BRONSEVINNERE: Gaza Kids tok seg helt til bronsefinalen og vant. Her holder de opp de palestinske flagget sammen med laglederne.
Alf Ragnar Olsen
Norway Cup
Nå er fotballspillerne tilbake i Gaza – ingen vet om de har noen bane å spille på
Ungdommene fra Gaza var på Ekebergsletta i Oslo samtidig som hjemstedet deres var under angrep.
guro@lomedia.no
Den største forskjellen på å spille fotball i Norge og på Gazastripen, er at de her slipper å måtte stoppe spillet for å rømme fra bomber.
Gutta på Gaza Kids spiller ikke vanligvis sammen, men har i sommer fått reise til Norge og deltatt på en av verdens største fotballturneringer.
Med LO i ryggen
Siden 1990 har Støttegruppa for palestinsk fotball tatt med ungdommer fra konfliktfylte Gaza til Norge under Norway Cup.
– Ingen av ungdommene har vært utenfor det «fengselet» de bor i på Gazastripen. Denne generasjonen har omtrent levd i krig siden de ble født, sier Arthur Sæmer Timraz.
Han er født i Norge av foreldre fra Gazastripen, og har tatt over ansvaret for støttegruppa etter sin far.
For det hele startet for 32 år siden da faren, Fuad Timraz, vant i tipping. Deler av gevinsten brukte han på å hente barn fra Palestina til å delta på fotballturneringen her hjemme.
Siden starten har ulike fagforbund i LO støttet prosjektet økonomisk med penger som går uavkortet til fotballspillende, palestinske barn.
I år 2021 lagde støttegruppa mini-Norway Cup i Gaza: Arthur har sett palestinske barn få oppleve frihet for første gang
Mens bombene faller
På Ekebergsletta ligger de fleste guttene henslengt på gresset etter 5–2 seier i kvartfinalen mot Ulvik IL.
Ungdommene er i Norge samtidig som hjemstedet deres er under angrep. Tre dager med vold, bombing og rakettangrep endte søndag i våpenhvile, og som onsdag fortsatt overholdes.
Totalt 46 personer skal ha blitt drept som følge av angrepene fra Israel. 15 av dem var barn, melder NTB.
Arthur og de andre voksne skjermer ungdommene fra nyhetene under turneringen, men vet at hjemreisen nærmer seg.
– Man tilpasser seg de forholdene man lever under. I Finnmark tilpasser du deg at bussen går én gang om dagen. I Oslo blir du irritert når bussen er to minutter forsinket. Men dette er alvorlig, vi vet jo ikke hvordan dette påvirker psyken deres, sier han.
MELLOM SLAGA: Gaza Kids henger ved teltet etter å ha vunnet kvartfinalen under Norway Cup. Noen timer senere tapte de semifinalen, men koordinator Arthur Sæmer Timraz og gutta fikk med seg bronsepokalen til slutt.
Alf Ragnar Olsen
Fra flyktningleir til Ekebergsletta
Mens gutta slapper av eller leker med fotballen, kommer jentelaget. De har på svarte kjoler og røde slør.
Jentene, som er palestinske og bor i flyktningleirer i Libanon, skal nemlig danse for byråd Omar Samy Gamal for kultur, oppvekst og frivillighet i Oslo.
Lagleder Mouna El Said forteller at jentene er veldig glade for å være her.
– Det er vanskelig for jentene å drive med idrett i hjemlandet. Det er ingen baner å spille på i leirene, og de må betale for å spille på baner utenfor. Så når jentene blir 14–15 år, vil ikke foreldrene at de skal spille mer, sier hun.
OPPTRÅDTE FOR BYRÅDEN: Jentelaget skal danse for Omar Samy Gamal, byråd for kultur, oppvekst og frivillighet i Oslo. De har pyntet seg i svarte kjoler og røde slør.
Alf Ragnar Olsen
Å få komme hit er et blaff med håp og en sjanse for dem til å se muligheter langt borte fra flyktningleiren. Laglederen håper at de etter hvert kan starte et kvinnelig landslag.
– De har fått masse venner, og i går hadde vi fest med de norske lagene på skolen vi bor på. Det var helt supert, forteller laglederen.
De røde slørene står i sterk kontrast til det grønne gresset på sletta. Når musikerne deres blåser lyd i en sekkepipe og slår på en tromme, begynner jentene å danse tradisjonell folkedans. Både lyden og oppsynet får flere til å snu seg vekk fra fotballkamp og se på dansen.
LO-kongressen: LO vil ha full boikott av Israel. Vedtok 14 konkrete tiltak
Skaper engasjement
Selv om jentene røk ut etter 8-delsfinalen, har de fått oppleve mer enn bare å spille fotball. Båttur i Oslofjorden, besøk i Rådhuset og restaurantmåltid er langt fra det kuleste de får være med på.
På T-banen tidlig under turneringen danset, spilte og sang ungdommene det arabiske refrenget til Karpes låt PAF.no. Videoen la de ut på Instagram, og det gikk ikke ubemerket hen.
– Karpe ble visst skikkelig begeistret over videoen og ville at vi skulle få komme på konsert. Så da blir det både Tusenfryd og konsert på lørdag. Det er kjempestas, sier koordinator Arthur Sæmer Timraz.
Han er til vanlig seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet og er NTL-medlem.
Å få lov til å invitere ungdommene til Norge betyr mye for ham. Slik får han også gjennom deres øyne oppleve fotballfesten han selv aldri fikk være med på som ungdom.
Guttelaget kom til Norge med store ambisjoner. Det tok de ut i beina og sparket inn 3–0 mot Førde IL i bronsefinalen.
– Vi koser oss masse! Det er gøy å møte folk og se andre kulturer. Det hadde vært gøy å vinne hele turneringen, og få representere Palestina på en skikkelig god måte, sier Muhammad Jaber og Altayab Albuhagi.
De var begge med da støttegruppa arrangerte Gaza Cup under koronapandemien.
Da var det ingen Norway Cup å invitere til, og reising var vanskelig. Men fotballturnering ble det.
– Vi arrangerte den aller første fotballturneringen i Gaza der ungdom fra hele Gazastripen fikk delta. I 2020 var det åtte guttelag med, og i fjor var det åtte guttelag og fire jentelag med. Da arrangerte vi også en turnering for jenter i flyktningleirer i Libanon med åtte lag.
I TRYGGE RAMMER: I teltet som er satt opp på Ekebergsletta kan alle de palestinske lagene møtes. Utenpå er teltduken spraymalt for å dekke til det palestinske kartet, som Norway Cup har bedt dem fjerne.
Alf Ragnar Olsen
Ingen rom for politikk
På Ekebergsletta har de satt opp et telt som samlingspunkt. Der møtes også de tre andre palestinske lagene som deltar i turneringen.
PALESTINA står i store bokstaver på teltet. Utenpå er teltduken dekket av spraymaling for å skjule det palestinske kartet. Et kart som ikke alle er enige om at eksisterer.
– Det er sjelden vi møter noen som er ubehagelige mot oss. Hadde vi gjort det, hadde vi ikke fortsatt å delta. Men vi ble bedt om å fjerne kartet fra teltet i 2019, sier Arthur Sæmer Timraz.
Arrangøren selv forklarer dette med at turneringen skal være fritt for politiske ytringer.
– Vi er fullstendig klar over palestinernes liv og utfordringene de har overfor sin nabo. Vi er også oppriktig opptatt av deres ve og vel, men Norway Cup skal ikke preges av politiske ytringer. Dette gjelder alle. Norway Cup er ikke en politisk arena, men en breddefotballturnering hvor idretten, vennskapet og fellesskapet skal prege arrangementet, skriver generalsekretær Pål Trælvik i en epost til FriFagbevegelse.
Han forteller at det flagges med det palestinske flagget på flaggstenger langs Ekebergsletta under Norway Cup.
– Vi tar avstand fra alle hatefulle ytringer, uansett hvem som blir utsatt for dette. Idretten, med Norges idrettsforbund, Norges Fotballforbund, kretser og klubber jobber for å bedre holdninger. Vi gjør det vi kan for at det ikke skal være diskriminering eller hatefull oppførsel, skriver han.
Alf Ragnar Olsen
Vekker håp og muligheter
Det er ikke sånn at de palestinske lagene er toppet. Arthur forteller at han ber trenerne og laglederne om å ta med ungdom som har det ekstra vanskelig hjemme. Om foreldrene er døde eller fengslet, eller de lever i ekstra fattige kår, kan dette være et fint avbrekk.
Andre får reisen som en gulrot for å være flinke på skolen.
– Vi har opplevd at det har kommet spillere til Norge som har sett mulighetene som finnes her og dratt hjem med et mål om utdanning og et bedre liv. Det var nylig en som ringte meg og sa han hadde vært med på Norway Cup i 1997. Han har nettopp fullført en mastergrad i England og fått jobb i Norge, sier han.
Nå er ungdommene tilbake i hjemlandet. Arthur forteller at hjemreisen har tatt mer enn et døgn ekstra grunnet de usikre forholdene. Møter med det israelske militære ved grensa har forsinket dem mye.
En uforglemmelig uke er over, og de unge fotballspillerne får se om de har noen bane å komme hjem til.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.