Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Prorektor for utdanning ved Storbyuniversitetet OsloMet, Nina Waaler, nevner raskt disse temaene når vi spør henne om behovene i arbeidslivet framover.

– Vi lever i en sammensatt verden. De som tar utdanning, bør skjønne dynamikken i et urbant samfunn med et mangfold av mennesker. I tillegg må de kunne se teknologiens muligheter, utdyper hun.

Temaene hun nevner, inngår i signaturemnene ved hennes eget universitet. Waaler tror at kunnskap om disse områdene vil gi et konkurransefortrinn når de ferdige kandidatene søker på en jobb.

Selv har hun en helsefaglig bakgrunn og en doktorgrad om eldre og trening før hun ble dekan i 2007 og prorektor i 2015.

– Jeg er glad for at alle partene i arbeidslivet nå mener det er behov for kompetanseøkning blant arbeidstakerne og synes det er spennende og viktig å kunne tilby et relevant utdanningsløp til framtidens arbeidsliv, sier prorektoren.

Fyller på: Fengselsbetjent Petter (36) studerer på si: – Det føles ikke like trygt å være statlig ansatt lenger

Mange må tenke nytt

Ved Handelshøyskolen BI ser rektor Inge Jan Henjesand tegn til at flere arbeidsgivere nå legger til rette for at ansatte kan studere ved siden av jobb.

– Med raske konjunkturendringer har mange blitt tvunget til å tenke nytt. Pandemien har skapt store endringer på kort tid og økt behovet for ny kompetanse, sier Henjesand.

LÆRE HELE LIVET: Inge Jan Henjesand mener livslang læring er viktig for at flere mennesker skal stå lengre i arbeidslivet.

Alf Ragnar Olsen

Selv drømte han om å bli arkitekt, men tok en doktorgrad i markedsføring og ble fanget opp i lederstillinger i stedet.

– Vi deler regjeringens ambisjon om at ingen arbeidstakere skal gå ut på dato fordi de mangler kompetanse. Vi er også enige i at økt satsing på livslang læring er en forutsetning for å lykkes med å ha flere stående i arbeid, og for å tette gapet mellom hva arbeidslivet kommer til å trenge og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har, sier han.

For å lykkes med dette, mener han nøkkelen ligger i trepartsmodellen som allerede har gitt god uttelling.

– Vi kan vi takke partene i arbeidslivet for de betydelige investeringer og tiltak som er gjort for å øke kompetansen til arbeidstakere i en situasjon med oppsigelser og permitteringer. Jeg vil gi ekstra honnør til regjeringen for å videreføre og forsterke ordningene som ble etablert for å møte covid-19-utfordringene, sier han.

Livslang læring

Regjeringen har ønsket at utdanningssystemet skal åpne mer opp for livslang læring og kom i fjor med et forslag til kompetansereform. LO er positiv til en slik reform, men mente regjeringens forslag var lite forpliktende.

Les også: Flertall for kompetansereform – trass i uenigheter

LO-sekretær Trude Tinnlund viste til at Norge allerede har et stort kompetanseetterslep, der rundt 600.000 voksne står uten fullført videregående opplæring og mange har svake grunnleggende ferdigheter.

Etter en debatt i Stortinget, der det ble lagt til en rekke forslag til tiltak, ble meldingen vedtatt. Blant annet ble regjeringen bedt om å opprette bransjeprogram for olje- og gassindustrien og legge fram et forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler.

Store endringer i arbeidslivet

Ikke minst har ny teknologi endret måten vi jobber og lever på. Teknolog Silvija Seres skriver i sin bok «Digital Dugnad» at utviklingen i teknologien bringer med seg mange samfunnsendringer; ikke over natten, men over noen få år.

Seres skriver videre at den fjerde industrielle revolusjon er her. For å være i stand til å forstå hva som skjer, trenger vi mer kompetanse.

På NHOs digitale årskonferanse i januar i år var evnen til å lære hele livet og digital kompetanse et gjennomgående tema. NHO har en målsetting om at det skal skapes 250 000 arbeidsplasser i privat sektor før 2030.

Arbeidsgiverorganisasjonen mener kompetanse til å ta i bruk digitale verktøy og ny teknologi har vært svært viktig for å håndtere koronakrisen. Og at denne kunnskapen også blir viktig framover for å skape vekst og produktivitet.

Telenor-sjef Sigve Brekke understreket at dette kompetansebehovet ikke ene og alene kan fylles av flere studieplasser, men at vi også trenger å løfte hele arbeidsstokken i Norge.

Les også: Teknolog Seres mener staten må tilrettelegge for framtidens næringer: – Hele grunnlaget for velferdssamfunnet er i endring

Korte læremoduler

I 2020 fikk BI øremerkede midler fra myndighetene for å lage kurs for arbeidstakere som har blitt rammet av koronakrisen. I tillegg har utdanningsinstitusjonen i samarbeid med næringslivspartnere tilbudt nettbaserte kurs til permitterte og arbeidsledige.

– Den første runden med kurs i vår ble raskt fulltegnet. Nye kursserier med oppstart i vår begynner allerede å fylles opp, sier Inge Jan Henjesand.

Rektoren ser at folk med utdanning ofte kommer tilbake for påfyll, men de har også folk som kommer med realkompetanse fra arbeidslivet som kanskje ikke er opptatt av studiepoeng, men mer å fylle på egen kompetanse. BI har avtale med flere LO-forbund og prøver å skreddersy opplegg for deres medlemmer som kan være relevant og nyttig for å utvikle seg i jobben.

Undervisningen foregår nå kun digitalt i form av webinarer, opptak, podkast og video.

Ifølge Henjesand viser mange arbeidstakere stor interesse for tilpassede og fleksible opplæringstilbud, og det ser ut som arbeidsgivere legger til rette for at flere kan studere ved siden av jobb.

– Det er økt behov for omstilling. Dette gjenspeiles også i årets søkertall, sier han.