Anders Hauge Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

Statsoppgjøret i 2024 endte på et vis få hadde sett for seg. Inkludert forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Vi synes vi har blitt pålagt store endringer, mens Akademikerne og Unio får beholde avtalen slik den var. Det var overraskende. Om noe, hadde vi forventa en lik, prinsipiell løsning for alle, sier hun.

Men det er opp og avgjort og ingen ankemuligheter: LO Stat har nå den samme tariffavtalen som YS, noe medlemmene stemte ned i uravstemningen. Akademikerne og Unio fortsetter med de samme avtalene som før.

Krever sterkere virkemidler

Forbundslederen merker seg at Akademikerne og Unio ikke fikk medhold i sine påstander om at de for all framtid har rett til å få alle pengene ut til lokale forhandlinger.

Rikslønnsnemnda sier det er et forhandlingsspørsmål hvert år om det skal gis sentrale eller lokale tillegg.

I hele tariffoppgjøret argumenterte staten for behovet for like avtaler i staten. Det ble ikke resultatet.

– Vi er overraska over at Rikslønnsnemnda ikke gjorde mer for å fjerne ulikebehandlinga i staten, sier Barsok i dette intervjuet fra desember.

Med ulike avtaler blir det fortsatt dobbelt sett med lokale forhandlinger og fare for at lønnsdannelsen lokalt sklir ut – uten styring fra de sentrale partene.

– Det var bra at staten krevde like tariffavtaler, og personaldirektøren har vært klar på at dette er en målsetning. Samtidig har vi sett at staten har en annen målsetting med like avtaler enn oss. Vi mener jo den må inneholde langt sterkere virkemidler for de sentrale partene og elementer som sikrer de ansatte forutsigbarhet for lønnsutvikling. Min formaning er at staten framover på overordna nivå opptrer med en tydelig politikk for likebehandling av ansatte - også i de lokale forhandlingene, sier hun.

Etter at konklusjonen ble klar, har NTL jobbet med å informere tillitsvalgte og forberede de lokale forhandlingene. De har fått en kort frist, til 15. februar.

– Vi hadde et møte med tillitsvalgte på Teams, der over 500 var pålogga. Det viser at engasjementet og interessen er veldig stor i NTL, sier hun.

Barsok er helt rolig på at forbundets tillitsvalgte ute i virksomhetene er klare til å kjempe for å få gjennom forbundets prinsipper i forhandlingene.

– Det er godt dokumentert at NTLs tillitsvalgte er veldig gode til å forhandle lokalt, så jeg er trygg på at medlemmene er godt ivaretatt, sier hun.

Varsler videre kamp

Barsok har ingen problemer med å innrømme at det har vært et tøft tariffoppgjør. Det har både vært interne kamper og omfattende behandling i Rikslønnsnemnda.

Hun er ikke klar med noen total evaluering av tariffoppgjøret for 2024, men er ikke i tvil om at det var viktig å kjempe for de sentrale reguleringene i lønnssystemet og stemme nei til det som lå på bordet.

– Vi må måle det opp mot kravene vi gikk inn med. Både vi og LO Stat hadde veldig tydelige krav som var basert på en grundig prosess i hele forbundet. Nå skal vi fortsette og jobbe for den politikken som er vedtatt av medlemmer og landsmøte.

Hun mener fremdeles prisen for å  få like avtaler var for høy, og ser ikke at NTL kunne gjort det på en annen måte. Men når LO Stat var de eneste som kjempet for de kollektive elementene i avtalen, så var utfallet gitt.

– Vi jobba med erstatninger for lønnstrinn og hovedlønnstabell, men gjennom nemndas kjennelse har vi mista begge uten at nemnda tok inn noen erstatninger. Det betyr ikke at vi slutter å kjempe for politikken vår. Dette kommer til å fortsette, sier hun.

Skal jobbe for samling

Nå skal NTL og de tillitsvalgte i staten fullføre to lønnsoppgjør i løpet av 2025, og i 2026 er det nytt hovedoppgjør.

Da er det ny mulighet til å få reformert tariffavtalene i staten. NTL begynner å tenke mot 2026 nå.

– Rikslønnsnemnda er tydelige på sine forventninger om at partene klarer å finne løsninger sammen. Det er ingen tvil om at det er behov for at organisasjonene i staten snakker bedre sammen. Når det er splittelse på arbeidstakersida, går det ut over arbeidstakerne, sier hun.

Hun erkjenner at de har ulike mål i tariffpolitikken, men minner om at det har vært mulig å bli enige før.

Barsok tror det er lurt av Akademikerne og Unio å dempe retorikken om at det er de som organiserer de statsansatte med høyere utdanning.

– Det er bare tull. Alle de fire hovedsammenslutningene gjør det, og hos oss er over 80 prosent av medlemmene i stillinger som krever eller forventer høyere utdanning. Det blir knapt ansatt noen i staten uten høyere utdanning i dag. Så jeg håper det blir slutt på å prøve å skape det kunstige skillet, sier hun.

Forbundslederen mener målet om omfordeling ikke bare gjelder fra høytlønte til lavtlønte.

– Jeg mener flere har interesse av omfordeling enn oss. For eksempel mellom departementsområder. Hvis man mener et område ikke holder tritt i lønnsutviklingen, så er det de sentrale partene som kan gjøre noe med det. Det kan ikke lokale arbeidsgivere løse alene, sier hun.

At så mange ansatte i staten «drukner» i jobbtilbud fra det private, og dermed må få så store individuelle tillegg for å bli, tror ikke Barsok noe på. Hun mener den reelle konkurransen er intern mellom statlige virksomheter.

– Vi mener også at selv om du ikke sitter med et bedre betalt jobbtilbud i privat sektor, skal du fortsatt ha en lønnsutvikling. Vi oppfatter at våre medlemmer, uavhengig av lønnsnivå, ønsker forutsigbarhet for lønnsutviklinga si, sier Barsok.

Hun holder fast på at én avtale med felles lønnsmasse og sentrale parter med en tydelig rolle og elementer som sikrer alle noe lønnsøkning, er det som sikrer dette.