Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Regionleder Ulf Lervik i LO Viken og Oslo og regiondirektør Nina Solli i NHO Viken og Oslo er klare i sitt budskap: Koronakrisen må takles ved å satse på kompetanseheving.

Her spiller fagskolene i regionen en avgjørende rolle. Men da må politikerne på både fylkes- og riksnivå kjenne sin besøkelsestid, og benytte muligheten vi nå står i, mener de.

Vinduet er åpent

– I disse dager sitter politikerne i Oslo og på Stortinget og diskuterer budsjett. Akkurat nå er vinduet åpent, og de har mulighet til å få på plass en skikkelig satsing på fagskolene, sier Solli.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 presset Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet regjeringen til å øke fagskolesatsingen med 1000 studieplasser. Siden den gang har frontfaget sikret ytterligere 600 plasser i industrifagskolen, men Lervik minner om at disse må holdes utenfor.

• Les også: Regjeringen foreslår 2100 flere studieplasser til yrkesfag: – For lite, mener FLT

– Vi driver ikke med nasjonalbudsjett når vi har tariffrevisjon, slår han fast.

Fagskolene er i en spesiell finansiell situasjon, ettersom de er fylkeskommunenes ansvar, men får penger fra staten.

– Derfor er man helt avhengig av hvordan fylkeskommunene prioriterer. Fagskolene er underfinansiert, og de har ikke de nødvendige midlene til å gjøre et godt og høyst nødvendig utviklingsarbeid, slår Solli fast.

• Fagskolene kan bli svaret for mange på koronakrisa

Skrikende behov

Mens skjevfordelingen mellom akademia og høyere yrkesfaglig utdanning øker også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, formelig skriker næringslivet etter fagskolekandidater.

– NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter melder at de ikke får tak i den kompetansen de har behov for. Åtte av ti bedrifter bruker tid og ressurser på kompetanseheving av de ansatte. Her er jo fagskolen helt avgjørende, sier Solli.

Hun viser til at de som går ut av fagskolen er fakturerbare fra dag én – altså at de kan gå rett fra skolebenken og løse bedriftenes oppgaver uten vesentlig mer opplæring.

– Hvilke andre studiemiljøer kan vise til noe sånt? spør hun.

– Fagskolekandidatene har en viktig basis ved at de aller fleste har bakgrunn som fagarbeidere. Dermed bygges det videre på kompetanse det virkelig er behov for. I den krisen vi står i nå, er fagskolen den trygge og sikre løsningen det bør satses på, utdyper Solli.

• Overkjører regjeringen: Ap, Sp og Frp sikrer historisk løft for fagskolene

Trygge og gode arbeidsplasser

For Lervik og LO er det to stikkord som gjelder for å skape trygge, gode og attraktive arbeidsplasser for fremtiden.

– Det er kompetanse og samarbeid. Trepartssamarbeidet er vi gode på både i Viken og i Oslo. Da gjenstår det å få på plass tilstrekkelig mulighet for kompetanseheving. Fortrinnet trepartssamarbeidet gir oss, er at det gjør oss til et av verdens mest omstillingsdyktige land. Benytter vi disse mulighetene nå, ligger alle muligheter åpne for å skape arbeidsplasser for fremtiden, mener Lervik.

Samtidig opplever han at den sittende regjeringen ikke følger opp det kompetanseløftet som ble presset fram av opposisjonen på Stortinget.

– Det er fortsatt behov for å minne om stortingsvedtaket som ligger bak. Jeg kan ikke se at regjeringen følger opp dette i forslaget til statsbudsjett for 2021, sier han.

• Stortinget vedtok å løfte fagskolene, men regjeringen har ikke satt av midler i statsbudsjettet

Næringslivet venter

– FrP-leder Siv Jensen har vært ute og sagt at vi må styrke og bevare de arbeidsplassene vi har. Da er fagskolen et av tiltakene som må benyttes. Dette står altså på blokka når regjeringen og FrP forhandler om neste års budsjett akkurat nå, og det er utrolig viktig for arbeidslivet, minner Solli om.

Lervik og Solli mener fagskolene må benyttes til å satse innen nye områder og til å skape utvikling.

– Samarbeidet med næringslivet er allerede på plass, og dermed er muligheten for å starte opp flere fagområder det er behov for til stede. Regjeringen har sagt at man vil vente på næringslivet, men næringslivet er allerede der og har vært der lenge. Det er reell satsing som må på plass, sier Lervik.

Han viser til at mange som allerede er, eller står i fare for å bli, ledige som følge av koronapandemien, har behov for både basiskompetanse og motivasjon.

– Karriereveiledning og kompetansekartlegging må til for at de skal komme videre, kanskje på sikt få seg et fagbrev og dermed kunne bli morgendagens fagskolekandidater, sier han.

Må satse på utvikling

Som nevnt mener Solli og Lervik det satses altfor lite på utvikling i fagskolene, og det skyldes manglende økonomisk støtte fra fylkene.

– Skal fagskolene kunne lage kurs basert på behovene som finnes i næringslivet, må det finnes investeringsmidler. Oslo har aldri satset på dette utviklingsarbeidet, men kun levert driftsmidler direkte fra staten til fagskolen. Men nå har de muligheten, ettersom budsjettforhandlingene fortsatt pågår, minner Solli om.

Hun mener at dersom man ønsker et sterkt miljø ved fagskolen i Oslo, må man vise det nå.

– Per i dag er denne fagskolen underfinansiert, både når det gjelder driftsressurser og utviklingsmidler, sier Solli.

Sammen ber LO og NHO i Viken om en ytterligere styrking av fagskolene, og at både regjeringen og fylkene tar dette på alvor.

– De bør se fagskolene som de juvelene de er, sier Solli og Lervik.

Støtte fra byråden

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), er helt enig i at fagskolen må styrkes. Hun forteller at byrådet har forpliktet seg til dette i byrådsplattformen.

– Før sommeren tildelte vi tre millioner kroner i utviklingsmidler til Fagskolen Oslo, for at de skal kunne svare på behov for kompetanse i en tid der veldig mange bedrifter og arbeidstakere opplever en krise. Fagskolene i Oslo fikk også midler til å opprette 244 ekstra studieplasser nå i høst, i den totale økningen på 1.500 nye plasser som Stortinget fikk forhandlet frem i sommer, forteller Hansen.

Samtidig er hun klar på at fagskolen også må styrkes når vi er tilbake til normalen, etter koronapandemien.

– Jeg overtok ansvaret for fagskolen i sommer, og har startet en prosess med å vurdere mål, prioriteringer og finansiering for denne sektoren sett fra fylkeskommunal side. I dette arbeidet vil jeg ha en dialog med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Fagskolene er viktig, så dette er et arbeid jeg ser frem til, understreker Hansen.