JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTL: – Ikke bra når noen grupper stikker av lønnsmessig

NTL-leder Kjersti Barsok misliker at noen grupper ikke forholder seg til frontfagsmodellen.
REALLØNNSVEKST: NTL-leder Kjersti Barsok misliker at enkelte grupper dra i fra de som forholdt seg lojalt til frontfagsramma.

REALLØNNSVEKST: NTL-leder Kjersti Barsok misliker at enkelte grupper dra i fra de som forholdt seg lojalt til frontfagsramma.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

De fleste sektorene fikk reallønnsnedgang i fjor, og de statsansatte var blant dem. Leder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) liker ikke utviklingen.

– De fleste ansatte fikk mindre å rutte med i fjor. I staten holdt partene seg til den økonomiske rammen som ble avtalt. Vi ser nå at det har endt med reallønnsnedgang for de aller fleste gruppene og at statsansatte har tapt kjøpekraft sammenlignet med andre grupper. Det er ikke bra når noen grupper ikke forholder seg til frontfagsmodellen og stikker av lønnsmessig, konstaterer Barsok.

Merker seg lønnsevnen i privat sektor

I tillegg etterlyser Barsok magemål hos lederne:

– Vi har blant annet store utfordringer med galopperende lederlønninger innenfor flere av våre områder, sier hun.

De siste to årene har det samla resultatet i industrien blitt høyere enn rammen som ble avtalt.

– TBU viser, som LOs sjeføkonom sier, at lønnsevnen i mange bedrifter i privat sektor er høyere enn det arbeidsgiverne har hevdet. Det har konsekvenser for oss i offentlig sektor, og det har vi med oss inn i oppgjøret, sier Barsok.

Må ha reallønnsvekst

Før staten går i gang med sine forhandlinger, er Barsok tydelig på hva som er hennes utgangspunkt:

– Vi går inn i oppgjøret med krav om at tariffoppgjøret må sikre reallønnsvekst. Og det er ingen tvil om at vi mener vi sikrer hele laget best gjennom sentrale kronetillegg, fastslår hun.

Og for å sikre reallønnsvekst, må lønnstillegget være høyere enn prisveksten. Dermed blir anslaget for prisvekst viktig i forhandlingene utover våren.

– Foreløpig anslår TBU en prisvekst på 2,6 prosent. Vi avventer det endelige anslaget på prisvekst fra TBU som kommer 10. mars og en begrunnelse for det endelige anslaget. Et godt resultat i vårens oppgjør er avhengig av at det er et troverdig anslag på prisvekst og at frontfaget forhandler fram ei realistisk ramme, sier hun.

Barsok følger også med på likelønnsutviklinga:

– Det er positivt å lese at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021. Vi venter spent på å få vite mer om utviklinga i våre områder før vårens forhandlinger, sier Barsok. 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse