Statsbudsjettet 2021:
Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett
De nye kontraktene for drift av veier økte mer i pris i 2020 enn i 2019. Regjeringen gir oppsplittingen av veiadministrasjon skylda i statsbudsjett for 2021.
VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.
Ole Palmstrøm
katharina@lomedia.no
Stikk i strid med råd fra fagetaten og uten noen utredning, bestemte Stortinget i 2017 å flytte fylkesveiadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Kritikerne mente oppsplittingen ville føre til økte utgifter. I forslaget til statsbudsjett kan en lese at kritikerne har fått rett.
Driftskontraktene som ble fornyet i i 2019 ble 42 prosent dyrere sammenlignet med kontraktene de avløste. I 2020 er det en prisøkning på rundt 73 prosent for kontraktene som er inngått i 2020 (se side 73 i statsbudsjettet).
– Dette er ikke bare varslet. Det er worst case scenario. Regjeringen kaster bort skattebetalernes penger, sier Henny-Kristin Navarsete, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Veg, en av de argeste kritikerne av oppsplittingen.
«Hovedårsaker til dette kan være avviklingen av sams veiadministrasjon med oppsplitting av felleskontrakter for riks- og fylkesvei, er regjeringens forklaring på prisøkningen» (klippet fra statsbudsjettet).
– Prisøken i 2019 også skyldes oppsplitting av vegvesenet, understreker nestlederen.
NTL har tidligere sendt høringssvar der de advarte mot økte kostnader og Statens vegvesen leverte en omfattende og kritisk rapport om oppsplittingen.
Usikkerhet fører til høyere priser
Navarsete forklarer hvorfor hun tror det er blitt dyrere. Drift og vedlikehold av veinettet innebærer oppgaver som er nødvendig for at veiene skal fungere godt for trafikantene. For eksempel å salte og brøyte veiene, klippe buskas i veikanten og børste veibanen fri for sand om våren.
– Markedet responder dårlig på oppdeling, sier hun.
Før hadde entreprenørene et forhold til byggherre, nemlig Statens vegvesen. Men nå må de forholde seg til mange flere; elleve fylkeskommuner, Nye Veier, Statens vegvesen og andre offentligprivate aktører.
– For entreprenører blir det mye usikkerhet og mindre forutsigbart hvordan de ulike byggherre vil opptre. Oppdelte kontrakter gir også større geografiske områder å drifte, men gjerne færre meter vei siden riksvei- og fylkesveikontraktene nå er delt. Det er nok årsaken til at de har priset seg høyere, sier hun.
Frykter farlige veier
Nestlederen er redd for konsekvensene for deg og meg. Bilister som krysser fylkesgrenser eller svinger av fra en riksvei til en fylkesvei, kan risikere variasjon i driftsstandarden. En vei kan være saltet og isfri. Den neste – som en annen byggherre drifter – kan være isdekt og glatt.
– Slike variasjoner kan være trafikkfarlige, sier nestlederen.
NTL: – Regjeringen har ansvaret
Å etablere Nye Veier til å bygge ut og drifte motorveier i Norge, er også en del av oppsplittingen innenfor veiområdet. Høyre og Frp har ved flere anledninger sagt at etableringen av Nye Veier fører til «mer vei for mindre penger». Navarsete mener de oppnår det motsatte.
– Økning i utgifter til veidrift er ikke Statens vegvesen eller fylkeskommunens skyld. Et samlet storting gikk inn for vedtaket om å splitte riks- og fylkesveiadministrasjonen. Regjeringen har heller ikke lyttet til kraftige advarsler. Ansvaret ligger på høyeste politiske hold, sier hun.
Oppsplittingen av veiadministrasjonen er et resultat av regionreformen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.