Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Én dag før forhandlingsfristen kastet arbeidstakerorganisasjonene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kortene og brøt forhandlingene med staten mandag ettermiddag.

To uker etter at staten åpnet forhandlingene med å si at det ikke var noen friske lønnstillegg å gi nå, har de ikke kommet noen vei.

Nå må dermed Riksmekleren på banen for å finne en løsning. Meklingen starter 23. september, med frist 14. oktober.

– Staten må ta ansvaret

LO Stat-leder Egil André Aas sier staten ikke har vært interessert i å forhandle i dette hovedoppgjøret, og legger ikke skjul på at han er skuffet.

– Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi var villig til å finne en løsning hvor vi hensyntar den spesielle situasjonen i landet, og norsk arbeidsliv er i under pandemien. Men vi møtte en motpart som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, sier Aas i en pressemelding.

Aas forteller at «nulltilbudet» fra staten ikke har forandret seg etter to uker med forhandlinger.

– De har rett og slett låst seg. Og da var det heller ikke noe poeng å forhandle videre. Det er svært sjeldent at vi bryter forhandlinger før fristen, men denne gangen måtte det til, sier Aas.

Mistenker strenge politiske føringer

LO Stat er fremdeles ikke enig med staten i at fjorårets overheng og anslaget på glidning for i år til sammen blir like mye som frontfagsramma.

– Staten mener at fjorårets oppgjør har spist opp muligheten for et tillegg i år. Det er vi uenig i, sier LO Stat-lederen.

Aas mener det er tydelig at statens personaldirektør har et veldig begrenset handlingsrom fra politisk ledelse, noe han mener er uklokt.

– Regjeringen har invitert til dugnad. Og de statsansatte har stilt opp. Vi er klar over at vi er i en spesiell situasjon i Norge, med mye usikkerhet, spesielt i privat sektor. Men det har vi også tatt hensyn til i våre krav. Uten å få gehør.

Ifølge Aas har staten også forsøkt å svekke andre opparbeidede rettigheter.

– Derfor må vi til Riksmekleren for å få hjelp. Vi tvinges til å bruke tid på en mekling der vi kunne ha brukt tiden på andre ting, sier Aas.

Håper på konstruktiv mekling

Aas innrømmer at han allerede ved åpningen tenkte at dette ville bli tøft, da han så statens åpningskrav om at pengene allerede var brukt opp.

– Med en slik inngang, låste staten seg før vi var i gang. Vi mener det er handlingsrom, uten å gå på bekostning av frontfaget. Vi ønsker å diskutere mulighetene, men vi kom ikke så langt, sier Aas.

Han sier et nulloppgjør ikke hadde vært mulig å akseptere.

– Vi har vært løsningsorientert, og det skal vi være hele veien. Men vi kan ikke signere på en enighet for enhver pris. Og vi har ikke kommet med ublu krav, altså, fastslår han.

Aas sier det også var lite gehør å få på de andra kravene også. At det skal bli mye enklere å bli enig hos Riksmekleren tror ikke Aas noe på. Men han mener alle partene har et ansvar for å prøve det de kan.

– Jeg vil ikke spekulere i hvordan meklinga blir. Jeg håper på bevegelse og konstruktive partner. Det fortjener de ansatte i staten og de andre i samfunnet, sier Aas.

Regjeringen: – Forstår de synes det er krevende

I en pressemelding uttaler kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) at han hadde håpt at de kunne finne fram til en forhandlingsløsning.

Astrup fastholder at frontfagsramma er brukt opp gjennom glidning, overheng og en pensjonskostnad.

– Jeg har forståelse for at hovedsammenslutningene synes dette er krevende. Samtidig er det svært viktig for staten å respektere frontfaget, og å sikre arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Dette gjelder spesielt i den krevende og spesielle situasjonen vi er i med tanke på koronapandemien og de utfordringene den har gitt oss, sier han.

NTL-leder Kjersti Barsok deler Aas' skuffelse.

– Vi gikk inn i årets oppgjør fullt klar over den vanskelige situasjonen samfunnet er oppe i. Men vi forventer at det føres reelle forhandlinger fra statens side, og det er skuffende å se at staten ikke har noe å forhandle med, sier Barsok til NTLs hjemmeside.

Hun konstaterer at de var langt unna noen enighet med staten.

– Vi var ikke i nærheten av en forhandlingsløsning vi kunne akseptere. Nå skal vi forberede oss på mekling, sier hun.