Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Vi møter Magnus Marsdal på en kafé et steinkast unna Youngstorget. Med seg har forfatteren den lille gule blekka «Strømsjokket – om hva som gikk galt og hva kan vi gjøre med det».

Han har allerede gitt ut mange bøker som har skapt debatt og den siste var «Parterapi for oljefolk og klimaaktivister», som mange har i fagbevegelsen har engasjert seg i.

– Jeg er veldig glad for at NTLs Kjersti Barsok og flere sentrale tillitsvalgte ble en drivkraft i arbeidet med å skape mer dialog mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen i industrien. Ifølge en undersøkelse fra universitetet i Oslo er partene i ferd med å nærme seg hverandre, sier Marsdal.

Han har diskutert parterapien med LO-lederen og fått gitt boka til næringsministeren personlig. Nå håper han også på et stort engasjement rundt sin gule bok om hva politikerne kan gjøre for å få kontroll på strømprisene.

Mye lest: Toppøkonom vil fjerne selskaper som bare driver med salg av strøm: – En helt unødvendig utgift

Folkeopplysning om strømpolitikken

Helt siden i fjor høst har Manifest Tankesmie engasjert seg sterkt i hvordan strømprisene påvirker folk og arbeidsplasser. På under en måned skrev Marsdal og utreder Astrid Hauge Rambøl bok om saken.

– Strømsjokket er helt ekstraordinært og gir kraftig kutt i reallønnen til folk. Den har ikke falt så mye på så kort tid siden andre verdenskrig, sier han.

Marsdal er bekymret over at dette rammer både husholdninger, bedrifter og ikke minst industrien.

– Jeg har heiet på næringsminister Jan Christian Vestre, som nå ivrer for å øke eksporten fra fastlandet, men jeg lurer på hva regjeringa skal gjøre med at energiprisene undergraver dette industriprosjektet. Hvis ikke regjeringen tar grep, kan dette vare lenge. Strømstøtte er ikke nok. Det er et akuttiltak mot symptomer, men løser ikke det underliggende problemet. Varig økte energipriser kan drive store bedrifter over konkursens rand, sier han.

Kraft er en av Norges aller mest verdifulle økonomiske ressurser. Kontrollen over vannkraften, som politikerne sikret for over 100 år siden, er forutsetningen for vår viktigste eksportindustri etter olje og gass.

Se tallene: Så høy ble strømstøtta i februar

Fra fossefall til stikkkontakt

I boka forklarer Marsdal strømpolitikken på 1-2-3: Nemlig at kraftselskapene, som er 90 prosent eid av det offentlige, i dag er pålagt å operere som kommersielle aktører i et marked. Og at Nord Pool As, en flernasjonal børs, omsetter nesten all kraft produsert i Norge. Så handler strømleverandørene med Nord Pool – før de selger strømmen videre.

– Strømregningen vår består av kostnad for brukt strøm pluss nettleie, samt avgifter og merverdiavgift til staten. Nettselskapene har monopol på å transportere strøm til kundene i sitt område.

Marsdal sier at det mest ufattelige med prissjokket er at det skjedde i Europas best stilte energiland, en vannkraftnasjon som i mange tiår har vært selvforsynt med rimelig fornybar energi.  

– Vi har nok strøm og bruker klart mindre enn det vi produserer. Alle i Norge får den strømmen de trenger, så vi har ikke en strømkrise, men en strømpriskrise, sier han.

Kjernen i problemet er hvordan prisen fastsettes. Manifest kaller det «børsbasert og EU-regulert frihandel med arvesølvet». Det er frihandel med land hvor energiprisen er langt høyere enn i Norge som påfører norske kunder skyhøye strømreginger selv om vi har kraftoverskudd. 

– Det er ikke marked som sådan, men måten vår krafthandel er integrert med England og EU på som er det dumme her.

Forhandlingsposisjon

Marsdal mener den politisk mest hemmende myten i kraftpolitikken, er tanken om at Norge er underlegent EU og uten forhandlingsmakt. Europa er desperat etter gass fra andre enn Russland. Norge er en stor leverandør av gass. I tillegg har vi elektrisk kraft som EU og trenger.

– Den skremmende invasjonen av Ukraina setter dette enda mer på spissen. Behovet for å erstatte energi fra Russland vil bli bare større og større i EU-området, påpeker Marsdal.

«Hvis noe land i verden, på noe tidspunkt, har hatt en gunstig forhandlingsposisjon overfor EU når det gjelder vilkårene for handel med energi, er det Norge i 2022», hevder forfatterne i Strømsjokket.

– Men hvordan skal vi løse strømkrisen?

– I slutten av boka diskuterer vi muligheter med professor emeritus i petroleumsøkonomi Øystein Noreng fra BI. Han mener det er naivt å tro at strømkrisen er over til sommeren. Han sier at utfordringen er at Norge har valgt knytte seg til de to dyreste prisområdene i Europa, nemlig Tyskland og Storbritannia, så da justeres prisen ut fra situasjonen i disse markedene.

Nå mener han at norske politikere må ta grep og lage en to-delt ordning for å ikke ødelegge Norges konkurransefortrinn.

– Sett makspris 

Marsdal sier at det er mulig å sette et tak, eller lage en makspris i tillegg til en oppdekkingsplikt for det norske markedet. Ut over dette kan vi eksportere det norske kraftoverskuddet til EU-landene og Storbritannia.

– Det rødgrønne laget, med Ap og Sp i regjering, må stå opp for norske interesser. Det finnes ingen andre regjeringer som gjør det. Vi har ikke noen valg, sier han. Og mener at boka om hvordan dette markedet fungerer i dag, kan leses av alle.

– Vi forsøker å forklare litt kompliserte saker sånn at selv en journalist kan forstå, sier han og smiler.

Marsdal mener næringsministeren og LO må høyt opp på banen i kampen om industrikraften. Og oppfordrer LO-ledelsen til å tenke nytt om å bruke enorme mengder strøm fra land for å elektrifisere norsk sokkel.

– Vi kan ikke svi av over 50 milliarder kroner på investeringer som bare vil tappe fastlandet for kraft og dermed undergrave det grønne industriskiftet. La heller oljeselskapene, som tjener mer enn noen sinne, finansiere elektrifisering av norsk sokkel med havvind, hvis det er så viktig å grønnvaske produksjonen av norsk fossilgas, sier han.