Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Den varme, solrike sommeren har fylt gatene og gitt nytt liv til utelivet – og salgsrekorder for bryggeriene.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som ikke skjuler sin kjærlighet til en tur på pub, har i lang tid kjempet for rettighetene til dem som skjenker øl, vin og drinker på norske utesteder.

I dag gir alkoholloven kommunene myndighet til å sette vilkår for skjenkebevillinger, men disse må være relevante og forholdsmessige.

Lønnskrav anses som utenfor lovens formål, som først og fremst handler om helse, orden og kontroll med alkoholomsetning.

Selv om serveringsbransjen har allmenngjort lønn, gis skjenkebevillinger ofte til bedrifter med sammensatte aktiviteter. Det kan være utfordrende å avgrense hvilke ansatte som omfattes av kravene.

Vil fjerne tvilen

Når Stortinget samles igjen etter valget, vil Rødt sørge for at all tvil rundt retten til å stille krav om allmenngjort lønn fjernes.

– Vi må få på plass et fungerende straffansvar knyttet til skjenkebevillingen. Ved søknad skal det legges frem dokumentasjon på at ansatte har minst allmenngjort lønn og får betalt for overtid, sier Kristjánsson.

– Dagens regler tar ikke alvorlig nok de lovbruddene som skjer på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet må også styrkes for å håndheve dette, mener han.

Et svart hull

I januar 2018 ble det innført lovpålagt minstelønn i bransjen etter krav fra Fellesforbundet.

Allmenngjort lønn er retten til en minstelønn og arbeidsvilkår fastsatt gjennom forskrift og gjelder alle arbeidstakere i en bestemt bransje – uavhengig av om de er fagorganiserte eller ikke. Overnatting, servering og catering er en av disse bransjene.

I 2019 kunne LOs sommerpatrulje avdekke at 49 prosent av de ansatte i hotell-, utesteds- og serveringsbransjen ikke får den lovpålagte minstelønnen.

Dette viser at bransjen ikke retter seg etter gjeldende lov og avtaleverk.

I 2019 vedtok flere kommuner, også borgerlig styrte, å stille krav om allmenngjort lønn ved tildeling av skjenkebevilling. Men ifølge Kristjánsson har dette utviklet seg til et «svart hull».

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan kommuner vektlegge allmenngjort tarifflønn dersom det har en alkoholpolitisk begrunnelse.

Dette stadfestet også daværende helseminister Ingvild Kjerkol i sitt svar på et skriftlig spørsmål fra Rødt-politikeren i 2023. Det er imidlertid ikke lov å kreve tariffavtale, da dette kan stride med organisasjonsfriheten.

Selv der retningslinjene finnes, praktiseres de likevel sjelden.

I Kristjánssons egen kommune, Stavanger, er skjenkekontrollene strenge – stearinlys i vinflasker har måtte fjernes, men arbeidsvilkår blir ikke sjekket.

Trenger juridisk avklaring

Som stortingspolitiker etterlyser Kristjánsson en politisk avklaring:

– Hvis det ikke er lovlig å knytte arbeidsforhold til skjenkebevilling, må alkoholloven rett og slett endres, mener han.

– Realiteten er at det er svært få steder med tariffavtale. Det er nettopp derfor allmenngjort minstelønn er så viktig, sier Kristjánsson.

Bransjen preges av høy turnover og små aktører, hvor eieren ofte er kompis med de ansatte.

– Nettopp derfor trengs sterkere regulering. Mange bareiere bryter reglene, kanskje uten å vite hva som kreves, sier han.

Solvakter og ansvar

LOs sommerpatrulje har avdekket solvakter, at ansatte ble sendt hjem uten lønn grunnet dårlig vær. Slike vakter forsterker behovet for bedre kontroll:

– Solvakter er ulovlige. Risikoen ved dårlig vær skal ikke bæres av ansatte – det er eierens ansvar. Har du ikke råd til å tåle regn, må du kanskje legge ned, sier han.

Ifølge Per Syversen, daglig leder i Fellesforbundets avdeling 10 i Oslo, handler dette om hvilken arbeidslivsmodell Norge vil ha.

Han mener intensjonene er gode, men veien dit er lang. EØS-retten og fri etableringsrett begrenser kommunenes mulighet til å stille krav som kan være konkurransevridende.

Syversen mener imidlertid at Norge må bruke handlingsrommet – akkurat som flere EU-land allerede gjør.

Og viser i den forbindelse til forbudet mot innleie i byggebransjen i Oslofjord-området som et eksempel på at det er handlingsrom i forskjellige bransjer sett opp imot EØS-avtalen.