JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Det føles ikke like trygt å være statlig ansatt lenger, sier fengselsbetjent Petter Bekkestad. 36-åringen har derfor satset  på studier ved siden av jobben.

– Det føles ikke like trygt å være statlig ansatt lenger, sier fengselsbetjent Petter Bekkestad. 36-åringen har derfor satset på studier ved siden av jobben.

Ole Palmstrøm

Omstilling og videreutdanning:

Fengselsbetjent Petter (36) studerer på si: – Det føles ikke like trygt å være statlig ansatt lenger

Pandemien har satt fart på endringene i arbeidsmarkedet. Mange statlig ansatte må regne med å omstille seg framover.

nina.hanssen@lomedia.no

Petter Bekkestad har jobbet i kriminalomsorgen siden 2008 og trives godt i Halden fengsel. Men han vet ikke om han kommer til å forbli fengselsbetjent langt inn i framtiden, for han føler at det blir litt ensformig av og til.

Han har de siste årene blant annet gitt seg i kast med studier i ledelse og organisasjon ved Universitetet Sør-Øst-Norge i Drammen. Tidligere har den lokaltillitsvalgte fulgt toppskoleringen i LO Stat, som er et samarbeid med Universitetet i Bergen

– Studiene holder meg oppdatert, og jeg kjenner det er moro når man kan bruke det man har lært i praksis, blant annet gjennom tillitsvalgtarbeidet. Jeg håper dette gir meg flere bein å stå på i framtiden, sier han.

Les også: Her er kompetansen som skal til for å ruste arbeidsplassene for framtida, ifølge BI og OsloMet

Ruste seg til omstilling

Og her tenker han helt riktig, mener rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI.

– Pandemien har skapt store endringer i arbeidsmarkedet på kort tid og økt behovet for at arbeidstakerne ruster seg til omstilling, påpekter Henjesand.

Regjeringen er inne på samme spor. Da den la fram kompetansereformen i 2020, sa statsminister Erna Solberg (H) at målet var å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Regjeringen ønsket at utdanningssystemet skulle åpne mer opp for livslang læring og sendte forslaget ut på høring.

LO var raskt ute og sa at det var positivt med en slik reform, men mente regjeringens forslag var lite forpliktende. Blant annet etterlyste LO-sekretær Trude Tinnlund en mer langsiktig opptrappingsplan for livslang læring og en trepartsfinansiert kompetansepott i 2020.

Saken fortsetter under bildet.

SULTEN PÅ KUNNSKAP: Susanne Cordt-Hansen (48) har mange år igjen i arbeidslivet og håper en master i offentlig ledelse og styring vil gi henne interessante arbeidsoppgaver.

SULTEN PÅ KUNNSKAP: Susanne Cordt-Hansen (48) har mange år igjen i arbeidslivet og håper en master i offentlig ledelse og styring vil gi henne interessante arbeidsoppgaver.

Ole Palmstrøm

Bruke tiden med hjemmekontor

Som et ledd i arbeidet med å skaffe ny kompetanse, fikk BI i fjor øremerkede midler for å lage kurs for arbeidstakere som har blitt rammet av koronakrisen.

Susanne Cordt-Hansen (48) anbefaler alle å bruke denne spesielle tiden til å skaffe seg ny kunnskap, uansett om de er direkte rammet eller ikke.

Selv fullførte hun en bachelorgrad i ledelse ved BI mens hun jobbet i Statens vegvesen. I april i fjor, midt under pandemien, begynte hun i ny jobb som seniorrådgiver i Tolletaten i Oslo.

Nå fyller hun på med en master i offentlig ledelse og styring.

– Jeg vil være forberedt for å kunne stå lenge i arbeidslivet og ha en spennende arbeidshverdag, sier hun.

Cordt-Hansen bor i Nordre Follo, et stykke utenfor Oslo, med mann, to barn og hund. På best mulig måte prøver hun å utnytte det nye livet med hjemmekontor.

– Jeg sparer mye tid på å slippe reiser til og fra jobben i Oslo. På grunn av pandemien er også studiene blitt nettbaserte. Dette gir meg mulighet til å studere og få faglig påfyll ved siden av, smiler hun entusiastisk.

Hun legger ikke skjul på at mange kvelder og helger går med til studier.

Cordt-Hansen sier hun fortsatt er sulten på kunnskap.

– Jeg har tenkt mye på hva som kreves i det nye arbeidslivet. Nå vet jeg at svært mange velger å ta mer utdanning.

Les også: LO og NHO vil bekjempe krisen med kompetanse – krever satsing på fagskolene

26 Påfyll for nytt arbeidsliv Teknologi og pandemi er bare to faktorer som fører til et endret arbeidsliv. Susanne Cordt-Hansen er en av mange som fyller på med kompetanse for å være klar.

26 Påfyll for nytt arbeidsliv Teknologi og pandemi er bare to faktorer som fører til et endret arbeidsliv. Susanne Cordt-Hansen er en av mange som fyller på med kompetanse for å være klar.

Ole Palmstrøm

Stipend fra LO Stat

Da hun jobbet i Statens vegvesen opplevde hun at arbeidsgiveren var veldig opptatt av å gi merarbeiderne muligheter til å utvikle kompetansen sin.

– Da jeg selv meldte meg opp til videre studier, var det med det i tankene at jeg hadde minst 20 år igjen i arbeidslivet. Jeg hører altfor ofte at folk mener de må «lande» et sted rundt 50-årsalderen, for da blir muligheten for å få seg en ny jobb dårligere.

Studier kan være kostbare, derfor kom det godt med for Susanne Cordt-Hansen at hun ble innvilget studiestipend fra LO Stat.

– Jeg har studielån ved siden av, men de 6000 kronene fra LO Stat kommer godt med. Det er et lite supplement til en relativt stor kostnad, sier hun.

Hun har aldri angret på at hun har kombinert jobb og studier.

– Nå er jeg inne i et tre års løp, og jeg satser på å fullføre uten avbrudd.

Selv opplever Cordt-Hansen at mye av det hun lærer er direkte relevant for den jobben hun har i Tollvesenet. Akkurat nå holder hun på med en fordypning i kriseledelse, som en del av masteren i offentig ledelse og styring hun tar ved Høgskolen Innlandet.

Petter Bekkestad, fengselsbetjent i Halden Fengsel

Petter Bekkestad, fengselsbetjent i Halden Fengsel

Ole Palmstrøm

– Usikkerhet i etaten

Fengselsbetjent Petter Bekkestad (36) i Halden fengsel sier han ikke har noe klart mål med studiene. De gir heller ikke noe direkte utslag på lønnsutbetalingene. Motivasjonen er først og fremst faglig påfyll.

– Det er veldig moro! Særlig er det gøy å dele erfaringer med mange ulike personer fra ulike sektorer, slår han fast.

– Noen ganger får jeg også brukt kunnskapen gjennom rollen min som tillitsvalgt i det lokale laget av Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF)

Bekkestad har gjennom mange år sett at kriminalomsorgen er under stort press og at mange fengsel legges ned.

Les også: John (52) fant en ny mulighet da arbeidsplassen forsvant: – Det gjør godt å lære, og det gjør meg glad

– Nedleggelser skaper en del usikkerhet i etaten, sier han.

Usikkerheten han gikk og kjente på, gjorde at Bekkestad har startet på et utdanningsløp.

– Det handler om å utfordre seg selv på en ny måte. Jeg har jo lenge sett at unge arbeidstakere ikke lenger er så lojale som vår generasjon. De bytter oftere arbeidsplass og skaffer seg mer kompetanse og erfaring, sier han.

Investerer i kunnskap

Bekkestad tror det er lurt å fylle på med utdanning om man har stått i samme jobb i mange år.

– Jeg bor alene uten noen egen familie, så jeg har både tid, overskudd og ressurser til å investere i mer kunnskap nå, og det føles bra, sier han.

Målet hans er å stå lenge i arbeidslivet. Da kommer toppskoleringen i LO Stat, som er et samarbeid med Universitetet i Bergen, godt med. De tre kursene handler om forvaltningspolitikk og gir til sammen 60 studiepoeng.

Undervisningen er samlingsbasert i Bergen og på LOs studiesenter Sørmarka, utenfor Oslo. For å få støtte til å delta, må du høre hjemme under Hovedtariffavtalen i staten eller en overenskomst i Spekter og ha minimum ett års medlemskap i et LO-forbund.

Anbefaler påfyll

I tillegg studerer den vitebegjærlige fengselsbetjenten altså ledelse og organisasjon på bachelor-nivå.

Selv om han først og fremst har egenutvikling i tankene, hadde Bekkestad gjerne sett at videreutdanningen ble belønnet av den statlige arbeidergiveren.

– I andre yrker utløser nok en 3-årig bachelorgrad mer lønn og kanskje opprykk, men i kriminalomsorgen har man ikke en slik gulrot etter endt utdanningsløp.

Likevel anbefaler Bekkestad alle sine kolleger i kriminalomsorgen å kaste seg over studiene.

– For egen del tenker jeg det gjelder å ha is i magen og først og fremst ta med meg den nye kompetansen inn i jobben som fengselsbetjent og tillitsvalgt. I framtiden kan jeg kanskje også jobbe med HR i privat eller offentlig sektor, sier han.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss