Nå flytter 2000 ansatte inn i det nye regjeringskvartalet

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

– En av de største bekymringene våre, er om det blir mulig å få konsentrert seg godt nok, sier Øystein Lyngroth, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sine medlemmer i Utenriksdepartement (UD).

Ingen skal ha faste kontorpulter i det nye regjeringskvartalet, og de aller fleste blir sittende i store, åpne lokaler. Uten faste plasser.

De fleste av de som flytter inn, holdt til i samme område før bomben ble sprengt under Høyblokken 22. juli 2011.

Men Utenriksdepartementet har ikke hatt tilhold her før.

– Flyttingen kommer nok til å utløse sorg hos en del kolleger, mener UD-ansatte Lyngroth, der han sitter i det staselige London-rommet, i lokalene han er i ferd med å flytte fra.

Samtidig tyder en intern undersøkelse på at de fleste gleder seg til å jobbe i de flotte, nye lokalene i D-blokka.

Savner lagringsplass

Klima- og miljødepartementet flytter også inn i slutten av mars, men i nabobygget som kalles A-blokka.

I Kongens gate 20 hvor de har hatt midlertidig tilhold siden sommeren 2011, ryddes og pakkes det for harde livet. Mye må også kastes eller gis bort, blant annet store bunker dokumenter som tilhører lokallaget av NTL.

– Heldigvis tok Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek på seg jobben med å rydde i og bevare dokumentene nå i januar. Vi hadde fått beskjed om at vi ikke fikk lov til å oppbevare dem i det nye regjeringskvartalet, sier hovedtillitsvalgt Marius Ringsrud.  

Han viser fram et eksemplar av boksene alle ansatte får til å oppbevare personlige eiendeler i når de flytter inn i det nye kvartalet i Akersgata. Den måler 40 x 40 x 40 cm. Samme typen boks får fagforeningene til sitt utstyr.

– Det er et stort problem at vi ikke har lagringsplass utover den boksen, vi har blant annet ikke noe sted å legge vervemateriell. Det har vi tatt opp flere ganger, men uten noe gehør.

Skapene til å henge klær i, er heller ikke overdimensjonerte. Har man på seg en tykk dunjakke på vinteren, blir det neppe mulig å skvise den inn.

EN FØRSTE TITT: I desember fikk ansatte i departementene ta en første titt på de nye lokalene. Her er Marius Ringsrud (t.h.) og kollega Mari Søntvedt fra Klima-og miljødepartementet på vei inn slusene.

Kai Hovden

Mye penger, men ikke nok

På den positive siden bemerker begge de tillitsvalgte at det blir deilig å komme til helt nye lokaler. De er enige om at byggene ser flotte ut, virker gjennomtenkte og solide.

– Fellesarealene er fine, det er godt tilrettelagt og alt ser moderne og «fresht» ut, sier Lyngroth.

– Man ser at det er brukt mye penger på å bygge nytt, påpeker Marius Ringsrud.

Det har det vitterlig. Fra et langt lavere kostnadsoverslag, har prislappen over årene vokst til rundt 45 milliarder.

Da er to bygg inntil videre kuttet ut fra den opprinnelige planen. Det bestemte regjeringen i 2022, med mål om å få ned kostnadene.

Fire departementer har så langt ikke fått tilbudt noe nytt tilholdssted.

Redusert bygningsmasse bidrar til at det blir enda vanskeligere å få plass til de ansatte enn først tenkt.

Statens egen norm tilsier at man skal beregne 23 m² for hver ansatt – fellesarealer inkludert.

I regjeringskvartalet legges det opp til 70 prosent underdekning, noe som gir 19,5 m² per ansatt. 7 av 10 ansatte får fullgode, eller såkalt fullergonomiske, arbeidsplasser.

Statssekretær Anette Davidsen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), opplyser at de blant annet har basert seg på erfaringer fra virksomheter med samme type kontorløsninger og målinger av hvor mange ansatte som normalt er til stede i kontorlokalene samtidig.

– Det er ganske spesielt at i splitter nye bygg til nesten 50 milliarder kroner, skal de sette inn kontorplasser som ikke følger loven, kommenterer NTL-tillitsvalgt Ringsrud.

Han viser til at for å få opp dekningsgraden, er det satt inn ekstra pulter i områder uten tilstrekkelig lys.

Videre regnes sofagrupper og møtebord som potensielle arbeidsplasser, men disse regnes altså ikke som fullgode for jobbing.

Ifølge statssekretær Davidsen er det i snitt to stoler tilgjengelig per ansatt når møterom ikke er regnet inn. Det stemmer med beskjeden som har gått til de ansatte i UD.

Marius Ringsrud (t.v) og Øystein Lyngroth i det nye regjeringskvartalet.

Ole Palmstrøm

Lurer på om de får konsentrert seg

– Vi har fått høre at det i alle fall skal være nok stoler til alle, forteller Øystein Lyngroth i UD.

Hvor mange som får en skikkelig pult å jobbe ved, er mer usikkert.

Det som derimot er klart, er at det er et begrenset antall plasser i de såkalte stillesonene og sonene med ordinære arbeidsplasser.

Lyngroth liker imidlertid godt at de nye lokalene legger til rette for samhandling, både internt i departementet og mellom de ulike departementene.

Fram til nå har UD ligget helt for seg selv blant departementene, og cirka 20 minutters gange unna alle de andre. De staselige byggene på Victoria terrasse, er preget av lange korridorer med mange kontor for én og én ansatt.

– Lokalene er historiske og flotte, men de egner seg ikke for samarbeid, vedgår han.

Behov for fleksible løsninger

Da grupper av UD-ansatte var på besøk i de nesten ferdige lokalene, lurte flere også på hvordan kolleger med spesielle behov skal få tilrettelegging når de sitter i åpne landskap og ingen har faste plasser. Blant annet hvordan man skal ta vare på de som er ekstra lyd- og lys-sensitive.

En annen problemstilling er hvordan man skal sørge for fleksibilitet i miksen mellom hjem og kontorsted. En del ansatte i UD har for eksempel adresse godt utenfor Oslo sentrum.

– De har lagt opp livet sitt ut fra at det har vært mulig å jobbe en del hjemmefra, sier Lyngroth.

Arbeidsgiver har gjort det klart at det i hvert fall i en første fase forventes at man møter fysisk opp på arbeidsplassen. At alle deltar i den dugnaden det er å komme i gang på et nytt sted.

Lyngroth ser poenget, men mener at på litt lengre sikt, er det viktig å finne løsninger som også gagner den enkelte.

– Vi må finne løsninger som er praktiske for alle, sier han.

Lite praktisk for dem som sykler

Noe som i starten ligger an til å ikke bli så praktisk, er løsningen for parkering av sykler.

I UD er det mange som velger sykkel som transportmiddel, men sykkelparkering er ikke planlagt før i byggetrinn 3, som ikke er avklart ennå. Det vil i mellomtiden bli bygget midlertidige sykkelparkering «à la skur». 

– Ut fra et helseperspektiv mener jeg at det burde vært lagt til rette for dette helt fra starten av. Ikke bare parkering, men hele logistikken rundt, med garderobe og et rom til å tørke våte klær, sier Øystein Lyngroth.

Statssekretær Anette Davidsen sier til NTL-magasinet at ansatte i en mellomperiode får tilbud om innendørs sykkelparkering i et eksisterende parkeringshus.

– Det arbeides også med flere midlertidige parkeringsmuligheter i nærområdet. Vi vurderer hvordan vi kan bruke garderobene for trening, som allerede er på plass, også til syklende.

Kai Hovden

Påvirkning på prosessen

De tillitsvalgte har etter beste evne prøvd å påvirke prosessen i en retning som er til beste for de ansatte.

– Medbestemmelse har vært en viktig faktor. Dette handler mye om å forankre avgjørelsene. At vi gjør dette sammen og er enige om målene, sier Lyngroth som har vært tillitsvalgt for NTL i UD i tre år.

Samtidig er det mye det ikke har vært mulig å ha et ord med i laget på, siden mange av premissene allerede er lagt av politikerne.

– En rekke politiske vedtak som er truffet ovenfra, har lagt føringer på det videre arbeidet. Det er de som har bestemt at det skal bygges, hvilke departementer som skal flytte inn og at det ikke skal lages plass til at alle kan være på jobb samtidig, sier han.

Slikt skaper mindre rom for en meningsfull medvirkning, selv om ledelsen i UD har vist en positiv innstilling til å ta fagforeningene med på råd.

NTL har blant annet fått gjennomslag for at alle spørsmål knyttet til flyttingen som UD er herre over, skal behandles i et eget, partssammensatt utvalg, og ikke litt her og litt der.

– Vi har samlet diskusjonen på ett sted, og slik har vi klart å være mer «på».

Lyngroth ser for seg at det vil ta litt tid før den nye måten å jobbe på, går seg til. Men han har tro på at sluttresultatet blir bra.

– Vi har vært bekymret for at ordningen med landskap uten faste plasser skal innføres selv om vi oppfatter den faglige forankringen som svak. Det blir viktig med mekanismer for justeringer underveis, og vi er derfor positive til forskningsprogrammet i regi av STAMI, sier han. 

– Det blir kanskje mer usikkerhet og en opplevelse av tap av kontroll i starten. Men det vil nok gå seg til. UD-folk er fleksible og tilpasningsdyktige.