Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Tekst: Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Foto: Ole Palmstrøm

ole@lomedia.no

– Se så fin han er!

Inna Vinningland holder opp den svarte puddelen Busia. Han har nylig kommet til Norge med eieren sin og er satt rett i karantene på Baroniet dyrepensjonat i Sandnes.

Myndighetene vil forsikre seg om at ingen dyr bringer med seg smitte. Heldigvis tar denne eieren det pent, og hunden selv ser ikke ut til å lide noen overlast i det store «rommet» sitt.

I korridoren har han selskap av 13 andre firbeinte fra Ukraina.

– Det er viktig å ivareta ikke bare dyrene, men også eierne. De har flyktet med dyr som betyr mye for dem, sier Vinningland.

Ole Palmstrøm

Hun jobber som inspektør i Mattilsynet avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord, men er født i den ukrainske havnebyen Odesa og snakker både ukrainsk og russisk. Derfor har hun fått en viktig rolle i å kommunisere med flyktningene og forklare hvorfor de må skilles fra dyrene sine en periode.

Hun forteller at separasjonen er fryktelig tung for en del av dem.

– Flere skjønner ikke i starten hvorfor det må være slik. De kan være så nedtrykte etter flukten at det er vanskelig å tenke fornuftig. For noen oppleves det omtrent som å gi fra seg barnet sitt. Heldigvis er omtrent alle vi er i kontakt med, oppegående mennesker, som raskt innser at dette er nødvendig for å unngå smitte.

TETT KONTAKT: Telefonen brukes flittig for å holde kontakt med kjæledyrenes eiere, her i lokalene til Mattilsynet i Sandnes.

Ole Palmstrøm

Karantenen kan bli langvarig

Tidligere har Inna Vinningland jobbet med Mattilsynets kjøttkontroll i Egersund, der hun også bor. Krigen brøt ut omtrent samtidig med at hun startet i en midlertidig stilling i Sandnes. Plutselig måtte de ansatte omstille seg til helt nye oppgaver og lage nye rutiner.

Så langt har de tatt imot rundt 16 hunder og like mange katter. De ansatte sjekker vaksinestatus, så må dyrene i karantene for å sikre at de ikke sprer smitte.

Norge har lenge vært i den heldige situasjon å være fri for den fryktede sykdommen rabies.

– Alle dyr som kommer, skal ha samme helsestatus som de som er her fra før, forklarer veterinæren, som er medlem i NTL.

Så langt har de ikke støtt på noe dyr med smitte. Vinningland mener både katter og hunder er tatt godt vare på hjemme i Ukraina, og de fleste har både dyrepass og papirer på at de er vaksinert.

Mattilsynet må likevel sjekke at vaksinene fortsatt virker. Det betyr i beste fall minst to uker i karantene. For dyr med mer mangelfull dokumentasjon kan det være det snakk om måneder.

SELFIE MED PUDDEL: Inna Vinningland prøver å få puddelen Busia med på en selfie. Bildet skal sendes til eieren, så hun kan se at hunden har det bra i karantene etter den lange flukten fra Mykolaiv.

Ole Palmstrøm

Krigen tett på

– Det kan bli veldig emosjonelt noen ganger, både for dem og for meg, sier Vinningland.

Øynene hennes blir fuktige og stemmen dempet. Ikke bare på grunn av dyrene, men like mye fordi krigen kommer så tett på.

Hjemme i Egersund har familien innlosjert åtte av hennes landsmenn på flukt fra bombene, blant annet en barndomsvenninne og et søskenbarn. Hun prøver å unngå nyheter fra hjemlandet gjennom mediene, men i møte med nyankomne, kan det noen ganger bli vanskelig:

– Plutselig begynner vi å grine. Jeg må hente krefter for å klare å fortsette jobben. Men det er enda vanskeligere for dem å bli fratatt dyrene sine hvis de ikke får en god forklaring på hva som skjer, så jeg føler at det er viktig at jeg her og bidrar.

Ole Palmstrøm

Høylytte bjeff

Denne dagen har hun en avtale om å møte eierne til en hund som skal ha kommet til Sandnes kvelden i forveien. I sitt svarte arbeidsantrekk fra Mattilsynet drar hun sammen med kollega Marita Skogseth Raugstad til hotellet som huser nyankomne. Det viser seg etter hvert at det har vært en misforståelse. Flyktningene – og hunden – er i Haugesund, nesten ti mil unna.

Inna Vinningland tar oss i stedet med til dyrepensjonatet som har tatt imot de fleste av hundene som har kommet til Sør-Rogaland.

Hundene høres på lang avstand, og volumet stiger kraftig etter hvert som dyrene oppfatter at fremmede nærmer seg.

Vinningland går rett bort til et av de utvendige burene med noen veldig små hunder. Hun bøyer seg ned og tar et bilde med mobilen. Det er til eieren, som skal få se at hunden har det bra.

OPPDATERing: Inna Vinningland tar bilder av dyrene som er oppstallet i pensjonatet og sender siste nytt til eierne så ofte hun kan.

Ole Palmstrøm

Barndomsdrøm

Helt siden hun var barn, har hun ønsket å bli veterinær. Støtt og stadig fraktet hun med seg skadde dyr hjem. Så mange at moren syntes det ble i meste laget. Faren som var lege, håpet at datteren skulle gå i hans fotspor. Men hun ville bare være lege for dyrene, og det ble hun.

I Norge måtte hun ta to år ekstra utdannelse ved det som da het Veterinærhøyskolen, før hun fikk godkjenning. Siden har hun jobbet i Mattilsynet, først i Egersund, så i Sandnes.

Neste stopp på hundepensjonatet er hos puddelen Busia. Han får være med henne på en selfie som skal sendes til matmor. Så kommer pensjonateier Terje Bjelland og plukker ham opp.

– Det er en fantastisk hund, sier han og borer ansiktet inn i den svarte, krøllete pelsen.

Busia ser ut til å like nærkontakten godt.

– Det gir noe ekstra å jobbe med disse hundene. Verken eierne eller hundene har valgt at de skal være her, så man synes kanskje litt mer synd på dem. Noen er nok også traumatiserte etter det de har opplevd før de kom hit, sier Bjelland.

Hele barnehjemmet måtte flykte: Søsknene Micha (12) og Vika (10) havnet midt i skuddlinjen i Ukraina