SSB-sjef Axelsen står i krigen mot fake news

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

SSB-sjefen kan knapt tenke seg noe mer betydningsfullt enn tall og grafer.

– Bare se hva som har skjedd med fake news i USA! Det er uhyre viktig for demokratiet at vi har et felles faktagrunnlag, slår han ivrig fast.

Det er nesten tre år siden Geir Axelsen (55) plasserte sin lange, hengslete kropp i sjefsstolen til den mest statlige av alle offentlige etater: Statistisk sentralbyrå. Under hans ledelse sitter over 800 ansatte og lager grafer og tabeller over stort og smått i nasjonen. Ingen referanser oppleves å ha større tyngde enn den velkjente «ifølge SSB».

Teknisk beregningsutvalg: Her er tallene for fjorårets lønnsvekst

I tiden før han overtok, og spesielt høsten 2017, fikk plutselig SSB en helt annen klang. Da var navnet forbundet med splid og konflikter, etter at en gruppe ansatte gikk i full klinsj med administrerende direktør Christine Meyer. Dette er et tilbakelagt stadium, forsikrer Axelsen i det han geleider oss rundt i de moderne lokalene nedenfor Oslos eldste bygg: Gamle Aker kirke.

På veggene henger portretter av tidligere direktører, ett av dem en pastell signert Edvard Munch.

– Nå skal jeg vise dere et av bildene jeg selv synes er så fint.

Vi runder et hjørne:

– Det er fantastisk, ikke sant? Det er jo på en måte norgeshistorien i én graf.

Hele veggen er dekket av enorme linjer i kryssende sikksakkmønster. Den tykkeste og svarteste viser folkemengden i Norge fra 1735 og fram til nå, inkludert fødsler og dødsfall, innvandring og utvandring.

Saken fortsetter under bildet.

LANGE LINJER: SSB-sjef Geir Axelsen viser begeistret fram grafene som summerer opp mye av norgeshistorien fra 1735 til i dag.

Ole Palmstrøm

Aldri på glattisen

Samme morgen har Axelsen lagt fram statistikk fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Dette er tallene som gir startskuddet for årets lønnsoppgjør, og som alle som skal inn i forhandlinger, hvert år venter spent på.

I ungdommelig, mørkegrå dress fra Calvin Klein og gammelmodig slips med diagonale striper, kunne han blant annet fortelle at ansatte i staten i 2020 hadde hatt en dårligere lønnsutvikling enn de med jobb i industrien.

Journalistene som deltok på seansen, ville gjerne ha noen vurderinger av hva dette kan bety for årets oppgjør, men ingen klarte å få Axelsen ut på glattisen. «Jeg tror ikke jeg skal spå...» og «Jeg overlater til partene å vurdere...» er faste gjengangere fra hans munn.

Noen timer senere er slipset kastet og øverste knapp i skjorten kneppet opp. Etter flere tiår med toppjobber i det offentlige, har dress og slips blitt et naturlig og foretrukket antrekk.

– Dressen gir trygghet. Det er en slags uniform. Det er enkelt.

«Være seg sjæl»

Men det gjør tydeligvis godt å slippe seg litt ned også.

– Være seg sjæl, som han sier, med lang æ og tykk l.

Oppveksten på Oslos østkant sitter fortsatt i. Som liten gutt bodde han på Høybråten og følte større tilhørighet til Lillestrøm enn til hovedstaden. Han begynte tidlig å sparke ball i Høybråten og Stovner IL (HSIL), men har helt fra barndommen heiet på Lillestrøm sportsklubb (LSK) og gjør det fortsatt. Akkurat som han fortsatt holder med ungdomsfavoritten Leeds i Premier League. Høydepunktet var vel kanskje da disse to møtte hverandre til oppvisningskamp på Åråsen 17. mai 1976, og Peter Lorimer sendte en av sine knallharde markkrypere i nettmaskene.

Selv var ikke Geir Axelsen i nærheten av å fyre av liknende skudd. Både i HSIL og senere på arbeiderklassens eget lag Spartacus, holdt han seg trofast til posisjonen som venstreback. Karrieren oppsummeres slik:

– Jeg hadde nok ikke så mye talent. Men jeg hadde stor innsatsvilje og veldig stor glede av å delta.

Den innstillingen ser ut til å ha preget deltakelsen i andre idretter også. Åtte ganger har han syklet Birkens 86 kilometer, og tre ganger har han slitt seg de 54 kilometerne på ski fra Rena til Lillehammer. Formen skal være bedre nå enn da han var 25 år og travel, røykende student.

– Men jeg er ikke med for å være best!

Kanskje like greit å legge listen lavt. For noen år siden meldte den ivrige skigåeren seg på kurs i skøyteteknikk. Riktig utstyr ble handlet inn. Det skal normalt gå mye fortere i den stilarten, men så gjorde han følgende observasjon ute i løypene:

– Jeg ble tatt igjen av flere som gikk klassisk stil!

Han ler godt.

– Akkurat det ga litt dårlig motivasjon. Men det er nå gøy likevel!

Engasjementet som drivkraft

Sport kan få blodet til å bruse i årene på sosialøkonomen. Men det kan jammen tall og statistikker også. Ikke som tall i seg selv, men som et verktøy i demokratiets tjeneste.

Han fremhever flere ganger i løpet av intervjuet, mens de lange armene vifter til høyre og til venstre, at han har et sterkt samfunnsengasjement – og en sterk samfunnsinteresse. Det var slik han i 15-årsalderen havnet i AUF og senere også i Ap i Oslo. Etterpå, fra 1997 og framover, har han i de fleste årene av sin yrkeskarriere fått utløp for samfunnsinteressen gjennom arbeid som økonom og byråkrat i ulike roller.

Medlemskapet i Norsk Tjenestemannslag (NTL) beholdt han helt fram til han tok over som øverste sjef i SSB og skulle lede forhandlinger med de tillitsvalgte fra flere forbund.

– Jeg føler virkelig at jeg får brukt engasjementet i denne jobben, siden jeg får være med å legge til rette for fakta, som er en forutsetning for demokratiet. Se bare på utviklingen i USA for eksempel. Er det noe som truer demokratiet, så er det at man har ulike oppfatninger av hva som er fakta.

Axelsen opplever at SSB har høy tillit i det norske samfunnet. At det er bred enighet om at tallene deres er til å stole på.

– Det er viktig å verne om denne tilliten. Akkurat det er for meg noe som virkelig gjør at hjertet banker!

– Og prisvekstanslag, føyer han til mens han ler godt.

Saken fortsetter under bildet.

Hjertet til SSB-sjefen banker virkelig hardt for tall.

Ole Palmstrøm

Lot seg ikke skremme

Man kan jo undre seg over at noen ønsket seg frivillig til «ormebolet» SSB, men Geir Axelsen var aldri i tvil:

– For meg var det helt fantastisk å få lov til å komme hit!

Han kjente SSB godt fra sidelinjen, både fra årene han jobbet i Finansdepartementet og i andre sammenhenger.

Tre år tidligere startet han i jobben som nestleder i Nav under Sigrun Vågeng.

– Navs oppdrag er så utrolig inspirerende – og viktig! Det var virkelig et mål å bli værende der lenge, og det hadde sikkert skjedd om ikke denne jobben hadde dukket opp. Den kunne jeg ikke si nei til.

Axelsen lot seg slett ikke skremme av det høye konfliktnivået som hadde preget SSB året i forveien:

– Jeg tenkte heller at det er spennende å få lov til å jobbe her i en slik situasjon, for jeg kan kanskje klare å få til noe bra. Noen ganger kan det være greit å komme inn et sted når det har vært mye bråk og ting er i ferd med å lande. Det hjelper også at Stortinget har vedtatt en ny statistikklov. Den har avklart rammene for SSB og lagt et grunnlag for at vi som jobber i her kan samle oss om å levere godt i tråd med disse rammene.

Gikk løs på hekken

Toppsjefen sier han er opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø. Et av bidragene hans er å snakke mye med de andre på bygget. Vi har fått høre fra flere at Axelsen har for vane å sette seg ved stadig nye bord i kantinen i lunsjpausene.

– Det er hyggelig å prate med kolleger. For meg i hvert fall. Og kanskje for dem også, sier han nærmest koketterende mens han tipper hodet lett på skakke.

Fra toppen av bygget kan han nesten se hjem til rekkehuset på Oppsal i bydelen Østensjø, der han har hatt fast tilhold med kone og tre barn som nå er voksne.

Vi har i nesten to timer prøvd å dra noen artige anekdoter ut av den politisk korrekte mannen, men det nærmeste vi kommer, er en episode hjemme i hagen for et tiår siden. Ifølge ryktene skal byråkraten ha gått til angrep på en hekk! Han bekrefter etter hvert at det var en situasjon med en hekk, men ikke noe angrep – han blir veldig sjelden sint, må vite. I hvert fall: Hekken utenfor huset hadde tatt helt overhånd.

– Så da brukte jeg en uke i begynnelsen av juli, i den aller verste sommervarmen, på å grave den opp. 20 meter hekk med store røtter. Jeg er ikke spesielt praktisk anlagt, og jeg var nok ikke i et veldig godt humør. Men når jeg først har begynt på noe, gir jeg meg ikke før jeg er ferdig!