JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fremtidens klima

Elin og Erik varsler ekstremværet: – Når det flommer som verst, må vi jobbe døgnet rundt

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har eksistert i 100 år, og jobbene der ser ut til å bare bli viktigere.
SAMMEN I STORMEN: Når det er ekstremvær i vente, må flomvarslerne samle troppene. – Når det flommer som verst, må vi jobbe døgnet rundt. Men ellers har vi en veldig fleksibel jobb, sier Elin Langsholt og Erik Holmqvist.

SAMMEN I STORMEN: Når det er ekstremvær i vente, må flomvarslerne samle troppene. – Når det flommer som verst, må vi jobbe døgnet rundt. Men ellers har vi en veldig fleksibel jobb, sier Elin Langsholt og Erik Holmqvist.

Eirik Dahl Viggen

20.03.2022
06:00
21.03.2022 09:20

guro@lomedia.no

– På en skala fra 1 til 10, så ligger jobben vår på 10 i viktighet, sier Erik Holmqvist.

– Ja, vi har en veldig viktig jobb. Det har den vært i Norge i lang tid, og den blir ikke mindre viktig framover, istemmer Elin Langsholt.

Da de to møttes på Blindern tidlig på 80-tallet, studerte de flommende vann og flommende følelser. Stormforelskelsen har kanskje lagt seg i dag, men kjærligheten for hverandre og for vannet har ennå ikke tørket ut.

Ekteparet har i det siste delt hjemmekontor i jobbene sine som flomvarslere i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Farevarsel rød støvel

Da ekstremværet Gyda herjet store deler av landet i januar, strømmet det inn med telefoner til avdelingen for naturfarevarsling i Oslo. Den røde støvelen stod framme i lokalene hos NVE i flere dager for å vise høyeste varslingsnivå.

Inne på avdelingen står skotøy utstilt som symboliserer de ulike farenivåene. Først står et grønt skotrekk for en lett regnværsdag. Videre en lav, gul støvel for en litt tøffere værtype. Den oransje støvelen er plassert utenfor døren for å markere lettere flom et par steder i landet. Og den røde gummistøvelen rager høyt for å vise at det er fare på ferde.

Elin Langsholt sier det er ekstra gøy når det stormer litt, men tar seg fort i det og ler.

– Det gjør jo jobben ganske spennende, da!

Gyda førte til massive flommer og enorme ødeleggelser. Hittil i år er det meldt inn flere naturskader enn for hele 2021 til sammen, viser tall fra Norsk Naturskadepool. Gyda har mye av skylden for det.

I forkant av uværet har Langsholt og Holmqvist fulgt nøye med på både vær-, vind- og vannforhold. Fra de nesten 450 målestasjonene rundt om i hele Norge kan de se grafer for vannstand og vannføring døgnet rundt for å lage en så nøyaktig varsling som mulig.

Strømpolitikk: Hva skal til for å løse strømpriskrisa? Her er Magnus Marsdals forslag

Drømmejobb

Ute på målestasjonene kan du møte på felthydrolog Ronny Løland. Han har ansvar for stasjonene i deler av Møre og Romsdal og Vestland, der Gyda viste sine sterkeste krefter. Men med gode varslinger og beredskap, ble de verste hendelsene unngått.

– Media var jo litt skuffa fordi det skjedde så lite. Det handler om at vi var tidlig ute med å sende ut varsler og at kommunene var veldig flinke til å forberede seg, så det ble nok færre hendelser enn det kunne ha blitt.

Løland mener det gjør jobben ekstra betydningsfull.

– Når vi forbereder folk på det som kommer og kan forhindre ulykker og skader, er det også ganske mye penger spart for Norge, sier han.

Likevel får han den aller største gleden fra å få jobbe med det han liker best å drive med, nemlig friluftsliv.

Med en bachelor i nettopp dét, samt en bachelor i geologi, fikk han jobb i NVEs hydrologiske avdeling i Førde i 2013. Der tenker 40-åringen å bli i mange år til.

– Dette er drømmejobben!

STILLE VANN: Ronny Løland er vant med å være ute i ville elver som tidligere rafteguide og elvepadler. Nå finner han glede i mer rolige seilaser på stillere vann og setter pris på de mange fine naturopplevelsene han får i jobben  i NVE.

STILLE VANN: Ronny Løland er vant med å være ute i ville elver som tidligere rafteguide og elvepadler. Nå finner han glede i mer rolige seilaser på stillere vann og setter pris på de mange fine naturopplevelsene han får i jobben i NVE.

Privat

Nye høyder

Den tidligere elvepadleren og rafteguiden har levd et liv i vilt vann. Men med to små unger så kjenner han nå sine begrensninger og finner glede i andre gjøremål.

– Hver vår gjør vi snømåling på Ålfotbreen. Vi stopper alltid på toppen og spiser lunsj der. Da tenker jeg på alle de som sitter på et kontor hver eneste dag, og kjenner på hvor heldig jeg er. Det er nok de fineste 20 minuttene jeg har.

For Ronny Løvland og de to andre felthydrologene i Region vest består jobben mye i å reise rundt til de forskjellige målestasjonene. Der driver de vedlikehold og måler mengden vann som strømmer forbi i elvene. Disse målingene legger grunnlaget for det flere hundre andre NVE-ansatte jobber med.

Å komme seg gjennom ulendt terreng opp fjellstier, inn i skog og over sjø er mye av jobben. Den er ikke for alle, men Løland kan ikke huske å ha vært redd der ute.

– De eneste gangene jeg er redd på jobb, er på veien. Vi ser mye forskjellig i trafikken. Man kan ikke kontrollere andre, og det er mange som kjører fort, sier han.

Med et nedslagsfelt som strekker seg over mer enn 450 kilometer, blir det også mange timer i bil og opptil 60 reisedøgn i året.

FLOMMER OVER: Det vil bli mer vær og flom framover, ifølge hydrologene i NVE. Felthydrolog Ronny Løland passer på at målestasjonene i Møre og Romsdal og Vestland er i orden slik at de kan hente inn data for å lage flomvarslinger.

FLOMMER OVER: Det vil bli mer vær og flom framover, ifølge hydrologene i NVE. Felthydrolog Ronny Løland passer på at målestasjonene i Møre og Romsdal og Vestland er i orden slik at de kan hente inn data for å lage flomvarslinger.

NVE

Kraftkrisen: Slik skal norsk vannkraftproduksjon økes, ifølge regjeringen

Mer vær

Tilbake på hovedkontoret i Oslo tar hydrologene inn målingene og sammenligner med værvarslet fra meteorologene. På store skjermer vises et virvar av grafer, som for et utrent øye er helt gresk. Men de to bruker disse modellene til å lage prognoser for flomfaren i nærmeste framtid.

De bruker også historiske data for å regne ut sannsynlige varsler lenger fram i tid, og for å se på utviklingen i naturfarene.

– Det er mer ekstremvær nå enn tidligere, spesielt mye styrtregn på Østlandet. Kraftig regn kan gjøre ganske mye skade, og det er vanskelig å varsle nøyaktig hvor det kommer, sier Erik Holmqvist.

Én av årsakene er klimaendringer, ifølge de to hydrologene.

– Det var ikke like mye fokus på klima og miljø da vi startet med dette på 90-tallet. Vinteren er som regel en rolig periode for oss flomvarslere, men sånn har det ikke vært de siste åra, forteller Elin Langsholt og får medhold fra mannen.

– Ja, det har vært mange episoder med flom midtvinters, og mye hyppigere enn før. Når det er blitt én grad varmere på kloden, kan atmosfæren holde på mer vanndamp. Det fører til mer regn og flom også, slik at tendensen forsterkes, sier han.

NVE i 100 år

Hydrologenes funn stemmer overens med den nedslående klimarapporten fra FNs klimapanel. Den sier blant annet at koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang. Havnivået stiger og isen smelter, og det vil være irreversibelt de neste århundrene.

NVE kom nylig med en egen rapport som viser at Norge har 364 kvadratkilometer mindre isbre enn i 2006. Dette tilsvarer et område like stort som Mjøsa.

For å kunne gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere flom og skred, og å forvalte vann- og energiressursene til landet, samler NVE informasjon om alt av vannet som strømmer gjennom vårt langstrakte land.

Det har de gjort i mer enn 100 år.

I 1921 slo Vassdrags- og fløtningsdirektoratet, Fossedirektoratet og Elektrisitetsdirektoratet seg sammen. I dag er Norges vassdrags- og energidirektorat underlagt Olje- og energidepartementet og leder den nasjonale beredskapen på kraftforsyning.

Det er NVE som behandler søknader om bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyninga.

NVE skal også sikre en miljøvennlig forvaltning av vassdragene og bidra til en effektiv energibruk. Og nettopp derfor mener hydrologene de gjør en viktig jobb.

– Det er viktig å beregne hvor mye vann vi har, både for energiproduksjonen, men også for å ha nok vann og rent vann. Det gjelder å utnytte det vi har, på den beste måten. Da får vi mest mulig ut av det, for eksempel ved å vedlikeholde og forbedre eksisterende kraftverk, sier Erik Holmqvist.

Flere flommer

En del av jobben hans er å beregne flom og å lage flomsonekart. Disse kartene er noe av grunnlaget for arealplanlegging, som igjen er et av de viktigste forebyggende tiltakene mot flom.

Han jobber også med energiprognoser og beregner hvor mye vann som kommer til hele det norske vannkraftsystemet.

Statistikk NVE har laget, viser at det generelt er flere flommer enn tidligere, spesielt høstflommer og tidlige vårflommer. Samtidig kommer våren tidligere, og det er mer tørke.

Summen gjør at det er ekstra viktig å følge med på vannet vårt, som vi er så avhengige av.

For av Norges 385.180 kvadratkilometer totale areal er 19.940 av dem vann. Kystlinjen vår utgjør 102.936 kilometer, som gjør den til verdens nest lengste. Dermed er jobbene til de tre NTL-medlemmene, og de mer enn 600 andre ansatte i NVE, lite truet, også i framtiden.

NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene til landet.

Varetar de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging.

Er underlagt Olje- og energidirektoratet.

Kilde: NVE

20.03.2022
06:00
21.03.2022 09:20

NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene til landet.

Varetar de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging.

Er underlagt Olje- og energidirektoratet.

Kilde: NVE