Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiet kom sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet til enighet om seks konkrete forslag til en kompetansereform.

– Arbeiderpartiet har i flere år jobbet for en kompetansereform. Nå tvinger vi regjeringen til handling og har utarbeidet seks konkrete forslag som faktisk fører til en kompetansereform for livslang læring, sa Torstein Tvedt Solberg (Ap) til FriFagbevegelse etter at vedtaket var et faktum.

Den største endringen kom innenfor fagskolene, et fellesbegrep om høyere yrkesfaglig utdanning.

Det noe uvanlige trekløveret av partier sikret flertall for et historisk løft for fagskolene, med en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.

Les også: Regjeringen foreslår 2100 flere studieplasser til yrkesfag: – For lite, mener FLT

Følger ikke opp

I forslaget til statsbudsjett for 2021 sier imidlertid regjeringen et foreløpig takk for sist. Der er det kun en videreføring av samme antall plasser og tiltakspakkene som har kommet inn.

Regjeringen viderefører bevilgningen til 1600 plasser, og setter inn 500 nye plasser for bransjeprogram innen industrifag. Det siste er et direkte resultat av forhandlingene om frontfaget.

Frontfagsplassene er ikke en del av vedtaket om 1000 nye plasser vedtatt av Stortinget.

Aps utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, mener det er arrogant og provoserende at Høyre-regjeringen fortsetter å motarbeide fagskolene og vedtaket i Stortinget.

– En forpliktende opptrapping av fagskoleplasser er helt avgjørende for å kunne bygge opp nye relevante fagskoletilbud over hele landet, mener Solberg.

– Det regjeringen gjør nå, stikker kjepper i hjulene til alle fagskoler som nå har planlagt nye spennende relevante tilbud. Sikkerheten som ligger i opptrappingen, er det som gir fagskolene rom for å satse framover, legger han til.

Utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit K. Strand, er skuffet over at regjeringa ikke følger opp et krystallklart vedtak i Stortinget om opptrapping av antall fagskoleplasser

– Arbeidsfolk, bedrifter og næringer trenger kompetanseløftet fagskoler står klare for å gi, men fagskolene får ikke muligheten av regjeringa uten finansiering. Både når det gjelder fagskoler og livslang læring, burde regjeringen ha kommet med mer, sett opp imot søkning og situasjonen i næringslivet, sier hun til FriFagbevegelse.

Grunnen til at regjeringen ikke følger opp vedtaket, er at statsråden er bekymret for at det en så rask økning av antall plasser ikke vil ha god nok kvalitet. Regjeringen vil vente til man vet om fagskolesektoren er i stand til å bygge ut tilbudene så raskt som Stortinget legger opp til.

LO-sekretær Trude Tinnlund mener dette er en tynn begrunnelse og at argumentet ikke holder.

Må få ressurser

– Ingen kan planlegge noe som helst uten ressurser. Her må vi en forutsigbarhet. Da er vi avhengig av nok midler til å bygge ut i tråd med arbeidslivets behov, sier Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Stortinget har tidligere vedtatt å skape en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk utdanning.

– Fortsatt vil vi ligge på minussiden når det gjelder bevilgning av midler til fagskolene i forhold til YH-sektoren, mener Tinnlund.

Nå må LO sette sin lit til Fremskrittspartiet og forhandlingene om neste års statsbudsjett for å få opp antall plasser.

Arvid Ellingsen er leder i «Nasjonalt fagskoleråd» og håper Frp vil følge opp dette i forhandlingene.

– Regjeringen hevder at de ikke har god nok informasjon om opptrappingsbehovet, sier Arvid Ellingsen til FriFagbevegelse.

Han har imidlertid selv tatt flere telefoner og funnet det motsatte.

– Jeg tok en telefon til rektorer på offentlige fagskoler. Det var svært lett å få tak i den informasjonen som regjeringen mener de ikke hadde tilgang på. Alle sier at de har dokumenterte avtaler med arbeidslivet, og at det er derfor de ønsker å sette opp tilbudet, sier Ellingsen.