Ny optimisme på Andøya: Nå tror Dzevad han kan bli i jobben

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

Så lenge det er aktivitet på rullebanen, er det alltid noe som må fikses. For eksempel et strømførende gjerde som skal beskytte området mot elg og andre to- og firbeinte inntrengere.

Elektriker Dzevad Lugavic (58) har vært ansatt i Forsvaret i 18 år. Han håper og tror han kan fortsette å jobbe ved driftsavdelingen til Forsvarsbygg, selv om det meste av aktiviteten er overført til Evenes.

Den endelige avgjørelsen om å legge ned den militære basen på Andøya, falt i 2016. Dødsdommen som den gjerne kalles, ble to år senere stadfestet av Arbeiderpartiet, som ikke benyttet seg av muligheten til å be om at konklusjonen skulle utredes på nytt.

Flystasjonen har vært base for Orion-flyene til Forsvaret. Nå skal disse skiftes ut med Poseidon som holder til på Evenes. Dermed er grunnlaget for det meste av driften av disse flyene borte, og i sommer hadde en god del ansatte sin siste arbeidsdag. Andre har sluttet for lengst.

Det har kommet stadig nye drypp fra politikerne og fra Forsvarets ledelse om hva de ønsker å bruke områdene på Andøya til.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har blant annet sagt at Norge skal øke kapasiteten til å ta imot allierte NATO-styrker.

Videre er basen relevant for samarbeid med sivile om droner og satellitter.

Og forsvarssjefen har signalisert at etterretningstjenesten fortsatt skal ha tilhold der, i tillegg til at basen er interessant som øvingsområde.

Altså kan man ikke la anleggene med 90.000 m2 bygningsmasse forfalle helt.

Krig i Ukraina: Norske offiserer på Andøya jobber nå «alt hva remmer og tøy kan holde» (februar 22)

Ønsker ikke jobb et annet sted

Dzevad Lugavic tror han lett kunne fått seg ny jobb som elektriker, men han vil helst bli værende der han er.

– Det er viktig med trivsel, og vi er en godt sammensatt gjeng her, sier han.

Lukten av nystekte vafler henger tungt og fristende over pauserommet. En kollega forklarer smilende at han har hatt så mye som 12 egg i røren.

– Jeg er ikke så redd for hva som skal skje, men vi venter og venter på en avklaring. Hvem skal man jobbe sammen med? Hva med de to yngste? Får de bli? undrer Lugavic.

1. august i år overtar Avinor den lange rullebanen som også brukes av sivile fly.

– Vi må overbevise dem om at vi er de beste til å drifte denne, slik at vi får jobben, påpeker Lugavic.

– Men la oss ikke svartmale situasjonen, advarer driftskoordinator Rolf Erik Olsen (50).

MÅ HOLDES VEDLIKE: 90 000 m2 bygningsmasse må holdes vedlike også i usikre tider. Rolf Erik Olsen, driftskoordinator i Forsvarsbygg, velger å se lyst på framtiden.

Ole Palmstrøm

– Det er åtte år siden det ble bestemt at vi skulle legges ned. Vi blir nok pensjonister her, tipper han optimistisk.

Nestlederen i NTL Forsvar Vesterålen, Terje Strøm, føyer til at det aldri har vært gitt signaler om at absolutt all aktivitet skal legges død. Det har bare vært så mye usikkerhet om når og hvordan ting skal skje.

– Vi har hatt et fantastisk arbeidsmiljø og fagmiljø. Nå kommer det signaler om at vi skal bygge opp, men vi vet ikke sikkert, sier Strøm, og sidemann Olsen føyer til:

– Det vil ta flere år å bygge opp igjen den kompetansen vi allerede har mistet.

Nestleder Terje Strøm i NTL Forsvar Vesterålen sier usikkerheten har vært tung å bære de siste sju årene for alle som ønsker å bli boende på Andøya. Nå kommer det heldigvis positive signaler fra regjeringen.

Ole Palmstrøm

Kroken på døren

Det samme håpet om å få bli med videre, hadde de ikke i bygget som huser logistikktjenestene.

– Alt dette skal til den nye basen på Evenes, sier Roger Wærnes og kaster et blikk på utallige hyllemeter med lagervarer.

Dagen i forveien var forsvarsministeren på besøk for å servere dem en nyhet fra revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår der å bruke 167 millioner kroner til å styrke evnen til å ta imot allierte styrker på Andøya.

Det er imidlertid usikkert hvor mye av dette som faktisk skal gå til drift av Forsvaret og hvor mye som skal brukes på å legge til rette for privat utvikling på deler av det store området som i dag tilhører militæret.

De logistikkansatte våget ikke å håpe på for mye:

– Noen jublet i går og tenkte at nå er vi berget, andre føler fortsatt på den samme usikkerheten. Selv har jeg koblet helt ut, ellers blir man tullete, sier Wærnes.

Kollega Brita Steffensen mener den eneste klare beskjeden som er gitt, er at de skal legge ned.

– Det er blitt sagt at vi skal være beredskapsbase, men det er veldig utydelig hva det innebærer. Vi har etterlyst svar i flere år.

Selv er hun 63 år og kan gå av med AFP om hun ønsker. Hun er fra Andøya og ser ikke for seg å jobbe andre steder:

– Jeg har pendlet nok i livet mitt.

Anita Skavdal er også fra øya og har et helt arbeidsliv bak seg i Forsvaret. Hun vil ta en ny vurdering når hun fyller 62 neste år.

Akkurat som Elaine Karoliussen og resten av kollegene, er Skavdal stolt av innsatsen de har lagt ned de siste årene. Til tross for redusert bemanning, har de gjort det som trengs for å få flyene på vingene.

– Alle på stasjonen har jobbet ekstra hardt. Ledelsen har sagt at det ikke hadde gått uten den ekstra innsatsen vår.

– Har dere fått noen takk?

– Vel, vi har fått noen ruller med Smil, flirer de muntert.

Det nærmer seg slutten for de som tar imot og sender pakker fra militærets base. Ingen har lyst til å forlate Andøya, og flere vurderer å førtidspensjonere seg. F.v.: Roger Wærnes, Anita Skavdal, Elaine Korneliussen og Brita Steffensen, alle NTL-medlemmer

Ole Palmstrøm

Forbundet er imponert over de ansatte

NTL har i mange år vært bekymret for hvordan det skal gå med de ansatte på Andøya. Stina Baarne Hassel, leder i NTL Forsvar, sier det mest grunnleggende er at folkene som jobber der, blir godt ivaretatt.

– De har ulike arbeidsgivere avhengig av avdeling, og det har vært varierende hvor godt ivaretatt og informert de har vært. I tillegg har det være mye fram og tilbake om forlengelse og videre drift. Usikkerheten er nok det verste å håndtere i slike prosesser, sier hun.

Hassel er positiv til de nye signalene fra regjeringen, men lar ikke jubelen stå i taket.

– Man skulle tro at dette vil føre til mer aktivitet. Problemet er at ikke noe konkret er besluttet ennå.

Hassel som nylig besøkte Andøya, sier hun er veldig imponert over hvordan de ansatte har taklet situasjonen.

Hun trekker fram samholdet, pågangsmotet og viljen og evnen til å levere hver dag på jobben under krevende omstendigheter.

– Lojaliteten deres til arbeidsplassen og til landets sikkerhet, det er noe storsamfunnet bør være takknemlig for!

Fortsatt behov for datakunnskap

Nina Jarnæs Skogvoll i Cyberforsvaret har Harstad som tjenestested i papirene sine. Men tobarnsmoren har foreløpig klart å klore seg fast på Andøya, der mannen også jobber i Forsvaret.

Kunnskapen hennes trengs etter at andre har gått av med pensjon, så hun har fått nye oppgaver og annet ansvar. Tittelen er nå kryptoforvalter.

– Mange søker seg til andre jobber, og jeg vurderer også det hvis alternativet er å flytte eller å pendle. Kanskje Space Senteret kan være en mulighet?

Andøya Space AS, tidligere Andøya Space Center og Andøya Rakettskytefelt, driver med oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger.

Space har ansatt flere titalls nye de siste årene og nå ligger det an til utvidelse.

Skogvoll synes det høres ut som en spennende arbeidsplass, men holder fortsatt en knapp på Forsvaret.

– Det har vært mye frustrasjon og usikkerhet i perioder, selv om min avdeling ikke har vært sterkest påvirket. Nå blir det spennende å se hvor vi til slutt ender opp, sier Skogvoll.

Kryptoforvalter Nina Jarnæs Skogvoll har tilegent seg kunnskap som Forsvaret fortsatt trenger, så hun har håp om å få bli boende.

Ole Palmstrøm