Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

– Slik situasjonen er nå, er det lurt å tenke seg om en ekstra gang, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Norsk Tjenestemannslag og SV er bekymret for retningen arbeidet med å opprette en statlig skylagringstjeneste har tatt.

Regjeringen jobber med opprettelsen av denne nå, og i et skriftlig svar i Stortinget fra 8. januar fortalte daværende statsråd at de er på god vei og har valgt konsept:

«Det planlegges for en lukket skytjeneste, der det inngås avtale med en eller få leverandører som skal eie, levere, videreutvikle og drifte tjenesten.»

Dette mener NTL-leder Kjersti Barsok og SV-leder Kirsti Bergstø må stoppes.

De viser til den dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og den uoversiktlige politiske situasjonen i USA, som argument mot lagre av offentlige data om innbyggerne i Norge hos private, multinasjonale selskaper.

Beredskapsspørsmål

NTL har jobbet for en statlig drevet sky i mange år, og synes allerede det har tatt for lang tid.

Men nå mener forbundslederen det er udiskutabelt at Norge må ha en sky i egen regi, og ikke basert på private selskaper.

– Vi ser på verden og hvor stor makt tech-gigantene i USA har fått. For beredskapen og nasjonal kontroll over et viktig område, håper vi regjeringen ombestemmer seg, sier Barsok.

Hun får støtte fra SV, som også har sendt et forslag til Stortinget som tar sikre på å begrense makta til de store teknologiselskapene.

En statlig drevet sky er ett av disse forslagene.

– Det handler om at noe så grunnleggende som data og informasjon ikke kan overlates til kommersielle selskaper. Vi må se på dette som kritisk og grunnleggende infrastruktur, sier Bergstø.

NTL-leder Kjersti Barsok (t.v) og SV-leder Kirsti Bergstø

Ole Palmstrøm

Etterlyser informasjon

Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har utredet ulike alternativer for skyløsninger for Justis- og beredskapsdepartementet.

Deres anbefaling var:

«Å etablere nasjonale skytjenester, som kombinerer en statlig eid og driftet skyløsning på norsk jord underlagt norsk jurisdiksjon, og en skyløsning levert av et fåtall kommersielle virksomheter som skal eie, levere, videreutvikle og drifte disse tjenestene.»

Barsok og Bergstø mener det er for lite åpenhet om prosessen fra regjeringens side. Det skriftlige svaret i Stortinget er noe av det mest konkrete de har sett.

– Vi har fått lite informasjon, og det har fått overraskende lite oppmerksomhet. Fra der jeg sitter, er det vanskelig å se på dette som noe annet enn storstilt privatisering av offentlige data og arkiv, sier Barsok.

De peker på risikoen som ligger i at amerikansk lovgivning gir USAs myndigheter tilgang til data lagret av amerikanske selskaper.

– Vi må ikke være naive i møte med kommersielle aktører. Vi kan ikke «oppfordre» og «anmode». Dette er aktører som skal tjene penger, og dette er informasjon som det er avgjørende at vi har kontroll på. Hvis ikke, kan der gjøre landet vårt sårbart, sier Bergstø.

Ikke for seint å snu

SV-lederen mener det ikke er for seint å endre retning fra regjeringens side.

– Vi vet at konseptene er vurdert – men så vidt vi forstår, er ikke avgjørelsen tatt, sier Bergstø.

– Vi er en offentlig sektor som har gjort seg gjennomgående avhengig av store tech-selskap, med direktører som får stadig tydeligere interesser i samfunnet. Derfor må vi ha tydelighet for hvem som skal forvalte den ressursen data er, fortsetter hun.

Barsok minner om at vi har en digitaliseringsminister, som hun håper skal bli noe mer en «innkjøpsminister».

– Det er ingen tvil om at vi kan få til dette, om man ønsker å prioritere det. Vi har kompetanse i offentlig sektor, og man kan skaffe seg ny kompetanse. Vi vet at de private selskapene tjener penger på slike kontrakter, og vi vet hva det koster med innleide, kontra egne ansatte. Jeg tror ikke de sparer penger på dette, sier Barsok, og legger til at det er en styrke for staten ha et eget fagmiljø på feltet.

– Det vil i hvert fall ikke lønne seg på sikt. Jeg tror tvert imot det vil bli veldig dyrekjøpt, sier Bergstø, og påpeker at det er andre kostnader enn kroner og øre om man mister kontrollen på sensitive personopplysninger.

Barsok har fortsatt et håp om at det skal ende med en statlig drevet skyløsning.

– Jeg håper ikke dette blir en mulighet som forsvinner, fordi man synes at «sånne digitaliseringsting» er litt vanskelig, sier hun.

Holder fast ved planene

Justis- og beredskapsdepartementet har fått forelagt Bergstø og Barsoks kritikk, men åpner ikke for noen retningsendring i arbeidet.

– Regjeringens valgte konsept, er at staten inngår avtale med en eller noen få leverandører som eier, leverer, videreutvikler og drifter en lukket, kommersiell skytjeneste for ugradert skjermingsverdig informasjon, skriver departementet.

De påpeker at staten skal stille krav til nasjonal kontroll av skytjenestene, som leverandørene må tilfredsstille og gi garantier for.

Anslagene på hva de forskjellige alternativene kan koste er unntatt offentlighet.

Videre skriver departementet:

– Et viktig utgangspunkt for arbeidet med nasjonal sky, er å sikre nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, herunder lagring av informasjon, skriver departementet i sitt svar.

Utviklingen av den nasjonale skytjenesten skal samkjøres med Program Felles IKT, som er prosjektet som skal utvikle en felles IKT-løsning for hele departementsfellesskapet.

En pilot for den nasjonale skytjenesten skal dermed skje gjennom dette prosjektet.

– Samkjøringen vil gi viktig erfaringsgrunnlag for videre utvikling av en nasjonal skytjeneste for øvrige deler av forvaltningen, sier departementet.

De legger til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet bistår i arbeidet, og skal gjøre det en periode framover før arbeidet går over i en forprosjekt-fase.