MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Mellomledere som stikker av med en uforholdsmessig stor del av potten og ledere som vil likestille uorganiserte med organiserte. Det er noe av det de lokale tillitsvalgte har blitt opprørt over under de lokale lønnsforhandlingene og som de fortalte om under landsmøtet.

• Dette blir de viktigste sakene på NTL-landsmøtet

Irritert over at uorganiserte prioriteres

Under forhandlingene ved en av høgskolene, fikk de tillitsvalgte blant annet høre dette fra motparten:

«Arbeidsgiver kan ikke være med på at uorganiserte får en mindre del av potten enn de bringer inn i potten, vi har et særskilt ansvar for deres lønnsutvikling».

Dette opprører tillitsvalgt Øyvind Bakke Reier ved NTL Høgskolene i Sørøst-Norge.

– Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for alle sine ansatte. Men de uorganiserte har selv valgt å ikke være medlem noe sted. Da kan de ikke være en egen gruppe ved forhandlingsbordet.

Reier påpeker at nettopp utfallet av de lokale lønnsforhandlingene har vært ett av de viktigste argumentene for å få folk til å melde seg inn i en fagforening.

– Nå prøver arbeidsgiver å snu det hele på hodet.

– Er dette en måte å frata fagforeningene makt på?

– Jeg vil jo ikke tro at det er tilfeldig at staten har bedt om at dette skal gjøres lokalt, sier Reier.

Mest til mellomlederne

Marianne Midthus Østby ved NTL Universitetet i Oslo tok opp en annen problematisk side ved den lokale fordelingen, nemlig at de som ligger lavt i lønn, kommer langt dårligere ut enn lederne.

– De som allerede tjener mye, får best uttelling. Hos oss har vi for eksempel sett at mellomlederne får dobbelt så mye av potten som det lønnsmassen skulle tilsi. De får mellom to og tre ganger så mye i lønnsøkning som de øvrige ansatte.

MELLOMLEDERNE: Marianne Midthus Østby ved NTL Universitetet i Oslo ser at mellomledere stikker av med uforholdsmessig mye av lokale potter.

Merete Jansen

Østby reagerer ikke minst på begrunnelsen arbeidsgiversiden har for å skjevfordele på denne måten.

– De peker på at det er ledernes fortjeneste når noe går bra. At det er de som bidrar til mål- og resultatoppnåelse. Så sitter vi der da, og prøver å argumentere for at både renholdere, driftsteknikere, saksbehandlere og andre gjør en like stor del av jobben, minst.

De som ender opp med null under de lokale forhandlingene, får i realiteten en negativ lønnsutvikling, påpeker Østby, siden de sentrale tilleggene er så beskjedne.

Hun ønsker seg tilbake til tiden med justeringsoppgjør, blant annet fordi disse treffer enkelte grupper som det er vanskeligere å få opp i lønn med dagens system.

Nå er det slik at man gjerne argumenterer med en ekstraordinær innsats fra den enkelte.

– Alle har ikke den muligheten til å utmerke seg, og de er vanskelig å få opp nå.

Færre som får

Det med å kunne sikre flere en god lønnsutvikling, er noe som også opptar Øyvind Bakke Reier.

– Tidligere har kanskje bare to av ti fått noe under det lokale oppgjøret, nå ligger vi på åtte av ti enkelte steder. For de to av ti som sitter igjen uten noe, blir gjerne spørsmålet: Hva jeg har gjort galt? Før var alle sikret en viss lønnsutvikling gjennom de sentrale tilleggene, og da var det greit å måtte vente på tur lokalt.