ANDERS HAUGE-ELTVIK " />

Lønnsoppgjøret i staten: To krav blir ekstra viktige for LO Stat

Etter tre år med store lokale potter, ser LO Stat-leder Egil André Aas et ­sentralt kronetillegg som naturlig i årets lønnsoppgjør i staten. Målet er å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, og høyt- og lavtlønte.
ØKE KJØPEKRAFTEN: LO Stat-leder Egil André Aas går inn i lønnsoppgjøret i staten med en klar ambisjon om å sikre økt kjøpekraft for medlemmene, og å utjevne forskjellene på menn og kvinners lønn.

ØKE KJØPEKRAFTEN: LO Stat-leder Egil André Aas går inn i lønnsoppgjøret i staten med en klar ambisjon om å sikre økt kjøpekraft for medlemmene, og å utjevne forskjellene på menn og kvinners lønn.

Ole Palmstrøm

11.04.2019
11:05
11.04.2019 12:19

anders@lomedia.no

Tirsdag 23. april starter årets lønnsoppgjør i staten med overlevering av krav. Fram til da skal LO Stat utforme sine endelige krav i samråd med forbundene, men leder Egil André Aas er ikke i tvil om at likelønn og utjevning av forskjeller blir viktige krav for LO Stat.

Feil retning

Staten har vært blant de beste i klassen på likelønn, men de siste tilgjengelige tallene viser at forskjellene mellom kvinner og menns lønn i staten har gått i feil retning.

– Likelønn blir viktig. Når jeg ser utviklingene de siste oppgjørene, så sier det meg at vi må gjøre noe her i år, sier Aas.

ph

Han peker også på at de som ikke har fått lønnsøkning fra de store lokale pottene de siste årene har hatt en dårlig lønnsutvikling. Noen har til og med hatt negativ lønnsutvikling og Aas mener dette betyr at det må en stor generell pott til i år.

– Jeg er bekymra for at forskjellene mellom de som tjener minst og mest øker. I tre år har vi gitt en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Det gjør at avstandene blir større, konstaterer han.

Kronetillegg

I privat sektor blir lavlønte regnet å være de som tjener mindre enn 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dem begynner det å bli flere av i staten, fastslår Aas.

– For eksempel ligger lønnsrammene for fagarbeidere langt under det som er minstelønnsgarantien i privat sektor. Dette medfører at disse ikke har mulighet til å nå opp til den 90-prosentgrensa, konstaterer Aas.

Grunnen til dette er mangel på vedlikehold av lønnssystemet, slik han ser det. Altså å bruke av lønnspotten til å øke lønnsrammene for disse stillingene.

– Når det er et ønske om å satse på fagarbeidere, så rimer det dårlig med å lønne disse gruppene så lavt, fastslår han.

ph

Et botemiddel på både kvinnelønn og lavlønn heter «generelt kronetillegg».

– Det mest naturlige er et generelt kronetillegg til alle. Det øker i hvert fall ikke forskjellene, sier Aas.

Han understreker at kravene ikke er formelt behandlet i LO Stats forhandlingsutvalg, men generelle kronetillegg er ikke et uvanlig krav fra LO Stat.

– Det ser ut til at det blir en del penger i potten i år, og nå må vi sikre at det ikke blir enda et år med reallønnsnedgang for mange i staten, sier han.

Ikke system

Endringer av lønnssystemet i staten har vært det store spørsmålet i alle oppgjør siden 2016, da staten for første gang gikk inn på to ulike hovedtariffavtaler for sine ansatte. Etter oppgjøret i 2018 har et partssammensatt utvalg sett på forskjellige alternativer, men partene er blitt enig om at omlegging av lønnssystem ikke skal være et tema i årets oppgjør.

– Vi har ikke noe felles grunnlag å diskutere ut i fra, og det var en forutsetning for å skulle ta det inn i mellomoppgjøret, sier han.

Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna

Én ting som derimot skal diskuteres, er hva som skal være pensjonsgrunnlaget for de statsansatte.

– Vi ønsker å fjerne taket på hvor mye av tilleggene som er pensjonsgivende, og at alle tillegg bortsett fra overtid teller med. Da blir det likt som i kommunesektoren. På dette området kan vi ikke ha ulike løsninger i offentlig sektor, sier han.

Den nye pensjonsordningen som stat- og kommuneansatte skal inn på fra 1. januar 2020, aktualiserer dette.

– Det er særdeles viktig, kanskje spesielt for de unge, som skal inn på alleårsopptjening, at de får pensjonsopptjening for det de faktisk tjener, noe jeg ikke anser som et urimelig krav. Å ordne opp i dagens ulikhet på dette området, påvirker heller ikke ramma.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.04.2019
11:05
11.04.2019 12:19