Stig jobber med bilder som ingen har sett på opptil hundre år

Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

I en kjeller på Majorstuen i Oslo er det lagret flere hundre tusen bilder.

På bildene kan du se norsk natur med elver, bekker, breer, vassdrag, fossefall, flom og skred. Opp fra naturen stiger også kraftstasjoner, transformatorer og kraftledninger.

Bildene viser en viktig del av den norske historien og mye av grunnlaget for velferdssamfunnet Norge.

Esker, bilder, bøker og filmruller blir passet på, sortert og sakte, men sikkert digitalisert. Mannen som gjør det, er en av statens få fotoarkivarer.

GOD ÅRGANG: Lysbilder, eller dias, fra 1964 ligger på lysbordet hos fotoarkivar Stig Storheil i kjelleren på NVEs hovedlokale i Oslo. Her vises dammer, kraftverk og verksteder, som alle er en del av den norske kulturhistorien.

Guro Gulstuen Nordhagen

Først i verden

– Den utrolig spennende vassdrags- og energihistorien i Norge er underkommunisert i mine øyne. Formidling og tilgjengeliggjøring av den er det som driver meg i jobben min, sier fotoarkivar Stig Storheil.

Han er til nå den eneste som har hatt stillingen som fotoarkivar i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Med hvite bomullshansker henter han fram en kasse fra et hvelv som ytterst få har tilgang til. Inne i det aller helligste er de analoge bildene gjemt i vente på å få nytt liv og bli tilgjengeliggjort på skjerm.

I HJERTET AV NVE: Inne i hvelvet står hyllerader med bilder som enda ikke er digitalisert. Noe av jobben med det gjør Stig Storheil selv, men det meste sender han videre til eksterne. Digitalisering er nemlig bare en liten del av jobben som fotoarkivar i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Det er lite interesse for bildene om de ikke formidles. Min tese er at å være til stede, gjør deg til en bedre formidler, sier NTL-medlemmet.

Og i NVE får han gjøre begge deler.

For selv om mye av jobben finner sted ved en pult i NVEs lokaler, får han også brukt fotografutdanningen flittig ute i felt. I ti år har han dokumentert og formidlet norsk kulturhistorie.

NVE gjennom 100 år

NVEs historie strekker seg 101 år tilbake i tid. Hundreårsmarkeringen i fjor ble markert med både fysiske og digitale utstillinger.

Storheil viderebringer historien som om han selv har vært med på det hele. Men det kan han umulig ha vært, han som bare har levd drøyt halvparten så lenge.

Som 17-åring vurderte han å reise til Alta for å lenke seg fast i protest mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Han dro aldri, og fikk ikke se den enorme aksjonen med egne øyne.

Altasaken er en av de kraftutbyggingene som har fått størst oppmerksomhet både politisk og i samfunnsdebatten i Norge.

Og selv om han ikke fikk oppleve aksjonen selv, har han bidratt til nettutstillingen «Kampen om Alta».

I tillegg har han sammen med kolleger jobbet med hundreårsutstillingen «Balansekunst». Den gir innblikk i de dilemmaer man møter på ved kraftutbygginger.

– Utbyggingen av vannkraften i Norge har ikke vært uten konflikter. Det må være en balanse mellom hva samfunnet ønsker, det økonomiske aspektet, hensynet til naturen, til urbefolkningen, til demokratiet og mye mer, sier han.

Kraftlandet Norge

Ressursene i vannkraften her i landet har vært viktige i utviklingen av velferdsstaten.

– Det har bidratt til å skaffe norsk offentlig rikdom. Kunnskapen vi har om denne historien, danner også grunnlaget for den videre utviklingen, forteller Storheil.

Hele denne historien er samlet i «Kraftlandet». PÅ nettstedet får du blant annet vite mer om utbyggingen av vannkraften i Norge fra 1945 til 1970. 230 vannkraftverk ble satt i drift i løpet av disse årene.

– Utviklingen er kjempeinteressant! En del av jobben min er å ta nye bilder av eksisterende motiver og vise hva som har skjedd. Slik ser vi også hvordan tidligere politiske prosesser får betydning for det som skjer i dag, sier han.

Fram til 1970 tok ikke utbyggerne særlig hensyn til de store inngrepene i naturen det forårsaket.

Vannkraft er Norges viktigste kilde til energi, men den skaper ødeleggelser i naturen. Derfor er det fortsatt stor politisk uenighet om hvorvidt vi skal satse mer på vannkraft i Norge.

Diskusjonen har aldri vært mer aktuell enn i disse dager. Strømkrisen har fått flere til å ta til orde for å utvide egen kraftproduksjon, og bygge ut mer vannkraft og vindkraft. Selv om det kan skade miljøet.

STOR KRAFT: Her er Bjølvovassdraget ved Bjølvo kraftanlegg i Hardanger. Det er uvisst når det er tatt.

NVEs fotoarkiv

REISES OPP: I Hakavik i Asker ble denne høyspentmasten med 60 kV ledning reist i 1921.

NVEs fotoarkiv

MÅLER HØYDER: Nivellørassistenter lærer å måle høyder og høydeforskjeller i Bratlandsdalen mellom Rogaland og Hordaland sommeren 1936.

NVEs fotoarkiv

ISLAST: Dette bildet tatt i 1961 viser islast på kraftlinjer i Lønahorgi. Negativene tilhører Bjørn Egil Nygaard.

NVEs fotoarkiv

KRAFTVERK: Bildet viser et styreorgan for spjelventil i Vinje kraftverk i 1966.

NVEs fotoarkiv

En liten bit av historien

Stig Storheil snakker som en foss når han forteller historien om vann og energi. For det er nettopp dette han brenner for: Å formidle historien gjennom bildene.

– Et fotografi handler om tiden som har gått. Det er et lite øyeblikk av virkeligheten som er fanget og som aldri kommer tilbake.

Du har sikkert hørt at et bilde sier mer enn tusen ord. Storheil kan ikke stå helt støtt bak det utsagnet.

– Det er egentlig bare tull, men har en viss grad av sannhet i seg. Du skal aldri helt stole på et bilde, men gjerne la deg fange inn i det. Med en kritisk distanse.

Han forteller at et fotografi har stor mulighet til å fare med løgn. For når et bilde er tatt, har fotografen gjort et bevisst valg av utsnitt og komposisjon, samt at bildet gjerne er tatt med et formål.

Disse valgene gjør at bildet ikke kan være helt subjektivt, ifølge fotoarkivaren.

Når bildene så havner i arkivet, er det han som sitter på makten.

– Jeg sitter med bilder som ingen øyne har sett på opptil hundre år. Jeg får det første blikket med mine forutsetninger og velger hva som er interessant eller kjedelig. Det er en helt utrolig spennende del av jobben, sier han.

Etter ti år har han måttet innse at han dessverre aldri kommer til å rekke å gå gjennom alle de uåpnede samlingene.

Gjennom andres øyne

Stig Storheil kjøpte sitt første speilreflekskamera som 16-åring i 1979. Det gikk ikke mange år før han begynte på fotoskole, og fra da har det vært foto det har gått i.

– Jeg leste en bok om en fotohistoriker og hans møte med et bilde av Napoleons bror. Fotografen skriver at han fikk se øynene til han som har sett keiseren. Denne opplevelsen av å være i umiddelbar kontakt med fortiden som man får med historiske bilder, er noe som har fascinert meg i alle år. Det er nok mye av grunnen til at jeg er så engasjert i fotohistorie.

Ved pulten hans står det et gammelt bilde lent mot vinduet. Fire øyne stirrer rett inn i kameralinsen med ansikter uten miner. Det er et bilde du ikke har lyst til å se om du er alene i en mørk kjeller.

Samisk historie: To samer fra Buholmen, fotografert av en fransk glasiolog på 1800-tallet.

NVEs fotoarkiv

Storheil forteller at dette er et fotografi som viser to samer fra Buholmen. Bildet er tatt av en fransk isbreforsker, eller glasiolog som det heter på fagspråket. Han reiste rundt i Norge på 1800-tallet og tok bilder av folk og isbreer.

– Å se rett inn i blikket på noen i et 120 år gammelt bilde kan ofte få meg til å føle et slektskap med vedkommende. Det er en helt spesiell følelse. Jeg synes dette er et veldig fint bilde.

Mye lest: Plukket bær hos norsk bonde: Sara mistet bonusen da samboeren ble syk