Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Gjengkriminelle tok ut hele 82 milliarder kroner fra den svenske velferdsstaten, forteller svenske Roger Mogert.

Han er en av forfatterne bak en ny rapport som dokumenterer hvordan svenske kriminelle nettverk har infiltrert offentlig finansierte tjenester.

– Selv om dere kanskje ikke tror dette kan skje i Norge, bør dere være årvåkne, advarer han.

Privatisering gjorde det mulig

Den tidligere Socialdemokraterna-politikeren fra Stockholm innledet onsdag på «Svart Økonomikonferansen» i Oslo.

Der la han fram rapporten, som er bestilt av Fagforbundet.

Den viser blant annet at privatiseringsbølgen på 1990-tallet åpnet dørene for profittjag, juks og etter hvert også organisert kriminalitet.

– I Sverige ble velferden sett på som et attraktivt marked for de kriminelle. Da borgerlige partier vedtok lover som åpnet markedet, tok det helt av, fortalte Mogert.

– Det startet i to kommuner, men så spredte det seg i hele landet. Plutselig var hele 600 gjenkriminelle eiere av selskaper, la han til.

Barnevern, eldreomsorg og personlig brukerstyrt assistanse (BPA) er blant velferdstjenestene Sveriges kriminelle har gjort seg rike på.

Tapper velferdskassa

Hans fortelling fra nabolandet fikk mange til å sperre opp øynene. For pasningen fra politikerne skapte smutthull for folk som ikke burde vært i nærheten av offentlige midler.

De kriminelle hadde tidligere operert i bygg, anlegg og i andre områder, men plutselig var de store både i avfallsbransjen og velferdssystemet.

Svenske myndigheter har de siste årene forsøkt å reversere utviklingen. Hele fire regjeringsutvalg er satt ned for å bekjempe denne velferdskriminaliteten – uten å lykkes.

Fellesskapsfølelsen og tilliten rakner

Ifølge Mogert handler det ikke bare om kriminalitet, men også om tap av tillit til hele velferdsmodellen.

– Folk mister troen på fellesskapsløsningene når pengene havner i hendene på gjengkriminelle. Det er farlig – ikke bare for Sverige, men for tilliten i hele Norden, advarer han.

Han ga flere eksempler på hvordan det ble utført.

En kvinne som opererte i søppelbransjen under navnet Think Pink kunne omsette for 130–140 millioner kroner i året på å kjøre søppel ut av landet og dumpe det ulovlig før de gikk konkurs.

– Personen bak fikk en fengselsstraff på rundt 7,5 år men det har kostet både kommuner og staten store penger på å rydde opp etter selskapet som opererte helt vilt, fortalte han.

I dag skjer det fortsatt alvorlig kriminalitet som går utover de aller svakeste i samfunnet.

34 personer er dømt for Brukerstyrt personlig assistanse-fusk. Ifølge Mogert har 70 prosent av nye BPA-selskaper, som skal bistå folk med funksjonsutfordringer, fortsatt kobling til organisert kriminalitet.

– Det er helt utrolig da dette handler om en sårbar gruppe som da ikke får hjelp samtidig som bransjen og hele systemet er ute av kontroll, sier Mogert.

Norge i faresonen

Mogert mener også at Norge nå står i et veiskille hvis man ikke tar lærdom før det er for sent.

– Sverige trodde også det ikke kunne skje for noen år siden, men det gikk veldig raskt med de borgerlige bak rattet. Dere må ikke gjøre de samme feila som oss, advarte han, og la til:

– Det er en dyrekjøpt erfaring og fortsatt i dag er tilliten til myndighetene og politikerne brutt.

Trues av svart økonomi

Tidligere statsråd Dagfinn Høybråten og nå leder av Etikkavdelingen i KS, synes historien fra nabolandet var skremmende og et varsku alle burde merke seg.

Han sier at en fersk OECD-rapport viser at korrupsjon og utilbørlig innflytelse svekker tilliten i et samfunn.

– Svart økonomi truer fundamentet i det organiserte arbeidslivet hos våre naboer, nemlig tilliten som er et fundament for demokrati og velferdssamfunn, sa Høybråten.  

I KS har de blant annet laget en undersøkelse om uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet i norske kommuner.

Få av kommunetoppene melder at har vært berørt av korrupsjon eller tenkt at dette er en risiko.

Og få svarer også at de har erfaring med organisert velferdskriminalitet i Norge.

– Det dere som leser rapporten fra i fjor bør merke seg er at hele 52 prosent av innbyggere tror det skjer en korrupsjon og 62 prosent tror det foregår nepotisme.

Ser tendenser i Norge nå

Trond Finstad fra Fagforbundet er overrasket over funnene fra begge rapportene som ble presentert. Spesielt Mogerts rapport.

– Vi ser allerede samme tendenser her, der små oppsplittede selskaper får kontrakter fra kommunene uten nødvendig kontroll. I 2025 ble over 120 privatiseringsprosesser igangsatt i norske kommuner, sier han og mener vi ikke må være blåøyde.

– Høyresiden viser stor vilje til konkurranseutsetting. Det har vi sett klare tendenser til da Erna Solberg styrte sammen med Frp og de så ofte til Sverige, minner han om.

Finstad mener det er utrolig viktig nå at fagbevegelsen mobiliserer i neste kommunevalg slik at dette ikke skal få fotfeste i Norge.

– Her må vi være bevisst og bruke det fagligpolitiske samarbeidet godt for å unngå dette. Jeg er skremt over rapporten til KS og lurer på om vi er blåøyde her i Norge, sier han.

Trond Finstad fra Fagforbundet (t.h.) mener rapporten fra Mogert (t.v.) viser at kommunevalget blir viktig for å hindre mer konkurranseutsetting i norske kommuner.

Nina Hanssen

NTL: – Flere kontroller

NTL-leder Kjersti Barsok deler bekymringen for at dette skal bli et problem i Norge.

Hun er overrasket over hvor raskt situasjonen har endret seg i Sverige, og påpeker at NTL er sterkt imot å privatisere velferdstjenester.

– Eksemplene fra Sverige burde skremme vettet av høyrestyrte kommuner som vurderer å sette tjenester ut på anbud, sier hun.

Barsok mener det åpenbart trengs et sterkere kontrollapparat.

– Vi har allerede et kontrollapparat som knapt rekker over de mest utsatte bransjene her til lands, som bygg og anlegg. Vi har lenge vært tydelige på at både Skatteetaten og Arbeidstilsynet må styrkes for å løse sine nåværende oppgaver godt nok. Det er allerede altfor få kontroller i dag, sier hun.

Kjersti Barsok, leder i NTL.

Ole Palmstrøm