Frisk som en oppdrettsfisk: Her jobber forskerne for fiskevelferden

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Ivar Helge Matre titter smilende over kanten på et stort, rundt kar hvor 20 gyteklare laks svømmer omkring. De har levd hele sitt fireårige liv på Matre i Nordhordland. Om få uker er det paringstid, men i kontrollerte former.

– Hadde vi latt fiskene pare seg naturlig, ville det blitt rot. Vi ville ikke visst hvem som gjorde hva med hvem, sier senioringeniøren, som er plasstillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag.

ET HELT LIV: Ivar Helge Matre har jobbet med oppdrettsfisk siden 1982. De siste 28 årene ved Havforskningsinstituttet.

Eivind Senneset

Helt siden 1982 har Ivar Helge Matre jobbet med oppdrettsfisk. Han har sett hvordan næringen har vokst fra å være en biinntekt for innbyggerne langs kysten til å bli en lukrativ næring med store, nasjonale og internasjonale selskaper. I fjor omsatte de for 71,7 milliarder, ifølge SSB.

Klimaløsere: Roger og Per-Kristian lager slam av fiskeavfall. Det er gull verd for bønder og busser

Men hvordan kan vi vite at fisk i fangenskap har det bra? Hva skal til for å skape et godt fiskeliv i karene og ute i merdene? Det er noen av spørsmålene Ivar Helge Matre og kollegene ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre prøver å finne svar på.

SEKS MÅNEDER GAMMEL: Dette er en smolt, en laks som har levd hele sitt liv i ferskvann og som snart skal settes ut i saltvann.

Eivind Senneset

Forsker på skjelltap

– 21,6 centimeter og 107,6 gram.

Den svenske forskeren Jonatan Nilsson måler, veier og sjekker ID-merkene på hver eneste laks. Sammen med resten av dyrevelferdsteamet undersøker han hva som skjer når laksen mister skjell.

– Fiskene mister skjell under behandling i oppdrettsnæringen. Vi vet ikke hvor skadelig det er, sier Nilsson.

Fiskeforskning: Overingeniør Tone Vågseth tar bilder av hver eneste laks før Jonatan Nilsson skraper vekk skjell. I ukene som kommer skal de sjekke om skjelltapet påvirker laksens vekst, ionebalanse og eventuelt dødelighet.

Eivind Senneset

Et relativt stort problem i fiskeoppdrett – alt etter hvem man spør – er lakselus. En måte å kvitte seg med parasittene på, er å la fisken svømme gjennom en pumpe, men det fører også til at skjellene faller av. Hvordan takler egentlig laksen behandlingen?

– Vi skal undersøke om laksen reagerer ulikt om vi skraper vekk 0, 5, 10 eller 20 prosent av skjellene, sier Nilsson.

Laksen på vekta ser farlig slapp ut. Forskeren er kjapt ute med å understreke at fisken er bedøvet, og at de har tillatelse fra Mattilsynet til å utføre forsøkene.

Når undersøkelsene er gjennomført, vil Havforskningsinstituttet sende sine råd til Nærings- og fiskeridepartementet, som står fritt til å endre regelverket for oppdrettsnæringen.

PRESISJON: Forsker Angelico Madaro fra ­Sør-Italia henter opp en smolt. Det er en fisk som bare har levd i ferskvann. Snart starter livet i sjøen, og da gjennomgår fisken store endringer for å tilpasse seg livet i saltvann.

Eivind Senneset

Vil gi laksen luft under vann

Arbeidshverdagen til forskerne, teknikerne og lærlingene ved forskningsstasjonen er variert. Noen dager tilbringes innendørs med å loggføre fiskenes atferd og velferd. Andre dager må de kle på seg vindtette heldresser, redningsvester og regnklær for å dra ut på merdene i all slags vær.

For senioringeniør Jan Olav Fosse er det mest av det siste. Han er driftsleder sjø og ansvarlig for at forskernes ønsker lar seg gjennomføre.

PRØVER FISKELYKKEN: Jan Olav Fosse (i midten) kjøper sjelden fisk i butikken. Han spiser både laks fra anlegget og fisker etter kveite eller torsk utenfor innhegningene.

Eivind Senneset

Merdene ligger ute i Masfjorden, en fem minutters biltur fra forskningsstasjonen. På alle kanter stuper bratte fjell ned i vannet. Litt blå himmel skimtes innimellom det lave skydekket. Det yrer og regner om hverandre. Men Fosse og kollegene bryr seg ikke om det våte været. De er i gang med et nytt eksperiment som de kaller bobleforsøket.

– Laks må ha luft for å fylle svømmeblæren og slik sikre balansert oppdrift, til syvende og sist for å overleve. Hvordan fisken skal få luft, er noe vi har forsket på i årevis. Nå skal vi teste ut om laksen klarer å ta til seg luft fra små luftbobler som vi slipper ut langt der nede, sier driftslederen.

STUDENT: Lars-Thomas Larsen teiper igjen et hull på slangen som skal slippe ut luft. Han studere ved Universitetet i Bergen og tar mastergrad på bobleprosjektet.

Eivind Senneset

Oppdrettsfisken bør leve på en viss dybde for å unngå å bli angrepet av lakselus, som ikke liker seg på dypt vann.

Fosse har manøvrert katamaranen MS Salma bort til en av merdene, titter ut av vinduet i styrehuset og legger til. Etterpå heiser han opp en stor not som aller mest ligner et fiskegarn. Ingeniøren Velimir Nola står klar med en stor nål i hardplast og kraftig tråd. Han skal sy taknettet sammen med noten langs kanten av merdene. Deretter senkes det ned for å hindre at fiskene svømmer til overflaten.

– Dette er et innovasjonsprosjekt. Om vi lykkes med luftboblene, vil det forenkle mye for næringen, sier Fosse.

Undersøker: Tom Einar Andreassen (f.v.) og Jan Olav Fosse leter etter et hull i noten som må tettes. Det gjøres på gamlemåten, men nål og tråd.

Eivind Senneset