JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skred- og rasfare:

Simon bruker drone for å redde liv

Da Simon Oldani var liten, drømte han om å eie så mange modellfly han bare orket. Den drømmen kan han leve ut på jobb i dag.
SUPERNØYAKTIG: To ganger i måneden flyr Simon Oldani drone over skredområdet i ­Gjerdrum for å lage oppdaterte og supernøyaktige 3D-modeller. Slik kan de se endringene som skjer i underlaget.

SUPERNØYAKTIG: To ganger i måneden flyr Simon Oldani drone over skredområdet i ­Gjerdrum for å lage oppdaterte og supernøyaktige 3D-modeller. Slik kan de se endringene som skjer i underlaget.

Alf Ragnar Olsen

15.04.2022
06:00
15.04.2022 18:53

guro@lomedia.no

aro@lomedia.no

Få timer etter leirskredet gikk i Gjerdrum 30. desember 2020, var den første dronen i lufta for å søke etter liv. Mange etater har vært involvert i søk- og redningsarbeidet etter skredet, og disse ubemannede luftfartøyene har vært et essensielt verktøy for flere av dem. 

– Dronene er kommet for å bli, sier dronepilot Simon Oldani i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Nyttig verktøy

Ti mennesker omkom i det store kvikkleireskredet, og omtrent 1500 innbyggere ble evakuert fra hjemmene sine.

Siden har både brann- og redningsetat, politi, forsvar og NVE hatt flyvende kameraer over skredområdet.

Droner har blitt et effektivt verktøy både i forbindelse med krisehåndtering, sikrings- og forebyggingsarbeid.

– Dronene har gjort mye for utviklingen av sikkerhetstiltakene i NVE, sier Oldani.

NVE har i tiden etter skredet jobbet med å få oversikt over grunnforholdene i de evakuerte områdene. For å kunne se utviklingen, lager de en 3D-modell som viser bevegelser i underlaget. Modellen er laget ut fra bilder tatt med drone.

Modellene er ekstremt nøyaktige, ifølge dronepiloten. Med en feilmargin på 2 -3 cm kan de se de minste endringer og bevegelser. Dette legger et godt grunnlag for sikkerhetsarbeid og forebyggende tiltak. Droner ble eksempelvis brukt for å gjøre gode og presise målinger av masse i forbindelse med raset på Veslemannen i Møre og Romsdal i 2019.

– Jeg føler at det vi driver med er viktig. Jeg kjente på det da folk som bor i Gjerdrum, kom bort og sa de var glade for det arbeidet vi gjør der. Det var så sterkt at jeg nesten begynte å grine, sier NTL-medlem Oldani.

Fikk du med deg denne? Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

PÅ TRYGG GRUNN: Her flyr Simon Oldani drone over rasområdet i Gjerdrum, som han har gjort hver måned siden skredet gikk for et drøyt år siden. Han føler jobben han  gjør der, er viktig og er glad for å kunne bidra.

PÅ TRYGG GRUNN: Her flyr Simon Oldani drone over rasområdet i Gjerdrum, som han har gjort hver måned siden skredet gikk for et drøyt år siden. Han føler jobben han gjør der, er viktig og er glad for å kunne bidra.

Privat

Nye vinger

For få år siden ville det ikke vært mulig å ta bilder og film fra lufta over et ulykkessted med drone. For bare ti år siden hadde verken NVE, brann- og redningsetaten eller politiet tatt i bruk slike ubemannede luftfartøy.

Men droner har allerede vært brukt i mer enn hundre år.

Under første verdenskrig fløy historiens første militære drone i lufta. Teknologien ble utviklet videre i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Siden har droner vært et viktig verktøy i krigføring, da de kan brukes som flyvende våpen.

I 2002 skal amerikanske styrker ha brukt rundt 200 droner i krigen i Irak. I 2007 var tallet steget til 3 200. Under krigen i Ukraina er de også benyttet, blant annet av USA for å samle inn informasjon til ukrainerne. I Norge anskaffet Forsvaret seg i 2009 sine første droner for observasjon.

I dag brukes de små fartøyene i tillegg til blant annet klimaforskning, sikringsarbeid, transport, gjødsling, kartlegging og dokumentasjon. De er også blitt en populær hobby og verktøy for de som liker å ta film og foto.

Da Simon Oldani kjøpte sin første drone som leketøy i 2014, fikk han fort ettertraktet kompetanse. Og en gammel barndomsdrøm fikk plutselig vinger.

– Jeg elsket å fly modellfly som barn og lovet meg selv at når jeg ble voksen, skulle jeg ha nok penger til å kjøpe meg så mange fjernstyrte fly jeg bare ville, forteller han.

DRØMMEJOBBEN: Simon Oldani begynte  med droner som hobby. Nå er det droner han lever av. Den gamle jobben som grafiker er blitt en hobby og sidejobb. – Jeg kommer alltid til å være grafiker, sier han.

DRØMMEJOBBEN: Simon Oldani begynte med droner som hobby. Nå er det droner han lever av. Den gamle jobben som grafiker er blitt en hobby og sidejobb. – Jeg kommer alltid til å være grafiker, sier han.

Alf Ragnar Olsen

Fra 60 til 100 på null komma niks

Med en bachelor i grafisk design fra kunst- og håndverksskolen i Oslo fikk han fort jobb. Først hos en mann som både hadde fått kongens fortjenestemedalje og en Spellemannspris for sitt grafiske design. Mannen var hans egen far, Bruno Oldani.

To år senere ble han lurt inn i reklamebransjen, som ifølge ham var en «møkkabransje» – kommersielt og lettvint. Likevel ble han der i nesten 20 år og kom ut med både respekt for faget og masse erfaring.

For syv år siden begynte han for seg selv, men det tok ikke lang tid før en tidligere kunde ringte og ville ha mer av ham.

– Jeg var kreativ leder i et reklamebyrå og hadde da blant annet NVE som kunde. I 2015 ringte de og spurte om jeg ville ha et 60 prosents vikariat, og det hadde jeg kjempelyst til! Men det ble fort hundre prosent, sier han og ler.

Siden har han hatt det grafiske ansvaret på kommunikasjonsavdelinga. Nå starter snart et nytt kapittel i skred- og vassdragsavdelinga, der han skal lede NVE luftoperativ.

Elin og Erik varsler ekstremværet: – Når det flommer som verst, må vi jobbe døgnet rundt

STORE HØYDER: Simon Oldani jobbet på Veslemannen i Møre og Romsdal før raset i 2019. Naturopplevelsene han får i jobben som dronepilot i NVE er noe av det han liker aller best.

STORE HØYDER: Simon Oldani jobbet på Veslemannen i Møre og Romsdal før raset i 2019. Naturopplevelsene han får i jobben som dronepilot i NVE er noe av det han liker aller best.

NVE

Jo mer vi kan, jo bedre

Direktoratet har 10 - 15 dronepiloter nasjonalt. De bruker dronene til å ta bilder og film, samt å lage 3D-modeller. Dette innebærer blant annet dokumentasjon av ras- og flomområder, fonn og bremålinger og masseberegning.

Dette har NVE nå gjort i store deler av landet siden 2017, og Oldani har fått være med på mye av det. Oppdragene har også gitt ham noen fantastiske naturopplevelser.

– Å få lønn for å bli hentet av helikopter og kjørt opp over Veslemannen, og å få dra til steder som Juvass nedenfor Galdhøpiggen og til Lofoten, er helt fantastisk. Vi bor jo i Norge. Her er det mye natur og mye vær, så jo mer kunnskap vi kan få, jo bedre er det, sier han.

Han forteller ivrig om tekniske detaljer som journalisten skjønner lite av. Og det er ikke til å stikke under stol at det er mye å sette seg inn i før en kan styre et av disse fartøyene opp i lufta. Omfattende regelverk og manualer må leses og forstås, for de små flyene kan være farlige.

Med fire små propeller kan dronene Oldani og kollegene bruker, fly i opp mot hundre kilometer i timen, mer enn hundre meter over bakken.

Den snart 57 år gamle Simon Oldani klarer ikke å legge skjul på at han synes det er like gøy som da han satt på gutterommet og dagdrømte.

Og han tror enda flere kan få kjenne på samme gleden framover. For stadig flere aktører benytter seg av droner og vil få behov for dronepiloter.

– Jeg tror det hjelper å være litt nerdete og interessert i teknikk, for det er kontinuerlig utvikling i teknologien. På få år har det skjedd enormt mye. En gamer vil jeg tro kan gjøre det godt som dronepilot, med koordinasjon og det å kunne forholde seg rolig, konkluderer han.

15.04.2022
06:00
15.04.2022 18:53