Ole Palmstrøm
Malerikonservatorer
Slik undersøker Lise og Kidane gamle kulturskatter
Hva skjuler seg i og under eldgamle lag med maling? Det prøver malerikonservatorene ved Arkeologisk museum i Stavanger å finne ut.
merete.jansen@lomedia.no
ole@lomedia.no
I et atelier på Universitetet i Stavanger ligger figuren Caritas under et avansert apparat, midt på en arbeidsbenk. På et annet bord har biter av et fargerikt rammeverk havnet i de kyndige hendene til Lise Chantrier Aasen.
ØRSMÅ DETALJER: Lise Chantrier Aasen fester ørsmå biter av maling som har løsnet, noe hun omtaler som konsolidering. Med en pinne kjenner hun etter hvor det er løst og bruker så en pensel for å påføre lim punktvis. Konservatorene beskriver dette som den mest tidkrevende delen av arbeidet.
Ole Palmstrøm
På veggene henger flere hundre år gamle malerier i overveiende brunlige toner. Alt er deler av epitafene, eller minnetavlene, som til vanlig pryder byens domkirke.
TETT PÅ: Kjemiker Kidane Fanta Gebremariam går tett på med røntgenapparatet sitt for å analysere hvilke pigmenter som er brukt til å male trefiguren.
Ole Palmstrøm
Fram til 2023 er kirken stengt på grunn av restaurering. Og det meste av dekorasjoner, inkludert prekestolen, ligger hos de tre malerikonservatorene som jobber på Arkeologisk museum.
TØMT FOR KUNST: Her henger normalt et av de fem epitafene som nå er til restaurering. Rammeverket som epitafet skal festes på, er dekket til med et klede. Til venstre for kledet ser man plassen til prekestolen, som også er fjernet i forbindelse med oppussingen av domkirken.
Ole Palmstrøm
Der skal løs maling festes, gamle retusjeringer skal gjøres på nytt og støv og skit skal fjernes. Samtidig får de ansatte anledning til å sjekke teknikker og forske på gamle tiders bruk av kjemiske komponenter i malingen.
SKADER BLIR SYNLIGE: Skader som ikke er synlige for det blotte øye, kan komme godt fram når malerier belyses av UV-stråler og studeres med sterke luper.
Ole Palmstrøm
Hilde Smedstad Moore beskriver jobben som et detektivarbeid. Og noen ganger dukker det opp overraskelser når de gjennomlyser malerier med røntgen og UV-stråler. Som at et ansikt blir synlig på tvers under en avbildet gruppe. Eller at man ser en hånd som ikke kunstneren ville ha med likevel.
SKJULER SEG: Hilde Smedstad Moore holder fram et røntgenfotografi av maleriet i bakgrunnen. – Her ser man et litt Jesus-aktig ansikt som er blitt malt over, man vet ikke hvem det egentlig forestiller. Mest sannsynlig er forklaringen at kunstneren ville gjenbruke lerretet.
Ole Palmstrøm
Parallelt med epitafer og prekestol, går også Moore og kollegene i dybden på to av verkene til den berømte, lokale landskapsmaleren Lars Hertervig. Det ene er malt i 1854, det andre i 1867.
HJELPEMIDLER: Godt lys og kraftige luper er nødvendig for å se både teknikkene som er brukt og skadene som har oppstått. Her står Hilde Smedstad Moore over ett av to malerier signert Lars Hertervig. Undersøkelsene viser blant annet ulik kjemisk sammensetning i fargene fra et maleri til et annet, malt med 13 års mellomrom.
Ole Palmstrøm
De ser etter endringer i stilen og sjekker om de finner maletekniske skifter gjennom bruk av nye pigmenter og ulike penselstrøk. Kjemiker Kidane Fanta Gebremariam har en viktig rolle i denne delen av arbeidet.
GULNER: Den lyse flekken viser hvordan fargen er når fernissen blir fjernet. Ferniss er harpiks påført for å mette fargene i maleriet og oppnå jevn glans. Den er i utgangpunktet klar, men gulner over tid. Konservatorene har foreslått for Riksantikvaren at de kan fjerne gammel ferniss og påføre et nytt, blankt lag.
Ole Palmstrøm
MIKROSKOPISK: En tverrsnittprøve av malingen trenger ikke være mer enn et fjerdedels knappenålshode stort. I framstillingen på PC blir det som et bløtkakestykke, der man ser lagoppbyggingen kunstneren har gjort og hvilke pigmenter som er brukt.
Ole Palmstrøm
MER ENN TI ÅR: Hilde Smestad Moore har jobbet ved Arkeologisk museum siden begynnelsen av 2009. Hun hadde nylig tatt en master som malerikonservator ved Universitetet i Oslo og fikk først en midlertidig stilling i Stavanger. (Tillitsvalgt for de NTL-organiserte på arbeidsplassen)
Ole Palmstrøm
Både Gebremariam, de to malerikonservatorene som er på jobb denne dagen, og kollegaen deres Anne Ytterdal er alle medlemmer av NTL Universiteter og Høgskoler. Hilde Smestad Moore er også tillitsvalgt.
Les også: Dette er det siste cowboy-yrket, mener skogsarbeider Kjell Ivar
Epitaf
De kan være utskåret i tre, malt i flere farger med både tekst, avbildninger av personer, religiøse symboler, bumerker og våpenskjold.
De fleste er fra 1600- og 1700-tallet og til minne om geistlige personer som biskoper og prester eller om verdslige (adelige, embetsmenn, handelsmenn).
Epitafiene kan være store, opp til et par meter høye, og de kan være utført av dyktige håndverkere og ha høy kunstnerisk kvalitet.
Kilde: kunsthistorie.com
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
