REGNDUSJ: Inspirert av en reise til Amazonas, har gartner Anders Neergaard gjenskapt en regnskog i Victoriahuset. I tropiske skoger slynger ofte en plante seg rundt greinene til andre og lever på dem. Det kalles epifytter, og de mest vanlige i Neergaards hage er orkideer.
Ole Palmstrøm
Her slynger epifytten seg glad omkring: Bli med på spesialomvisning i Botanisk hage
Om vinteren går mange av plantene i Botanisk hage i Oslo i dvale, men det gjør ikke gartnerne. De har nok å holde fingrene i.
ole@lomedia.no
katharina@lomedia.no
Botanisk hage er noe så unikt som en publikumsmagnet av en forskningsinstitusjon. De siste 15-20 årene har arbeidsplassen til NTL-medlemmene Liv Aarvoll og Anders Neergaard blitt stadig mer populær. Besøkende kommer for å lukte på urter, hopper fra stein til stein i fjellhagen eller søke skyggen under et av de mange eldgamle løvtrærne.
Men Botanisk hage er så mye mer enn et rekreasjonsområde. I hagen og veksthusene vokser 5500 planteslag fra hele verden. De brukes til undervisning, formidling og forskning. Noen planter kan spises, andre brukes i medisin og noen til å lage tekstiler eller som fargestoffer.
– Vi har gratis frøbytte med andre botaniske hager i hele verden. Det er en måte å utvide samlingen vår på, sier Liv Aarvoll som har ansvaret for blant annet Urtehagen og Dufthagen.
HELBREDER: Noe av det første Liv Aarvoll planter ut om våren er stemorsblomst, også kalt natt og dag. Den brukes i folkemedisinen mot hudsykdommer, luftveiskatarr, kikhoste og som urindrivende middel.
Ole Palmstrøm
Anders Neergaard bruker aller mest tid i en jungel innomhus, gjerne i T-skjorte. Han dyrker eksotiske planter i et hett tropisk klima.
– Det beste med jobben er å følge et frø fra det fødes til det dør eller kanskje overlever meg, sier han.
SMAK AV VERDEN: Victoriahuset (til høyre) er Anders Neergaards arbeidsplass og bolig til verdens største vannlinje, victorialilja, som har gitt navn til veksthuset fra 1876. På 1800-tallet dro få mennesker utenlands. Å oppleve tropiske planter i Botanisk hage var en eksotisk «reise» i seg selv.
Ole Palmstrøm
EKSOTISK: Tungejuvel er en staude i ananasfamilien. Den tåler ikke temperaturer under 15 grader og kommer opprinnelig fra Sør-Amerika.
Ole Palmstrøm
Et levende laboratorium: I veksthagen til de tropiske plantene er det nesten alltid over 20 grader. Gartnerne skrur opp varmen og slipper inn mer lys når de vil få fart på plantene.
Ole Palmstrøm
FRA AUSTRALIA: Liv Aarvoll tar forsiktig i et dødt blad som har gitt navnet til dette eukalyptustreet. Det kalles spinning gum fordi visne blader spinner rundt den tynne greinen når vinden blåser.
Ole Palmstrøm
SPINNING Eucalyptus perriniana, eller spinning Gum stammer opprinnelig fra Australia. Om høsten løsner bladene og spinner rundt stilken når det blåser, derav navnet.
Ole Palmstrøm
SKAL BLI LIV: Hverdagene til Liv Aarvoll er variert. Om vinteren jobber hun med den nasjonale frøbanken. Det er frø av ville planter som oppbevares i en fryser til framtidig bruk og forskning. Samtidig forbereder hun årets plantesesong. Her er poser med frø fra andre botaniske hager rundt omkring i hele verden. De skal bli til årets planter.
Ole Palmstrøm
SPESIELL DUFT: Blomstene til sjasminbusken har en karakteristisk lukt og kan trygt spises.
Ole Palmstrøm
KURERER KREFT: 90 prosent av alle som har barneleukemi overlever takket være prydplanten rosegravmyrt. Den får små rosa blomster, vokser vilt på Madagaskar og dyrkes som stueplante over hele verden.
Ole Palmstrøm
FORLENGER LIV: Den rundt hundre år gamle plantanlønna i Botanisk hage står i fare for å sprekke på grunn av råte. Andreas Løvold (nederst) og Paal Haddal har beskåret treet og strukket et slags tau mellom to av greinene for å holde liv i treet.
Ole Palmstrøm
TREKLATRER: – Trær er fantastiske og følsomme. Jeg er fascinert av størrelsen, anatomien og hvordan trær formes. De tilpasser seg og fanger opp vindkast som skaper bevegelse i trærne, sier arboristen Andreas Løvold.
Ole Palmstrøm
TREKUNST: I 2019 gikk treskjærer Oliver Vogt løs på stammen til flere douglasgraner med motorsag. Det resulterte i en rekke unike skulpturer i hagen.
Ole Palmstrøm
KUNST: Visst du at lønnetrærne bærer frukter? De kalles skrueflygere fordi de virrer rundt når de faller til bakken. I Botanisk hage har den britiske kunstneren Tom Hare gjenskapt skrueflygere, også kalt neser, som pileskulpturer. Liv Aarvoll går ofte langsmed alleen.
Ole Palmstrøm
Mer av dette: Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser
Botanisk hage i Oslo
Inneholder 5500 planteslag fra hele verden.
Brukes til undervisning, formidling og forskning.
Er et viktig rekreasjonsområde for Oslos befolkning.
Ligger på Tøyen i Oslo øst.
Ble etablert i 1814.
Er en del av Universitetet i Oslo
Veksthusene Palmehuset og Victoriahuset er del av Botanisk hage.
På grunn av koronapandemien er de begge dessverre stengt.
Kilde: Naturhistorisk museum
Trær er fantastiske og følsomme. Jeg er fascinert av størrelsen, anatomien og hvordan trær formes.
Andreas Løvold
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
