Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Valganalyse 2025 er klar. 23 forskere har samlet de viktigste funnene fra 2025-valget.

Rapporten, som er ledet av Bente Kalsnes, Ketil Raknes og Anders Olof Larsson fra Høyskolen Kristiania, har samlet bidrag fra forskere over hele landet.

Den slår fast at årets valg har satt norsk politikk under kraftig endring.

Fire hovedtendenser

Rapporten peker blant annet på fire sentrale trekk ved årets valg:

• Mer polarisering, både mellom og innad i blokkene

• En markant høyrebølge blant unge menn, mens unge kvinner beveger seg til venstre

• Frp har vunnet terreng som det dominerende distriktspartiet, en rolle partiet nå deler med andre høyrepopulistiske partier i Europa

• Kraftig økning i pengebruken under valgkampen, der rike lobbygrupper og pengegaver til partiene får stadig større betydning også i Norge.

Rekordhøy valgdeltakelse

Ifølge forskerne var valgdeltakelsen den høyeste på 36 år, med 80 prosent.

Over 47 prosent benyttet seg av forhåndsstemming, noe som tyder på et ekstra engasjerende valg.

Valget ble ifølge rapporten en kamp mellom en «høyrebølge» hos de unge – og trygghetssøkende velgeres tilslutning til Arbeiderpartiet.

Tyngdepunktet i blokkene flytter seg: den rødgrønne går mot venstre, den borgerlige mot høyre.

Kjønn tilbake som skillelinje

Stine Hesstvedt fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) forsker på valg og interesserer seg for spørsmål knyttet til valg, politisk atferd og sosiale skillelinjer.

I sin forskning kom hun fram til at unge kvinner og menn går i hver sin retning politisk.

– Høyrepopulister er på fremmarsj blant unge menn, og vi kan anta at de 430.000 sms-ene sendt fra Frp rundt valgdagen har hatt effekt, sier hun.

Ifølge Hesstvedt er det større kjønnsgap enn tidligere, og generasjon Z ser ut til å være en mer splitta generasjon.

– Det er viktig at vi forsker videre på unge velgere og ikke bare på influensere og opinionsledere, sier hun.

I analysen kommer det også fram at Frp har erstattet Senterpartiet som det fremste distriktspartiet.

Striden om formuesskatten og rekordstore pengegaver fra ressurssterke grupper preget også årets valgkamp, noe forskerne mener vil gi nye diskusjoner om reglene for finansiering framover.

Sosiale medier betyr mer

Funn fra forsker Anders Olof Larsson viser at sosiale medier, podkaster og influensere har fått en sped, men voksende rolle i å forme velgeratferden.

Men også statsministerkandidater vant stemmer på sine stunts i sosiale medier. Larsson peker på at Jonas Gahr Støres mest populære videoer var de med Jens Stoltenberg, samt personlige innlegg lagd backstage.

Slik var det også med Erna Solberg, som både la ut personlige innlegg, og koblet politiske spørsmål med lekenhet.

– De mest populære postene på TikTok forsterket tendensen med personlige poster fra Instagram, sier han.