Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

Når det nye regjeringskvartalet tar imot de første departementene om kort tid, skal også en større omorganisering gjennomføres.

Med samlingen i nye bygg, følger det flere omorganiseringer.

Det skal etableres fellestjenester på fire områder som i dag stort sett er en integrert del av departementene: Servicetjenester, HR, forebyggende sikkerhet og informasjonsforvaltning.

De første ansatte skifter arbeidsgiver allerede 1. mars, men få uker før overføringen var det flere ansatte som ikke visste hvor de skulle jobbe.

Det skaper uro og bekymring, forteller Tore Syvert Haga som er hovedtillitsvalgt i NTL KDD (Kommunal- og distriktsdepartementet).

– De trives dessuten godt her, hvor de har stor bredde i arbeidsoppgavene. Framover er det en fare for at arbeidsdagen blir mer ensidig.

Tjenestene skal leveres av Departementenes Service- og sikkerhetssenter (DSS) og Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO), som allerede har bortimot 1000 ansatte, men skal vokse betraktelig de neste årene.

DSS og DIO har hovedkontor utenfor det nye kvartalet.

OMSTILLING: Tore Syvert Haga, hovedtillitsvalgt i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er bekymret for mer ensidige arbeidsoppgaver etter omorganiseringen.

Ole Palmstrøm

Mye uavklart rett før oppstart

Enheten for servicetjenester skal etter planen vært oppe og gå allerede 1. mars. Men noen uker før oppstart var mye fortsatt uavklart, forteller kasserer Geir Senum i NTL Sentralforvaltningen.

Ikke engang hvor mange som blir omfattet av den nye samlingen av tjenester, finnes det noen fasit på.

– Det er rett rundt hjørnet at folkene skal flyttes, primært til DSS. Det har gått veldig fort, og det er fremdeles et spørsmål om man får på plass alt som trengs for at det skal fungere bra, sier Senum, som sitter i den sentrale arbeidsgruppa for regjeringskvartalet.

Når det gjelder Servicetjenester, er det heller ikke avklart hvor alle skal sitte.

– Noen blir nok sittende igjen i departementet der de har vært ansatt, mens andre har fått plass på servicetorget, forteller Senum.

Etter at Servicetjenester er på plass, skal det samme skje med funksjoner innen blant annet HR, sikkerhet og informasjonsforvaltning.

Geir Senum, NTL Sentralforvaltningen.

Anders Hauge-Eltvik

Flytte flere ganger

En del av de som flytter inn i nytt regjeringskvartal denne våren, får knapt vent seg til de nye lokalene før de må ut igjen.

Marius Ringsrud i Klima- og miljødepartementet jobber med dokumentasjonsforvaltning og skal etter hvert inn i DIOs lokaler.

Men først skal han følge med fra Kongens gate til A-bygget i det nye kvartalet.

Der får han og kollegene kanskje jobbet et års tid, før ferden går videre til en foreløpig ukjent adresse.

Det eneste de har fått vite, er det blir sentralt i Oslo et sted.

– Vi ser ikke fram til å flytte inn og så ut igjen. Det har vært en kjempelang prosess, vi er slitne og utmattet, påpeker Ringsrud.

DIOs hovedkontor ligger i dag rett ved Oslo S. Men NTL-magasinet får ikke noe klart svar fra informasjonsavdelingen deres på hvem som eventuelt får kontorplass der.

Kritisk til prosessen

NTL har i lengre tid kritisert prosessene med omorganiseringen, som de mener mangler medbestemmelse.

Senest i desember sendte NTL en skarp klage til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Geir Senum i den sentrale arbeidsgruppen har selv kjent på det samme.

– Medbestemmelsen har ikke fungert. De tillitsvalgte har ikke vært involvert i drøfting på noe som har med innholdet i tjenestene å gjøre. Det har vært helt styrt av arbeidsgiver, sier han.

Senum mener arbeidsgruppen har hatt et for snevert ansvarsområde.

– Det er mange spørsmål av felles betydning som har blitt håndtert andre steder enn i denne gruppa, som skulle være muligheten for å ha medbestemmelse i felles spørsmål. Vi mener det bør etableres en ordning for slikt, sier han.

NTL ikke fornøyd

Forbundssekretær Anders Hellestveit i NTL er ikke fornøyd med prosessen så langt.

Han sier forbundets mål er å bedre medbestemmelsen framover.

– Det er trange tidsrammer, og vi har kommet skeivt ut fra hoppkanten. Men vi fortsetter å kjempe for reell innflytelse og best mulig utfall for våre medlemmer, sier han.

NTL er redd for at det blir store lønnsforskjeller mellom de ansatte på de nye arbeidsstedene.

– Det er fare for at folk som kommer fra ulike virksomheter, men som nå skal jobbe skulder ved skulder med de samme oppgavene, har helt ulike lønnsnivå, forteller han.

Forbundssekretæren mener dette må løses med en egen pott for å jevne ut slike forskjeller.

– Vi har ikke fått noen signaler på at det vil bli satt av penger til, selv om tariffavtalen i staten har en egen bestemmelse for nettopp slike grep ved omstilling, sier han.

Det hadde Hellestveit forventet, som et minimum:

– Når man tar en politisk beslutning som dette, vil det ha økonomiske konsekvenser. Da er det et tydelig ansvar for arbeidsgiversida å tilføre de midlene som trengs for at de ansatte skal få like gode lønns- og arbeidsvilkår, tordner han. 

Tempoet i prosessen er fortsatt en grunn til bekymring, mener han.

På et medlemsmøte to uker før de ansatte skulle starte hos sin nye arbeidsgiver, forteller Hellestveit at det fortsatt var full forvirring om hvilke oppgaver de skulle ha, hvem som skulle være deres nærmeste leder og hvor de skulle møte opp.

– Dette er ikke engang i tråd med minstekravene for staten ved omstillingsprosesser. For eksempel skal alle ha individuelle møter om hvor de skal plasseres, der de kan ha med en tillitsvalgt, sier han.

Anders Hellestveit, forbundssekretær i NTL.

Øystein Windstad