Sigrun Vågeng har styrt Nav gjennom kriser og kuttpolitikk. I dag forlater hun sjefsstolen

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Folketrygden ble født i 1967 da Sigrun Vågeng var 16 år gammel. Hun kom fra en familie av frelsessoldater, en av de historiske blodårene som ga liv til velferdsstaten. Bare tre år senere ble hele systemet satt under lupen i boka Myten om velferdsstaten. Allerede den gang var velferdsstaten truet av en katastrofal mismatch, mente forfatterne: Avstanden mellom politiske løfter, hva vi tror vi har og hva mange faktisk får fyller drømmelandet med misnøye.

– Det kunne vært skrevet i dag, sier Vågeng fra et solfylt kontor i oppbrudd.

Svarte søppelsekker står fulle av papir på vei til makuleringsmaskinen. Ved kontorskapet står en polpose med to avskjedsgaver. Innholdet er alkoholfritt.

Åremålet på fem år er egentlig over til høsten, men hun slutter nå. Sigrun Vågeng ble plassert på toppen av Nav-pyramiden høsten 2015 mens kjempeetaten var i ferd med å runde ti år. Regjeringen hadde headhuntet en kvinne med flere tiårs erfaring som leder i arbeidslivet, med oppdrag om å sette A for arbeid tilbake i Nav. Der mener Vågeng hun og de 19.000 ansatte har levert:

Tusener med svak tilknytning til arbeidslivet har fått en reell jobbsjanse. Nav har selv laget tiltak istedenfor å kjøpe dem inn på tiltaksmarkedet. Etaten har bygget sterkere kontakter til arbeidsgiverne.

Så kom krisene.

Krisetid

Oljekrisen, Nav-skandalen (som Vågeng insisterer på å kalle EØS-skandalen) og koronakrisen har krevd sin Nav-leder.

Til høsten skal Vågeng holde foredrag om temaet kriseledelse. Det er det eneste hun har på agendaen, sånn rent offisielt.

– Tillitsvalgte og de som jobber i systemet rundt meg har hele tiden bedt meg om å fortsette som leder. Derfor har jeg gjort det. Jeg ville ikke forlate dette mens det sto på som verst.

Ansvarsoversvømmelse. Ordet er tidligere brukt for å beskrive overlessingen av Navs førstelinje, de som må ta støyten hver gang det oppstår en krise.

Forventningene til hva Nav skal klare med færre ansatte er skyhøye. Løsningen ble en digital portal.

Morten Hansen

– Det er så raskt gjort å peke på Nav, det er vi vant til fra tidligere. Folk burde heller tenke på hva det vil si om man bare hamrer i vei på alle feil som skjer. De som jobber i Nav er veldig avhengig av at vi heier på hverandre.

Tross alle førstesidene i Dagbladet og VG, aksjonsgruppene og oppropene, klarer de ansatte å ha et godt arbeidsmiljø, ifølge Vågeng

– Våre ansatte har levert så mye. Vi er i Nav fordi vi kjenner på et sterkt samfunnsoppdrag. Når du har det inni deg, kan du tåle ganske mye.

Under koronakrisen har Nav-ansatte lagt ned 20.000 overtidstimer bare for å håndtere krav om dagpenger. Resten kom i tillegg.

Av Nav sine 19.000 ansatte jobbet 15.000 fra hjemmekontor. På de travleste dagene hadde nav.no 885.000 besøk.

Hardt press

Istedenfor å bruke eksisterende ordninger, satte Stortinget i gang en tidkrevende prosess for å enes om nye ordninger.

Ennå venter mange arbeidstakere på lønnskompensasjon for mars.

– Det har vært krevende for oss, fordi det handler både om endringer av juridisk karakter og om tekniske løsninger. Å iverksette politiske vedtak må nødvendigvis ta tid, noe som igjen fører til at mange synes de må vente lenge på pengene sine.

Nav har i alle år vært vant til å tåle kritikk. Men du må skille kritikken som skyldes dårlig service fra det som skyldes rammene som er satt politisk, mener Vågeng.

Vågeng i 2007 sammen med Navs «gudfar», arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og LO-leder Roar Flåthen, da hun representerte NHO i arbeidet med ny ordning for avtalefestet pensjon.

Fra 1. januar 2018 kuttet regjeringen perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) fra fire til tre år. Vilkårene ble skjerpet, og muligheten til forlengelse kraftig innskrenket. For eksempel hvis aktiviteten din var avbrutt av psykiatrisk eller somatisk behandling.

– Jeg visste at vi med disse kuttene ville få mange henvendelser fra enkeltmennesker som ikke visste hva de skulle leve av. Vi foreslo overgangsordninger, men politikerne ville noe annet. Det er deres legitime rett som folkevalgte.

Samme år som Vågeng tiltrådte som Nav-direktør, bestemte regjeringen Solberg å sette i gang med flate kutt i statlige etater, den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). I år er ABE-kuttet i Nav på 58 millioner kroner.

Siden 2015 viser fasit mer enn 400 millioner kroner i minus på driftsbudsjettet.

– Det er masse årsverk for Nav det, sier Vågeng.

Samtidig øker forventningspresset om hva Nav skal klare.

Velferdskapitalismen

På 50 år har utviklingen skutt fart. Det er flere diagnoser, mer sosial mistilpasning. Nav har prøvd å rette på det. Medisinen het arbeidsavklaring:

Folk som er minst 50 prosent langtidssykmeldte, som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet skulle få økonomisk ryggdekning, faglig veiledning og reell kontakt med aktuelle arbeidsgivere. Bare i perioden januar-mars i år mottok 118 100 personer arbeidsavklaringspenger.

Selv om det betød tidkrevende innsats, var suksesshistoriene mange. De kom sjelden fram i media. Med framveksten av sosiale medier og digitale protestgrupper fikk pressen et utvidet tilfang av kilder av typen «Den lille mann mot systemet». Tiden var inne for en skandale.

Siden 2012 hadde 78 mottakere av arbeidsavklaringspenger blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Over 2000 ble dømt til å betale tilbake penger til Nav. Grunnen? De hadde brukt stønadsperioden i utlandet.

De samme avisene som hvert år pleide å slå opp nyheter om trygdesvindel, trykket harmdirrende lederartikler. Nå handlet de om Nav sine overtramp mot enkeltindividet.

Trygderetten hadde ikke fått med seg at EØS-reglene gjelder også når du er på tiltak: Folk har rett til å ta med seg arbeidsavklaringspenger både til Spania og Italia, ja til nesten hvor som helst i Europa så lenge reiselandet har signert EØS-avtalen. Vågeng måtte på TV og si unnskyld.

Sigrun Vågeng har ingen problemer med å si unnskyld til de som ble urettmessig dømt for trygdesvindel. Hun skulle bare ønske også domstolene sto fram og tok ansvar.

Morten Hansen

Moral vs. juss

Elin Ørjasæter, arbeidslivskommentator og dosent ved Høyskolen Kristiania, argumenterte for at EØS-reglene bryter med folks allmenne rettsoppfatning når de tillater reiser mens man mottar AAP-penger. Er det er greit å kunne ta med seg tiltakspenger til en vingård i Italia mens drar du til Tyrkia kan du risikere fengsel?

– Det var jo det vi fikk kjeft for, at de ikke fikk lov til å dra til Italia. EØS-saken var en oppvekker for hele det norske samfunnet.

I folketrygdloven sto det at aktiviteten skal foregå i Norge når du mottar for eksempel arbeidsavklaringspenger og sykepenger fra Nav. Men over tid begynte det å komme domsavsigelser som tydet på noe annet. At EØS-reglene i praksis står over folketrygdloven. Folk kan ta med seg disse ytelsene dit de vil innenfor de 32 medlemslandene.

Hun synes det blir for snevert å bare skylde på Nav.

– Verken vi, påtalemyndigheten eller domstolene hadde fått det med seg. Men det var vi i Nav som tok den faglige diskusjonen og som gikk ut og fortalte hva vi hadde gjort feil. Vi har bedt om unnskyldning til de berørte. Det er ikke godt å tenke på at vi har anmeldt folk som så har havnet i fengsel.

– Men synes du selv det er moralsk riktig å ta med seg avklaringspenger til Syden?

– Dette handler ikke om moral. Man snakker om «den store trygdeeksporten». Det er ikke så veldig mange det dreier seg om.

Nav hadde i 2019 et budsjett på 456 milliarder kroner, og «bare» 1,6 prosent av dette kan ifølge Nav knyttes til trygdeeksport og utbetalinger til personer bosatt i utlandet. Det vil si drøye sju milliarder kroner.

– Dette handler ikke om hva folk synes er greit, men om hva lovgiveren har bestemt. I dag kan du sitte i et annet land og søke jobber via nettet, dag eller natt. Om du sitter i Spania eller andre steder er uviktig, så lenge du oppfyller vilkårene for ytelsen, sier Vågeng.

Etter skandalen ble det nedsatt et granskningsutvalg som skal gå gjennom EØS-saken. Rapporten om hva som egentlig skjedde er ventet til høsten.

Mastodont

Nav har 2,8 millioner brukere. De forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Bør én etat aksle nesten hele velferdsstaten?

– Før Nav kom i 2006 mens jeg var arbeidslivsdirektør i NHO, mente jeg ikke det. Det Nav gjør kunne vært løst med mange ulike modeller. Da politikerne i sin tid snakket om En dør inn, trodde mange av dem at man skulle bli fulgt av én saksbehandler gjennom tjenestene, men det hadde i virkeligheten vært tungvint.

Dagens Nav er bare en av flere mulig modeller for å organisere velferdsordningene. – I 2006 var jeg imot å samle alt under ett tak. Så du jeg kan si jeg har møtt meg selv i døra, sier Vågeng i dag.

Morten Hansen

Mange ansatte i førstelinja har en kritikk mot ledelsen: Nav er for hierarkisk, for ovenfra-og-ned, og lite lydhør for erfaringer og forslag som kommer fra brukere og ansatte. Vågeng skjenner seg ikke helt igjen.

– Vi har fått mer myndiggjorte Nav-kontor der vi vil at de skal ha eierskap til sine egne løsninger. Det har vi klart. Ikke alt av forslag blir tatt inn. Noe av gleden med å slutte er at jeg får mange gode tilbakemeldinger om at folk ute i systemet har opplevd god medbestemmelse. For mange, både ansatte og brukere, har vi klart å endre Nav, fra et stort slagskip til mange små flåter.

Hvorfor arbeide?

Arbeidslinja tilsier at det til enhver tid må lønne seg mer å stå i et arbeidsforhold, enn å ikke jobbe. Samtidig gjør det akselererende produksjonssystemet at folk faller ifra. Unge som ikke mestrer kravene blir uføre. Folk i ufaglært arbeid jobber seg syke. Burde flere i framtida få kombinere en type borgerlønn med verdiskapning utenfor tradisjonelle arbeidsforhold?

– Jeg er ikke særlig begeistret for borgerlønn. Alle mennesker har i seg at man vil jobbe, bli sett og oppnå resultater sammen med andre. Jeg har møtt veldig få som sier «jeg gir beng bare jeg får pengene og kan gjøre som jeg vil.» Samfunnet er tuftet på at vi bidrar og betaler vår andel av skatten.

Men ikke for alle er livet bare solskinn.

– For dem som ikke kan komme i jobb, må det finnes et sikkerhetsnett der man blir behandlet med verdighet. Det stikker i meg ennå når folk sier det er så lett å få uføretrygd. Det er ikke lett, det er en stor prosess, sier Vågeng.

Før koronakrisen avbrøt dem, var Nav i gang med å undersøke hvorfor det er slik at de som trenger tjenestene mest, er de mest misfornøyde.

– Dette er mennesker med mange nederlag bak seg. Folk kommer til oss med høye skuldre og forventer å bli møtt på en skikkelig måte når de er i krise. Vi jobber mye med det.