JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tariffoppgjøret i staten:

Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna

Det kanskje viktigste kravet fra ansatte som Bjørn (60) og fra LO Stat under neste lønnsoppgjør, blir å fjerne taket for lønnstillegg som gir pensjonsopptjening.
SKUFFET: Bjørn Johnsen har det operative ansvaret for Bergen fengsel om kvelden, natta og i helgene. – Det er en belastning å jobbe turnus. Jeg får et kortere liv, viser forskning. Det er smålig at ikke all lønn er pensjonsgivende, sier han.

SKUFFET: Bjørn Johnsen har det operative ansvaret for Bergen fengsel om kvelden, natta og i helgene. – Det er en belastning å jobbe turnus. Jeg får et kortere liv, viser forskning. Det er smålig at ikke all lønn er pensjonsgivende, sier han.

Eivind Senneset

merete.jansen@lomedia.no, katharina@lomedia.no

– Det var et sjokk for meg at pensjonen ikke tar utgangspunkt i lønnen min, sier Bjørn Johnsen (60). For to år siden fikk vaktsjefen i Bergen fengsel en kalddusj på et pensjonsseminar.

I 29 år har han jobbet turnus i kriminalomsorgen. Mens familien har åpnet gaver på julaften eller spent på seg skiene og gått en tur i påskesolen, har Johnsen tatt på seg uniformen og vært på jobb i Norges nest største fengsel. I helgene varer vakten i tolv timer fra klokken åtte om morgenen eller klokken åtte om kvelden.

– Det har vært belastende for meg og tøft for familie og venner. De har vært sure på meg, sier han til FriFagbevegelse.

– Nesten et tyveri

Jobbing til ukurante tidspunkt har naturligvis betalt seg. Sammenlignet med de fleste fengselsansatte har Johnsen en relativt høy grunnlønn på 515.500 kroner i året. Medregnet turnustilleggene fikk han en bruttolønn på 635 000 kroner i fjor.

– Det er en differanse på rundt 120.000 kroner i året. Noen ganger er forskjellen på nesten 150.000 kroner. Det er mye penger, sier Johnsen.

I nesten alle år har Johnsen trodd at han ville ta med seg gevinsten inn i pensjonstilværelsen. Men dessverre for ham blir bare 66.000 kroner av tilleggene pensjonsgivende den dagen han går av med pensjon. Det vil si at vaktsjefens pensjon regnes ut fra grunnlønnen pluss 66.000 kroner av tilleggene, noe Johnsen synes er urettferdig.

– Det er nesten tyveri. Jeg var sikker på at jeg fikk pensjon av all lønn. Jeg føler meg lurt, sier han.

Medlemmene har tapt mye

– Medlemmene i forbundene våre har tapt store summer i pensjon opp gjennom årene. Og det har bare økt på, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Etter hvert som stadig flere jobber på ukurante tidspunkter, har andelen av lønnen som består av tillegg, gått gradvis i været. I statlig sektor ser man dette ikke minst innen politiet, forsvaret og kriminalomsorgen. Noen av de faste og variable tilleggene gir pensjonsopptjening, andre ikke. Men selv for tillegg som gir opptjening, er det satt en øvre grense for hvor mye som tas med i beregningen av pensjonsgrunnlaget og sørger for høyere utbetalinger den dagen man går av.

Det var en aldri så liten seier for forhandlerne i fjorårets lønnsoppgjør at grensen for tillegg som regnes med i pensjonsgrunnlaget, ble flyttet fra 56.000 til 66.000 kroner.

Økningen hadde vært et krav i mange år, etter at summen hadde stått uendret siden 2002.

– Urimelig forskjellsbehandling

Egil André Aas mener taket gir en urimelig forskjellsbehandling mellom ulike grupper av arbeidstakere.

– Hvorfor skal de med høy grunnlønn og få tillegg komme langt bedre ut som pensjonister enn de med lav grunnlønn og høye tillegg? spør han retorisk.

Saken fortsetter under bildet.

URIMELIG: Egil André Aas, LO Stat-leder, mener dagens pensjonsordning gir urimelige forskjeller mellom ulike grupper av arbeidstakere.

URIMELIG: Egil André Aas, LO Stat-leder, mener dagens pensjonsordning gir urimelige forskjeller mellom ulike grupper av arbeidstakere.

Ole Palmstrøm

Og påpeker at veldig mange av de som straffes, er ansatte i yrker med stor slitasje. I verste fall risikerer de å tape flere tusen kroner måneden i pensjon, sammenliknet med en som får alt utbetalt som grunnlønn.

Fellesforbundets Jørn Eggum krever at industriarbeidere får mest i lønnsoppgjøret. Nå raser debatten i LO

Forskjell kommune og stat

Innenfor offentlig sektor er det bare de ansatte i staten som «straffes» på denne måten. I kommunen finnes det ikke noe tilsvarende tak. I tillegg er alle faste og variable tillegg utenom overtid pensjonsgivende, så lenge de ikke overstiger 12G. Forskjellen oppsto langt tilbake i tid og kan blant annet forklares med ulike forhandlingsområder som har gitt ulike hovedtariffavtaler.

Nå mener LO Stat-leder Egil André Aas det er på høy tid å ordne opp i det han mener er en svært uheldig forskjellsbehandling.

– Dette blir ekstra viktig på grunn av pensjonsreformen og ny offentlig tjenestepensjon. Nå skal offentlig sektor ses under ett på en helt annen måte enn tidligere.

I tillegg gjør ordningen med alleårsregelen, der lønn fra alle år man har jobbet, danner grunnlag for pensjonsutbetalingene, det ekstra viktig å få med mest mulig i grunnlaget for utregningen.

– Da kan ikke noen grupper bli sittende med et tak, slik som i dag!

– Men blir det ikke fryktelig dyrt for staten å fjerne dette taket?

– Mitt utgangspunkt er at dette er noe staten har tjent vanvittig mye penger på opp gjennom årene. Med ny offentlig tjenestepensjon blir behovet for å ordne opp, satt på spissen. Pensjonen er noe man skal leve av i mange år, og rett skal være rett, understreker Aas.

Slår hardt ut i politiet

Variable tillegg er ikke jevnt fordelt blant virksomhetene i det statlige tariffområdet. Av de variable tilleggene som gir pensjonsopptjening, men som holdes utenfor pensjonsgrunnlaget, går en stor andel til ansatte i politiet.

På Trandum, like ved Gardermoen flyplass, jobber Rolf Snertingdal som transportledsager. Fra de gamle militærbrakkene, bak høye fengselsliknende gjerder, ledsager han asylsøkere som ikke har fått opphold og som skal ut av landet.

Så godt liker han seg her, at han reiser halvannen time med bil hver vei til og fra jobben. En jobb som innebærer treskifts-ordning med både nattevakter og hyppig helgejobbing.

For dette får 53-åringen rundt 100.000 kroner i året, på toppen av en grunnlønn på 464.800 kroner.

– Det blir en del ekstra, men det er jo også veldig belastende.

Saken fortsetter under bildet.

TRIVES: Rolf Snertingdal ved Politiets Utlendingsenhet på Trandum trives godt, men synes det er trist at han ikke får pensjon for alle de sene vaktene han har jobbet.

TRIVES: Rolf Snertingdal ved Politiets Utlendingsenhet på Trandum trives godt, men synes det er trist at han ikke får pensjon for alle de sene vaktene han har jobbet.

Ole Palmstrøm

– Trist og urettferdig

Hva han skal leve av som pensjonist, har han ikke tenkt særlig mye på ennå. Det er tross alt mer enn ti år til han når aldersgrensen.

– Jeg dytter vel den tanken litt bort, smiler han.

Men når det først blir snakk om saken, forsvinner smilet fort.

– Det er både trist og ganske urettferdig at vi ikke får pensjonsopptjening for all lønn. Vi betaler jo skatt av hele summen. Og det er dette vi skal ha å leve av.

Snertingdal regner med å bli værende på Trandum resten av yrkeskarrieren.

– Jeg blir nok her til det vokser mose på meg! Jeg trives så utrolig godt.

Her er LOs krav i lønnsoppgjøret

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse