Nina Hanssen (tekst og foto)

nina.hanssen@lomedia.no

Catelene Passchier har i mange år vært visepresident for den nederlandske fagforeningsorganisasjonen (FNV) og sitter nå i ILO-styret på vegne av fagbevegelsen. Gjennom hele sitt arbeidsliv har likestilling, arbeidsbalanse, usikret arbeid og den uformelle økonomien vært Passchier sine arbeidsområder.

Fagforeningskvinnen, som er kjent for å være en tøff forhandler i ILO-systemet, var en av de som var invitert på en konferanse om framtidens arbeidsliv som LOs internasjonale avdeling arrangerte i Oslo nylig. Hun ble invitert til å si litt om utfordringene i det globale arbeidslivet.

• Tøffere tider for bemanningsbransjen i Norge: Her er de viktigste endringene i innleie-reglene

Norge bør være et forbilde

Dagen startet med en debatt mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, NHO-leder Kristin Skogen Lund, Aps Svein Roald Hansen og statsråd Anniken Hauglie (H).

– Det var som å se og høre partene i arbeidslivet i Nederland. De er uenige om litt, men for det meste er det en god tone og de er enige om de grunnleggende ting. Det var fint at LO-sjefen understreket viktigheten av at grunnleggende arbeidstakerrettigheter må ligge i bunn når vi snakker om fremtidens arbeidsliv, og at dette er noe de var enige om, sier Passchier.

Men hun minner om at enigheten dessverre ikke er like stor mellom de tre partene når de skal forhandle om konvensjoner i ILO.

– Dessverre sier ikke arbeidsgivere og regjeringer det samme når de kommer til Geneve som de gjør hjemme. Jeg håper blant annet på at den norske regjeringen og NHO vil støtte en ILO-konvensjon om kjønnsbasert vold og ikke stemme for en rekommandasjon i stedet, som er mindre forpliktende.

Utsatte kvinner

Ifølge Passchier opplever hele 35 prosent av alle kvinner over 15 år – 818 millioner kvinner – seksuell eller annen fysisk vold i hjemmet, i nærsamfunnet eller på arbeidsplassen. Bare det å komme seg på jobb kan være en utfordring for kvinner, og ofte er ikke sanitære forhold verken gode eller trygge nok for kvinner.

– Norge er et land som har vært et forbilde for likestilling og gitt kvinner like muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Etter #metoo-kampanjen bør vi også se at det er viktig å få på plass en ILO-konvensjon selv om kanskje dette ikke står sentralt på agendaen til den norske regjeringen, sier hun.

Hun minner om at en konvensjon er langt mer bindende enn en rekommandasjon. Dette og flere andre saker kunne Passchier ønske at hun fikk mulighet til å diskutere med de viktigste aktørene i norsk arbeidsliv, men de hadde gått da hun og de andre skulle snakke om internasjonale erfaringer. Blant annet holdt Mark Anner, professor i Labour and Employment i USA en tale via Skype, mens hun selv og Tim Noonan fra International Trade Union Confederation deltok i en paneldebatt ledet av Marte Gerhardsen i tankesmien Agenda.

• ILO-konferansen vil ha på plass en ny konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet

Reguleringer må til

– Når vi skal snakke om et fremtidig arbeidsliv er det viktig at alle parter tenke globalt og ikke bare diskutere reguleringer og lovendringer på nasjonalt plan, understreker Catelene Passchier.

Hun mener at uten regulering av handel og arbeidsliv ville globaliseringen være et kappløp mot bunnen. Det betyr at uten tilstrekkelige reguleringer vil presset på arbeiderne øke ytterligere og føre til rettighetsbrudd.

– Hvorfor tror du vi i vesten lukker øynene for det som skjer ute?

– Fordi det er så langt unna vår egen virkelighet. En av de verste industriene er tekstilindustrien. Når produksjonen og handelen skjer i et globalt marked, kan internasjonale selskaper lettere bytte fra én leverandør i et land til én annen leverandør i et annet land. Dette fører til hard konkurranse mellom leverandørene om å produsere på billigst mulig vis, som ofte går utover lønnen og arbeidsforholdene til arbeiderne. Det har vi sett flere ganger. Det var litt fokus på forholdene i tekstilindustrien etter ulykken med Rana Plaza der over tusen arbeidstakere døde da bygningen raste sammen, men så ble det stille. Vi trenger fortsatt forbrukerpress og mediekampanjer for å holde trykket oppe, men også grunnleggende reguleringer på tvers av land slik at både industrien og regjeringene skjønner alvoret og ikke tillater slike arbeidsplasser.

Styrke fagbevegelsen

– For oss er det også viktig å styrke fagbevegelsen både nasjonalt og lokalt i disse landene, sier hun.

Hun mener det også er viktig å få på plass regelverk slik at ikke migrantarbeidere ender i slavelignende kontrakter både i Europa men også i transittland.

– Så lenge det er store utfordringer i land der folk ikke har en god levestandard eller finner arbeid, kommer folk til å bevege seg. Vi mennesker er ikke planter med lange røtter. Mennesker har føtter så de går om vilkårene er dårlige og de vil forbedre situasjonen for deres barn og familie, sier hun.

Hun mener det er viktig at regjeringer tar ansvar, øker ressursene til arbeidtilsyn og kontrollsystemer, slik at ikke folk blir utnyttet eller bor i elendige kår. Her har også arbeidsgiverne et klart ansvar når de kjøper tjenester fra firmaer utenfor landegrensene for å sjekke at de ikke er en del av et nettverk som utnytter sårbare mennesker på vandring. Hun sier det er ingen tvil om at globaliseringen skaper et stort press på arbeidsrettighetene i en rekke industrier og land. Og hun er glad for at Norge setter det fremtidige arbeidslivet på dagsorden og sier de vil bidra mer internasjonalt.

Ekspertgruppe om fremtidens arbeidsliv

ILO har satt ned en ekspertgruppe som skal jobbe med utfordringene knyttet til fremtidens arbeidsliv der blant annet NHOs Kristin Skogen Lund sitter.

ILO-ekspertgruppa er ledet av den svenske statsministeren Stefan Löfven og presidenten i Mauritius, Ameenah Gurib-Fakim skal avsluttes med en rapport som legges frem ved ILOs 100-årsjubileum og organisasjonens arbeidskonferanse i Genève i juni 2019.

Passchier minner Skogen Lund og de andre som jobber i denne gruppa at et nytt arbeidsliv alltid vil bli basert på det arbeidslivet vi har i dag. Passchier minnet om at de verste formene for utnyttelse av menneskers arbeidskraft angår også arbeidslivet i Europa. Hun viste til at Polen fikk kritikk i ILO i fjor fordi landet hadde tillatt bruk av nordkoreanske arbeidere i Polen.

Forferdelige arbeidsforhold i India

– Jeg besøkte nylig en fabrikk i India og gjorde et tankeeksperiment. Hvis jeg byttet ut ansiktene til arbeidstakerne i fabrikken med folk fra Nederland, så ville det blitt en film fra den industrielle revolusjonen i Europa. For det var en veldig støvete arbeidsplass med ingen ventilasjon, ingen beskyttelse, 16 timers arbeidsdag og der både kvinner og barn jobbet. Mange av oss som bor i den vestlige verden glemmer at dette også er virkeligheten i dagens arbeidsliv.

Hun har også vært engasjert i forholdene i tekstilindustrien i Sørøst-Asia.

– Her jobber folk under jævlige arbeidsforhold for at vi i den vestlige verden skal få rene, billige klær og selv om klesprodusenten sier at de er opptatt av et anstendig arbeidsliv er virkeligheten i Asia en helt annen. Når framtidens arbeidsliv skal bygges på dagens system som har så store forskjeller, så kan det bli enda større forskjeller hvis vi ikke får på plass globale avtaler og konvensjoner, sier hun.

Passchier ber oss alle tenke igjennom dette når vi snakker om det nye moderne ideal-arbeidslivet med fine, rene arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere som har lykkelige liv og jobber kanskje 6 timer om dagen.

– Dette er ikke noe som vil skje automatisk. Det vil i alle fall ikke skje hvis vi fagforeningen bare ser innover og fokuserer kun på nasjonalt plan. Vi er del av et globalt arbeidsliv, minner hun om.

Passchier ser samtidig at det er viktig at fagforeningen er sterke i sine egne hjemland for å kunne spille en aktiv rolle internasjonalt.

Hvor skal robotene begraves?

Passchier synes også debatten om det nye robotiserte arbeidslivet av og til blir snever når halvparten ikke har tilgang til denne teknologien ennå.

– Vi må først og fremst snakke om et anstendig arbeidsliv med grunnleggende rettigheter for alle. Dessuten må vi snakke om hvor alle disse maskinene med teknosøppel skal kastes når de ikke virker mer. En afrikansk tillitsvalgt spurte meg om dette en dag. Vil Afrika bli robotenes gravsted? Dette er noe vi skal ta med oss inn i diskusjonen om vår felles fremtid. Den digitale utvikling faktisk har en positiv og en negativ side og at vi må se på alle disse tingene for å utvikle et fremtidens arbeidsliv som vi faktisk vil ha, sier hun.

Hun håper at fagbevegelsen vil bruke ILOs 100 års-jubileum til å sette fokus på dagens arbeidsliv og rettighetsbrudd.

– Vi må fortsette å snakke om trepartssamarbeid, retten til å organisere seg, sosial dialog, streikeretten og grunnleggende menneskerettigheter, sier hun.