Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår Solberg-regjeringen en videreføring og opptrapping av 1600 studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning, opprettet i 2020. I tillegg foreslås det midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021. Samlet vil det si 2100 flere studieplasser, men bare 500 av dem er en økning fra 2020.

– Det er for lite, slår forbundsleder Ulf Madsen i FLT fast.

Til sammenligning foreslås det å øke utdanningskapasiteten ved universitet og høgskoler med om lag 5000 nye studieplasser.

– Dette viser at regjeringen ennå ikke har forstått betydningen av fagskoler for fremtidens arbeidsliv, sier Madsen.

Han synes det er underlig at skjevfordelingen mellom universitet og høgskoler og fagskoler bare fortsetter i samme takt.

– FLT håper Stortinget tråkker til og enten vrir midlene eller øker satsingen på fagskolene, sier forbundslederen.

• Så mye økte lønna til lederne i statlige selskap

Avgjørende for konkurransekraften

– Fagskolene blir avgjørende for Norges konkurransekraft framover. Skolene gir utdanning som direkte svarer til arbeidslivets behov for kompetanse, sier Madsen.

I dag er det om lag 18 000 fagskolestudenter i Norge, mens tilsvarende tall for høgskoler og universitet er 300 000.

– Det er etterspørsel etter studieplasser ved fagskolene, sier Madsen.

Forbundslederen minner om at antallet søkere til offentlige fagskoler har økt med mer enn 70 prosent i løpet av de seneste fire årene fram mot 2020.

Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en opptrappingsplan som gir vil gi om lag 100 000 fagskoleplasser i løpet av en tiårsperiode.

• Mye lest: Lisbeth og Hans Kristian fikk sparken etter påstått tyveri av to stoler

Må følge med på de sårbare

Før koronakrisen sto cirka 180 000 personer med nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidslivet. Krisen har økt dette tallet, men samtidig ført til at færre av disse er på tiltak.

– Det bekymrer oss, og regjeringen bør holde øye med utviklingen for de mest sårbare på arbeidsmarkedet, sier Madsen.

Regjeringen foreslår å bevilge 39 millioner mer til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er under halvparten av behovet, ifølge FLT-lederen.

– Når vi vet at åtte av ti mellom 18 og 25 år med utviklingshemming ikke har jobb, ser vi at dette er altfor lite, slår Madsen fast.

Forbundslederen mener det mest er snakk om fagre ord når Erna Solberg (H) snakker om ansettelse og oppfølging av mennesker med hull i CV-en.

– Jeg håper Stortinget vil bevilge mer penger til dette området, sier Madsen.

• Mye lest: May Bente mistet jobb og AFP: – Tragisk

Støtte fra NHO

Kenneth Stien er direktør for arbeid og inkludering i NHO Service og Handel. Han kunne også tenke seg en større satsing innen VTA-området.

– Det er positivt at opptrappingen til VTA-området fortsetter, selv om 39 millioner kroner ikke er veldig kraftfullt, sier Stien.

Han peker på at behovene er store, men også at regjeringen har levert bra på dette området over tid.

– Men opptrappingen må fortsette. De fleste utviklingshemmede står utenfor arbeidslivet. Her er VTA viktig. Men ikke bare for denne gruppen. Svært mange med uføretrygd har behov for gode, tilrettelagte arbeidstilbud. Det er god samfunnsøkonomi å øke innsatsen på dette, mener Stien.

NHO-direktøren ser det som positivt at antall tiltaksplasser ellers også øker. Her foreslås det en økning med 7000 plasser, tilsvarende 825 millioner kroner.

– Så vet vi ikke innretningen på disse plassene. Men uansett vil det medføre et mindre press på tiltakssystemet, sier Stien.

Hos NHO har man merket seg at personer med nedsatt arbeidsevne har mistet tilbud til fordel for korona-ledige.

– Dette må vi unngå, og derfor er denne økningen helt nødvendig. Den kommer i grevens tid, så får vi se om det er tilstrekkelig, avslutter Stien.

• En million nordmenn kan få høyere egenandel på behandlinger i helsevesenet