Her sjekker Arbeidstilsynet at renholderen har det bra

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Frank Holtschlag (foto)

– Vi går varsomt fram og forklarer tydelig at vi er her for å sikre at de som arbeidstakere får riktig lønn og har gode arbeidsforhold. Vi informerer også at de vi fører tilsyn med, er deres arbeidsgivere. Vi må få tillit først.

Tilsynsinspektør Tove-Mette Rabbmo fra Arbeidstilsynet i Bodø, forklarer at det første møtet med renholderne er det viktigste.

Hun har reist ned til Oslo for å delta i felles aksjon med kollegaer fra andre avdelinger. 

Aksjonen er en del av en større nasjonal innsats mot sosial dumping og useriøse aktører i renholdsbransjen, som over tid har vist seg å være spesielt utsatt for utnyttelse og dårlige arbeidsforhold.

Diskre og forsiktige møter

Det er ikke så lett å se først at inspektørene er på jobb for Arbeidstilsynet. De beveger seg i små grupper og banker forsiktig på vinduer når de oppdager noen som gjør rent inne i en butikk eller restaurant.

Teamene har fått hvert sitt geografiske område, og målet er å dekke de fleste bydeler i Oslo i løpet av to arbeidsdager.

Oppdraget er klart: Sjekke lønns- og arbeidsvilkår for renholdere, og kontrollere HMS-kort og at virksomhetene har godkjenning fra Arbeidstilsynet, slik loven krever.

Tove-Mette Rabbmo.

Frank Holtschlag/nyebilder.no

Seniorrådgiver Kristin Velure Strøm fra Oslo koordinerer tilsynene med lønns- og arbeidsvilkår i renholdsbransjen og har i oppgave å holde oversikt over alle teamene og sørge for at de får støtte ved behov disse dagene.

Hun mener slike fellesaksjoner gir verdifull erfaringsutveksling mellom inspektører fra hele landet, og at det avdekkes mange brudd på regelverket.

– For oss er også veiledning til renholdere og synlighet ute på arbeidsplassene viktig. Vi vil vise at vi finnes og hva vi gjør, sier hun.

Ofte møter de folk som ikke kjenner til hvordan det norske arbeidslivet fungerer.

Mange renholdere kjenner ikke til hvilke rettigheter og plikter de har selv heller, så teamet har rustet seg godt med informasjonsbrosjyrer på flere språk og spørreskjema som de fyller ut.

Glad for tilsyn

Første stopp er en restaurant der Marianela Contoeras, opprinnelig fra Chile og med spansk nasjonalitet, møter oss med et smil.

Samtalen med Marianela flyter lett til tross for utfordringer med språket.

Når vi møter henne er hun på jobb for sin egen virksomhet, men hun jobber også for flere andre virksomheter. Der forteller hun at hun har fått god opplæring, lønn over minstesats for renholdsbransjen, og får dekket både klær og sko.

– Det er bra her og jeg er veldig glad for at Arbeidstilsynet kommer, sier hun.

Marianela Contoeras.

Frank Holtschlag/nyebilder.no

Men ikke alle vi møter er like åpne. Inspektør-jobben har preg av detektivarbeid, og de speider med våkent blikk etter bevegelser gjennom store og små vinduer i bedriftene.

Noen ganger må de se nærmere om det faktisk er folk der inne.

Målet er å ta en første samtale med renholdere som jobber her lenge før andre har stått opp. Så kan de følge opp med arbeidsgiver senere hvis det er ting de lurer på.

I denne aksjonen er det uvarslede tilsyn hvor målet er å komme i kontakt med mange renholdere som er planen.

På aksjonen i Oslo sentrum snakker de med over 80 renholdere.

Seriøsitet

Så åpnes en dør, og teamet slipper inn. Inspektørene sjekker arbeidskontrakter, arbeidstidsregistrering, lønnsslipper, HMS-kort og overtidsbetaling – alt for å sikre at loven følges. 

Det er ikke uvanlig å avdekke brudd, spesielt på arbeidsavtaler, registrering av arbeidstid og manglende HMS-kort, som er påbudt for alle i bransjen.

Teamleder Marijan Uhrliv har ansvar for fem renholdere i et kjøpesenter inspektørene besøker. Han er LO-organisert i Fellesforbundet og mener tilsynene er positive og nødvendige.

– Det er viktig å vise at vi støtter opp om seriøsitet, sier han, før han ringer sjefen for å sjekke at det er greit at vi snakker med renholderne her.

Det er et positivt svar.

– Men vær raske da vi har mye å gjøre i dag, sier han.

Frank Holtschlag/nyebilder.no

Uredd og ambisiøs

En av de som ikke er redd for å stikke seg fram er renholder Samuel Ephraim Malimingi (44) som opprinnelig er fra Kongo, men nå har jobbet mange år i Norge.

– Jeg jobbet mange år som renholder i ISS, men føler at Eir er mye bedre arbeidsgiver, sier han ærlig.

Her får han en god lønn, klær og sko og en større fleksibilitet.

– Jeg synes det er så bra at Arbeidstilsynet kommer og besøker renholdere. For det er mye rart og useriøse aktører i denne bransjen. Mange renholdere tør ikke stå på kravene sine heller og det er mange som er tause, sier han.

Han har vært i Norge i 25 år, er gift og har tre barn. Han brenner for at folk skal ha en lønn å leve av.

– Jeg har god lønn her, men jeg ser jo at de som driver firmaene tjener mye mer enn oss på gulvet. Derfor er målet mitt er å starte opp en egen servicebedrift innen kantine og andre områder, forteller han.

Renholder Samuel Ephraim og hans teamleder Marijan Uhrliv.

Frank Holtschlag/nyebilder.no

– Mange renholdere tør ikke stå opp for rettighetene sine, men vi bidrar mye til verdiskapingen, sier Malimingi.

Han er glad for besøket fra Arbeidstilsynet, og mener det er viktig for å rydde opp i en bransje der det fortsatt finnes useriøse aktører.

Felles innsats mot useriøsitet

Seniorrådgiver Kristin Velure Strøm forklarer at de i etterkant gjennomgår gjennom dokumentasjon fra arbeidsgiver som arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper.

De ser raskt at de har avdekket en del brudd, som for manglende HMS-kort, arbeidstidsbestemmelsene og manglende arbeidstøy. De avdekket også svart arbeid.

– Men vi har også truffet på virksomheter hvor alt er i orden. Det er også mange seriøse aktører i renholdsbransjen. I våre tilsyn retter vi oss særlig mot virksomheter hvor det er stor risiko for brudd på regelverket, forteller hun.

For Arbeidstilsynet handler dette om mer enn kontroll – det handler om å sikre et anstendig arbeidsliv for alle, også de som jobber når byen sover og kulda biter i Oslos gater.