FHI-ansatte har allerede 19.000 overtidstimer i år. Midt i stormen står kutt-bekjemper Marc Gayorfar

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Rebell. Kunstner. Tallknuser. Biologinerd. Han kan passe til et utall merkelapper. Ved første øyekast ser 54-åringen ut som han er på vei ut på ekspedisjon under fjerne himmelstrøk, i sin ustrøkne, hvite skjorte og kakifargede shorts. Så gestikulerer han engasjert om fotball, krøllene danser på hodet, og man har plutselig fornemmelsen av å sitte ansikt til ansikt med Liverpools Mohammed Salah.

Vi er ikke de første som tenker i de baner, andre som har møtt Marc Gayorfar på fest, har spurt om å få ta bilder.

Hvem: Marc Gayorfar (54)
Hva: NTL-tillitsvalgt ved Folkehelseinstituttet
Hvorfor: Har kjempet mot nedbemanning og stått i koronastormen

TALLKNUSER: Når den tillitsvalgte ikke er fornøyd med tallene han får fra ledelsen og andre kilder, gjør han sine egne utregninger. På veggen bak ham er et av bildene han har malt.

Ole Palmstrøm

Hardt arbeidspress

Men akkurat nå er han mest interessant som mangeårig tillitsvalgt ved en statlig arbeidsplass som plutselig er på alles lepper. Koronasmitten har lagt et hardt press på mange av Gayorfars kolleger ved Folkehelseinstituttet (FHI). Allerede har en andel av de rundt 900 medarbeiderne notert seg for 19.000 overtidstimer.

– Hadde det ikke vært for en enorm innsats fra de ansatte, hadde vi aldri klart dette. FHI er en beredskapsorganisasjon, men det er på tide at man også ser på instituttet som en kriseorganisasjon. Covid-19 underbygger dette. Og det er ikke slik en kriseorganisasjon skal være; at du må ha et enormt antall overtidstimer for å håndtere situasjonen, sier Gayorfar.

Han synes det er merkelig hvis den sittende regjeringen slipper unna med dette, etter alle kuttene de har utsatt FHI for de siste årene.

Les også: Midt i krisa foreslår Heggelund (H) å doble kuttene i offentlig sektor. Slik forklarer han det

Færre på smittevern

All overtidsjobbingen har presset seg på bare få år etter at FHI nedbemannet over hele linja, inkludert på smittevernavdelingen. Til den NTL-tillitsvalgtes store frustrasjon.

Hans egne utregninger viser at det ble kuttet i alt 223 årsverk ved instituttet fra 2015 til 2018. 22 av disse var på fagområdet smittevern, der han selv tidligere jobbet med virus og influensa.

De tallene Gayorfar ikke får direkte fra ledelsen, bruker han mye tid på å regne ut selv. Foran seg på bordet legger han en rekke ark med håndskrevne utregninger.

– Her ser du hvordan statens totale utgifter har økt jevnt og trutt hvert år siden 2013, men også før det, uavhengig av politisk flertall. I helseforvaltningen derimot, som FHI er en del av, har det blitt kuttet kraftig de siste fem årene. Langt utover det som er et resultat av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Høie med øks

På det lille kontoret hans innerst i en trang korridor henger et stort maleri som illustrerer alt det han nå snakker om; en glisende Bent Høie (H) har kastet fra seg ostehøvelen og festet grepet om en øks. Med den hogger helseministeren en bloddryppende rift i et av byggene til FHI. På taket står fortvilte leger i hvite frakker.

Gayorfar malte bildet i 2017, rett etter at Venstre og KrF inngikk forlik med regjeringen om å kutte enda mer enn det som allerede var lagt inn i budsjettene.

– Akkurat dette bildet er mer morsomt enn seriøst, smiler han.

Vi mistenker at han snakker om måten å male på og ikke om selve budskapet.

KRITIKK SOM KARIKATUR: Da regjeringen i 2017 valgte å kutte ekstra mye i budsjettene til helseforvaltningen, svarte Marc Gayorfar med å male dette harselerende motivet, der Bent Høie har byttet ut ostehøvel med øks.

Ole Palmstrøm

Lite fritid

For å komme bort til maleriet, må vi forsere store hauger med sportsutstyr. Marc Gayorfar er også oppmann for instituttets bedriftsidrettslag i tennis og fotball. Fotballagets storhetstid noen år tilbake, er godt synlig øverst på bokhyllene, der flere svære pokaler støver ned.

– Selv om vi nå er mange flere ansatte enn da vi var på topp i idretten, er det dessverre ikke samme interesse for å delta. Etter hvert som vi er blitt spredt rundt på mange bygg, er vi ikke en like sammensveiset gjeng.

I tillegg til rollene som tillitsvalgt og oppmann, har Gayorfar fortsatt en jobb å gjøre som seniorrådgiver i område for psykisk helse. Han bruker mesteparten av sitt fulle årsverk på arbeidet som hovedtillitsvalgt, men anslår at den totale innsatsen ligger på halvannen stilling.

Med slike arbeidsdager er det greit å kunne spasere mellom jobben og leiligheten i Ullevål hageby, der han holder hus med samboer, to egne barn og et bonusbarn i alderen 12 til 16 år.

Les også: FHI kan mer enn å bekjempe dødelige virus. Her forsker de også på oppskriften for lykke

Flyktet fra revolusjon

Turen går langs Kirkeveien, en av hovedstadens mest trafikkerte ferdselsårer, som Marc Gayorfar sammenlikner med den franske paradegaten Champs-Élysées.

– Når jeg går her, møter jeg alltid noen kjente!

Referansen til Paris er ikke tilfeldig. Det var der familien til slutt endte opp da de flyktet fra Iran etter revolusjonen i 1979. Gayorfar var 13 år gammel og hadde levd et bekvemt liv med en far som var toppbyråkrat i kulturdepartementet. Han viser oss flere bilder på internett der faren er avbildet med landets siste sjah. Etter at sjahen ble styrtet av islamister, kunne man bli skutt for slike fotografier, så familien måtte brenne sine kopier, forteller han.

Familien på seks dro først til morens hjemland Tyrkia. Etter noen år fortsatte de til Paris, der Gayorfar gjorde seg ferdig med videregående. Så møtte han kjærligheten – og endte opp i Trondheim!

Han forteller med et lett snev av trøndersk tonefall om hvordan han måtte ta opp fag på voksenopplæringen før han kunne gå videre med studier. Først i datidens IT, EDB, deretter som bioingeniør og til slutt innen biologi. De avsluttende studiene skjedde i Oslo, for da hadde kjærligheten brakt ham sørover, og 1998 begynte han å jobbe på viruslaboratoriene ved Folkehelsa.

FLKTET FRA IRAN: Da Marc Gayorfar var 13 år gammel, måtte familien flykte fra Iran. Faren hadde en toppjobb i kulturdepartementet under sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. På nett finner han bilder av faren sammen med sjahen. Selv måtte familien brenne alle fotografier som viste en forbindelse.

Ole Palmstrøm

Leve av kunsten

Det lille han har av fritid, tilbringes helst på fotballbanen, på tennisbanen eller i loftsetasjen i Ullevål hageby.

– En litt oppskrytt del av byen, bemerker han tørt om området der store deler av den intellektuelle eliten har slått seg ned.

Men han har i hvert fall fått sitt eget atelier. Der står han med musikken på høyt volum og fyller store lerreter med fargerike fantasidyr, naturmotiver og portretter. Flere ganger har bildene vært stilt ut på gallerier, og han har fått godt betalt for dem. Så bra har det gått i perioder, at han har lurt på om han ikke heller skal satse for fullt på kunsten.

Aller sterkest var den tanken for noen år siden, da FHI skulle nedbemanne. Adm.dir. Camilla Stoltenberg la fram en liste med 38 overtallige. NTLs tillitsvalgte syntes det var en forunderlig overvekt av innvandrere, noen av dem enslige mødre, samt eldre på listen.

– Jeg fulgte dem i møtene med Camilla. Hun er beintøff! De gråt, både menn og kvinner, alle sammen. Jeg hadde en opplevelse av at FHI-ledelsen plukket de svakeste.

Gayorfar klarte til slutt å redde et par stykker. Resten forlot FHI med solide sluttpakker.

– Jeg hadde forståelse for dilemmaet sjefen sto overfor. Politisk ledelse hadde som vanlig bedt henne om å løse uforenelige krav; levere på samfunnsoppdraget, nedbemanne på lovlig vis og samtidig forholde seg til budsjettkuttene. Men jeg syntes det var så dårlig gjort, både moralsk sett og samfunnsøkonomisk, å sette de med lavere kompetanse på den listen, for de tjente så lite. I den samme perioden oppbemannet vi, om enn i mindre grad. Dette er ikke bra for en bedrift med avtale om inkluderende arbeidsliv.

SE TILSVAR FRA CAMILLA STOLTENBERG I BUNNEN AV SAKEN.

ATELIER PÅ LOFTET: Her kan Marc Gayorfar leve seg bort fra hverdagen og inn i kunsten. De fleste bildene hans er fri fantasi, andre er inspirert av de store kunstnerne, som van Gogh.

Ole Palmstrøm

Ledelsen midt imot

Marc Gayorfar vurderte å si opp i protest, men sier at forbundskontoret til NTL frarådet ham på det sterkeste å gjøre det.

– De mente det ikke ville ha noen effekt. I tillegg var det viktig for medlemmene at jeg ble værende der for å hjelpe dem.

Han er altså fortsatt tillitsvalgt, på 15. året, og er stadig mindre redd for å tale ledelsen midt imot. Helst innenfor instituttets fire vegger, men han går også ut i media om det trengs. Økt antall lederstillinger ved instituttet parallelt med nedbemanningen av ansatte, er et av temaene som ikke har fått passere i stillhet. I hans øyne minner dette lite om avbyråkratisering.

– Når jeg vet at de ansatte stiller seg bak meg, er det min plikt å si fra. Uansett om Camilla Stoltenberg liker det eller ikke, må jeg bare tørre.

– Har hun sagt at hun ikke liker det?

– Nei, hun sier at hun setter pris på jobben jeg gjør som tillitsvalgt og at det er bra at jeg påpeker feil og mangler. Men det er en uriaspost, det føles veldig som David mot Goliat.

***

Camilla Stoltenberg svarer

Camilla Stoltenberg har fått lese uttalelsene om nedbemanningen og sier dette i et tilsvar:

– Jeg har en helt annen opplevelse av dette, nemlig at vi hadde godt samarbeid med de tillitsvalgte gjennom nedbemanningen. Det var krevende prosesser for oss alle, og selvsagt særlig for dem som ble overtallige. Utvelgelsen skjedde med utgangspunkt i bemanningsplaner og kriterier som var drøftet med de tillitsvalgte.