Etter 20 år som ordfører i Trondheim logger Rita Ottervik av

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tri Nguyen Dinh (foto)

Hennes første barndomsminne er fisketurer med farfar og katten.

– Jeg har vokst opp på bygda, og det har nok preget meg, sier hun.

Rita Ottervik vokste opp i havgapet på Kvenvær på Hitra, sammen med to søsken. Dette var lenge før den første barnehagen ble bygd.

Som 18-åring flyttet hun til Trondheim for å studere. Forberedende, eller examen philosophicum, var første fag. Det ble ikke mange flere, for hun ble raskt «tatt av politikken».

Ottervik ble også tatt av kjærligheten til Ap-politiker Tore Nordseth. De har vært gift siden året før hun ble ordfører.

Sløyd vakte engasjementet

Kjønnsbalanse ble hun opptatt av allerede på barneskolen på Kvenvær. Guttene hadde sløyd, mens jentene måtte ha håndarbeid. Det syntes hun var urettferdig, og det ga en slags politisk oppvåkning.

– Mor sa at vi ikke fikk klage på noen ting, om vi ikke selv engasjerte oss. Så da begynte jeg å engasjere meg i likestillingsarbeid og meldte meg inn i AUF.

Etter hvert ble hun sugd inn i lokalpolitikken og fagforeningen. Gjennom jobber i Domus Interiør og på City Syd i Trondheim, ble hun med i LO-forbundet Handel og Kontor (HK), der hun fortsatt er medlem.  

Ottervik var generalsekretær i AUF fra 1992 til 1996 og politisk rådgiver for Thorbjørn Jagland da han var statsminister i 1996–97.

I 1999 ble hun med i Trondheim bystyre. Og i 2003 ble den ihuga Rosenborg-tilhengeren valgt til ordfører i hjembyen.

Tøft etter 22. juli

En av de tyngste dagene i Otterviks liv som ordfører var 22. juli 2011. Familien hennes hadde akkurat kommet hjem fra ferie da TV-innslagene om bomben i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya begynte å rulle over skjermen.

– Jeg tekstet med AUF-eren Renate Tårnes, som satt innelåst på et toalett mens skytingen pågikk. Vi satte krisestab i kommunen, for vi visste da at det var over 50 ungdommer på ungdomsleiren fra Trøndelag, og sammen med AUF og partikontoret jobbet vi på spreng. Jeg er en sånn person som når en krise oppstår, blir veldig praktisk i hodet. Det er timer og minner som har brent seg fast, forteller hun mens øynene blir våte.

Det er fortsatt vanskelig å prate om den følelsesbølgen som skyllet over henne i dagene som fulgte etter angrepet mot sjela til alt hun står for. Hun tar en pause før hun deler flere minner.

– Jeg kjente mange som var der og kom hjem. Og jeg kjente mange som gikk bort. Den første som ble drept på Utøya, var Monica Bøsei, også kalt «Mor Utøya». Hun var en god venn, og jeg bodde hos henne i Oslo i en periode, forteller hun stille.

Det er mange hun savner og aldri vil glemme. 

Ottervik er glad for at Utøya nå har blitt et sted mange skoleklasser reiser til for demokratiopplæring.

– Vi i Trondheim sender også mange dit, og det er så viktig, sier hun.

Tri Nguyen Dinh

Ottervik er bekymret for de mørkeblå høyrestrømningene som herjer i Europa, og som truer både sosialdemokratiet og, ikke minst, demokratiet.

Står i stormene

Rita Ottervik er sosialdemokrat i sjela og aldri stemt på andre enn Arbeiderpartiet. Likevel er hun godt likt og respektert av sine politiske motstandere for å være en ryddig ordfører.

Hun er en synlig ordfører, som liker å delta på både små og store arrangement i kommunen. Men hun er også kjent for å være direkte i sine synspunkt, både om eksterne og interne saker i eget parti.

– Hvordan har du selv taklet kritikk og indre uro i Arbeiderpartiet?

– Mye mediekjør og negative oppslag påvirker alle som er politisk aktive. Det tar mye energi og er ødeleggende både for partiet og for hver av oss som gjør en jobb. I en periode måtte jeg fokusere enda sterkere på jobben som ordfører i Trondheim, og bare det, innrømmer hun.

Etableringen av Nidaros sosialdemokratiske forum, med Trond Giske som leder, har vakt oppsikt langt utover Trondheim.

– Hva slags forhold har du til Trond Giske i dag?

– Giske og jeg var aktive sammen på 80- og 90-tallet, men etter at han flyttet til Oslo, har det blitt mindre kontakt. Nå møtes vi en del i partisammenheng når han er i Trøndelag. Men han reiser raskt hjem siden han er blitt småbarnsfar igjen, sier hun.

Når det gjelder partilaget til Giske, synes den avtroppende ordføreren at dette bare er positivt, da det har bidratt til mange flere aktive Ap-folk i valgkampen.

– Jeg synes de får til mye bra. Blant annet var det mange fine aktiviteter under Tranmæl-konferansen i fjor. Både de og AUF har rekruttert mange nye, aktive medlemmer. Vi trenger flere. Jeg mener Ap er i fremmarsj nå og håper det blir Emil som overtar etter meg, sier hun og viser til Aps ordførerkandidat i byen, Emil Raaen.

Stor oppgave

Enorme utfordringer møtte Rita Ottervik da hun overtok ordførerrollen i trønderhovedstaden i 2003.

Blant annet hadde VG et stort oppslag om skoler i Norge som hadde råtnet på rot, med bilder av 16–17 skoler som ikke var godkjent etter helselovgivninga.

Ikke alle var stengt, men alle hadde mangler, og flere hadde avstengte arealer.

– For meg var det viktig å ta tak i dette med det samme, forteller hun.

Sammen med fagbevegelsen og mange faglige kandidater hadde hun gått til valg på bedre offentlige tjenester til innbyggerne. Men innimellom innrømmer hun det har vært krevende å få kommuneøkonomien til å henge sammen.

– Den største utfordringen for en ordfører, er nok å takle trange økonomiske tider, og å ha en stabil, balansert økonomi, slik at vi ikke må kutte antall ansatte, sier hun. Og legger til at finanskrisa var spesielt tøff.

Men Ottervik er samtidig glad for at de klarte å åpne og bygge mange nye barnehager, skoler og sykehjem på hennes vakt.

– Det beste er når vi åpner nye skoler og møter de som skal bruke dem.

Et øyeblikk hun fortsatt husker, var da hun spurte elevrådslederen på Sverresborg skole hva han likte best ved den nye skolen. Han svarte at lærerne var blitt så glade, og at da blir de flinkere til å lære fra seg ting, noe som er bra også for elevene.

– Dette var klokt sagt og noe jeg har tatt med meg videre, sier Ottervik.

Fagbevegelsens støtte og samarbeid har vært helt avgjørende, understreker hun.

På sitt beste hadde Ap i Trondheim en oppslutning på godt over 40 prosent.

– Vi klarte å få støtte i befolkningen for at eiendomsskatten de betalte, skulle gå til å bygge barnehager, skoler og eldrehjem. Vi var veldig tydelig på dette, og innbyggerne ser at de får det vi lovte. Det er god fordelingspolitikk, sier hun.

Oslo: Ordfører Marianne Borgen (SV) trer av: – Men engasjementet pensjonerer seg ikke