Katharina Dale Håkonsen" />

Blinde utenfor arbeidslivet:

Svaksynte Tonje er ufrivillig ufør: – Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb

Tonje Furset (48) har prøvd å få seg en jobb i fjorten år. Hun er en av mange svaksynte som sliter med å komme inn i arbeidslivet.
AKTIV: Svaksynte Tonje Furset er samfunnsengasjert. Hun er vara i lokalavdelingen til Blindeforbundet og jobber frivillig for fotballaget til datteren. Nå vil hun ha jobb.

AKTIV: Svaksynte Tonje Furset er samfunnsengasjert. Hun er vara i lokalavdelingen til Blindeforbundet og jobber frivillig for fotballaget til datteren. Nå vil hun ha jobb.

Ole Palmstrøm

05.01.2021
07:00
05.01.2021 09:09

katharina@lomedia.no

– Jeg har en følelse av at jeg ikke er ønsket i arbeidslivet, at jeg er unyttig siden jeg ikke bidrar.

For atten år siden ble livet til Tonje Furset (48) snudd på hodet. Over natta gikk hun fra å se veldig godt til å bli nesten blind.

Hun sitter hjemme i sofaen i Sandefjord og stryker gjennom den myke pelsen til Rufus, dvergdachsen på 15 år. Men aller helst skulle fingrene fart over tastaturet på en jobb-pc. Å jobbe har vært 48-åringens drøm i 14 år. Hun er utdannet husøkonom og har en bachelorgrad i administrasjon og ledelse, ti års arbeidserfaring og et brennende ønske om å bidra i samfunnet.

– Jeg er ufrivillig ufør. Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb. Det er kjempekjedelig og ikke bra for psyken.

Før hun mistet synet, jobbet hun i butikk, på gamlehjem og om bord på Oslo – Kiel-ferja. Med 1600 passasjerer var det hektisk dag og natt.

– Jeg liker å ha mye å gjøre. Det går fort i topplokket.

Synshemmede stiller helt bakerst i jobbsøkerkøen over arbeidstakere som ikke passer inn, viser en undersøkelse gjennomført av forskningsinstituttet Norce. I Danmark oppgir sju av ti ledere at de ikke vil kalle inn en blind eller svært svaksynt person til intervju, ifølge en undersøkelse basert på anonyme svar fra 160 virksomheter, gjennomført av Incita.

Vanskelig å ferdes: Blinde Lars må gå ut i bilveien fordi elsparkesykler ligger slengt på fortauet

Blinde lærer teknikker for å klare seg

La oss si at du ikke kjenner noen blinde, men skal sette deg inn i hvordan de har det. Da lukker du kanskje øynene. Alt blir svart. Tanken på å lage en kopp kaffe, kle på deg eller sjekke mobilen blir svimlende uoverkommelig.

Sånn tror forbundsleder Terje André Olsen i Norges Blindeforbund mange arbeidsgivere har det.

– En rekke ledere dropper å kalle oss inn til intervju basert på egne fordommer og formeninger om hva vi kan og ikke kan gjøre. De hadde kommet mye lengre om de hadde spurt oss, sier Olsen.

Han bruker bevisst ordet «oss». Olsen er ikke blind, men har vært svaksynt hele livet.

– Alle som plutselig mister synet, blir forvirret. Men vi lærer oss teknikker som gjør at vi kan gjøre dagligdagse ting. En arbeidsgiver trenger ikke bekymre seg for at vi klarer å stå opp om morgen og komme oss på jobb. Det klarer vi.

Mange blinde og svaksynte får ikke sjansen til å vise hva de kan i arbeidslivet.

Saken fortsetter under bildet.

INVITASJON: – Fordommer utgjør en systematisk diskriminering. Dersom en ønsker at flere  blinde og svaksynte kommer i jobb, må vi inviteres inn, sier Terje André Olsen.

INVITASJON: – Fordommer utgjør en systematisk diskriminering. Dersom en ønsker at flere blinde og svaksynte kommer i jobb, må vi inviteres inn, sier Terje André Olsen.

Ole Palmstrøm

– Vi er en gruppe som vet at vi må jobbe en del for å komme i jobb. Vi får tilbakemeldinger på at vi er gode arbeidstakere. Det beste er om flere får erfaring med å ha oss som kollega. Når arbeidsgivere har blinde eller svaksynte medarbeidere, er det vanskelig å ha fordommer, sier forbundslederen.

Det fins ingen typiske blindeyrker. Personer med nedsatt syn jobber som lærere, advokater, bilmekanikere og politibetjenter.

Én av tre svaksynte sluttet i jobben

– Enkelte ledere tror at blinde ikke kan sjekke epost, lese digitale dokumenter og bruke smarttelefon på lik linje med andre. Det stemmer ikke, forteller sjefforsker Kristin Fuglerud ved forskningsinstitusjonen Norsk Regnesentral. Hun har doktorgrad i universell utforming av IKT-løsninger.

– Arbeidsgivere er usikre på hvordan de skal tilrettelegge. De trenger bare følge forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som er lovpålagt å følge. Dersom de gjør det, kan synshemmede bruke løsningene.

Likevel viser Fugleruds studier at en av tre svaksynte har vært nødt til å slutte i stillinger på grunn av IKT-barrierer.

Saken fortsetter under bildet.

BÅDE OG: – Teknologi gir utrolige muligheter, men er også en barriere for mange mennesker fordi en ikke har tatt høyde for deres funksjonsevne, sier Kristin Fuglerud.

BÅDE OG: – Teknologi gir utrolige muligheter, men er også en barriere for mange mennesker fordi en ikke har tatt høyde for deres funksjonsevne, sier Kristin Fuglerud.

Norsk Regnesentral

– Det er problematisk at forskriften kun gjelder webløsninger og ikke alle de andre systemene som ansatte benytter i arbeidshverdagen, slik som ulike systemer for saksbehandling og kundeoppfølging.

Fuglerud mener lovverket må endres til også å gjelde interne IKT-løsninger i arbeidslivet.

FÅR HJELP: Hørselshemmede Ellen har fast jobb, og tror ikke det hadde vært like lett uten hjelp fra Nav

Færre funksjonshemmede i jobb

Når Tonje Furset går ned en ensfarget trapp, ser hun ikke om trappetrinnene går opp eller ned. Hun må føle seg fram med føttene. Tonje Furset mangler samsyn og har kikkertsyn. Årsaken kan spores tilbake til diabetes 1 som hun fikk som seksåring. Etter 20 år med diabetes 1 er det svært vanlig å utvikle retinopati, en sykdom på øyets netthinne, som igjen kan føre til svekket syn.

Like etter at Tonje nesten ble helt blind, trengte hun hjelp til det meste. Den første gangen hun lagde middag til mannen sin, overkokte hun makaronien og brant fiskepinnene.

– Jeg måtte lære å leve livet på nytt. Det tok seks – sju år, men jeg har klart det. Jeg er ressurssterk og strukturert.

Saken fortsetter under bildet.

TA ANSVAR: – Når ikke det offentlig gidder å ansette oss, hvordan kan vi hadde forventet at privat næringsliv gjør det? spør Tonje Furset.

TA ANSVAR: – Når ikke det offentlig gidder å ansette oss, hvordan kan vi hadde forventet at privat næringsliv gjør det? spør Tonje Furset.

Ole Palmstrøm

Nå lager hun middag etter oppskrifter, jogger alene uten å gå på trynet og står alpint med mannen som ledsager. Hun har klart det hun har satt seg fore. Neste mål er fast jobb, gjerne fulltid.

Bare 40 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en nedgang fra de siste årene, da sysselsettingen har ligget på 44 prosent.

Heltidstillitsvalgt Camilla Huggins Aase i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Sentralforvaltningen har fulgt med på utviklingen. Hun vet ikke om nedgangen skyldes pandemien eller at regjeringen for to år siden tok ut delmålet om å øke antall funksjonshemmede i arbeid fra avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Isteden innførte regjeringen en inkluderingsdugnad.

Aase, som selv sitter i rullestol, er skeptisk.

– En dugnad er frivillig og mindre forpliktende for arbeidsgiver enn IA-avtalen, sier hun.

Vil bruke egen erfaring i Nav

Tonje Furset har brukt mye tid på å gruble over hvordan hun skal komme på innsida. Hun har søkt på 50 stillinger, alle i Nav. Der kan hun huke av på at hun har en funksjonsnedsettelse, og så plikter arbeidsgiver å innkalle minst én person med funksjonshindring til intervju. 48-åringen har vært på flere.

I det siste har hun begynt å se på sin egen funksjonsnedsettelse som en styrke. Ikke bare har hun klart å rehabilitere seg selv og omskolert seg med en universitetsgrad, men hun vet hvordan livet som nesten blind er.

I Norge er det oppimot 10.000 blinde og 320.000 synshemmede. Mange av dem er Nav-brukere.

– Det hadde vært deilig å møte noen som meg, da jeg var i kontakt med Nav i starten.

Ved flere Nav-kontor jobber det erfaringskonsulenter, ansatte med bakgrunn som rusmisbrukere, fra barnevernet eller psykiatri. De bruker egen livshistorie for å forstå og hjelpe mennesker. Som svaksynt kan Tonje være en ressurs for blinde og svaksynte, men også for arbeidsgivere som lurer på hvordan de kan tilrettelegge. 48-åringen tror også at hun kan være et forbilde.

– Gjennom Blindeforbundets karriereverksted har jeg truffet andre blinde og svaksynte som jobber og tjener egne penger. Det var helt fantastisk å oppleve at det går an.

Født med grønn stær

I de flunkende nye lokalene til Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) på Helsfyr i Oslo guider labradoren Hoppa David Hole (37) forbi et biljardbord. De fortsetter til toalettene hvor David smilende forteller at de bomma litt på punktskriften på skiltene til dametoalettet. Det står nemlig Bame-WC.

– Ingen uhell hittil, men vi har tross alt stort sett vært på hjemmekontor siden de overtok lokalene i august.

I åtte år har David jobbet i IT-avdelingen. Veien inn i fast stilling gikk via arbeidspraksis. I dag er tittelen designer, og jobben består av å teste etatens digitale løsninger.

Ettersom Nav har flyttet mer og mer av kontakten med brukerne over til nettet, må de nå hele befolkningen, også mennesker med funksjonsnedsettelser, gjennom nav.no. Her er David en ressurs.

– Jeg hadde grønn stær da jeg ble adoptert til Norge fra Filippinene. Det er fordi moren min hadde røde hunder i svangerskapet.

Saken fortsetter under bildet.

Labradorvenn: Hoppa er den tredje og beste førerhunden David Hole har hatt. – Jeg vet hva jeg trengte å lære henne opp til sånn at hun skal fungere best sammen med meg, sier han.

Labradorvenn: Hoppa er den tredje og beste førerhunden David Hole har hatt. – Jeg vet hva jeg trengte å lære henne opp til sånn at hun skal fungere best sammen med meg, sier han.

Ole Palmstrøm

Grønn stær kan føre til at en blir blind. Da David var tre år gammel, ble han operert på Rikshospitalet. Han fikk synet tilbake, men som 22-åring mistet han det igjen.

David hjelper Nav med å bli bedre

Når utviklerne programmerer noe nytt til nav.no, involveres David. Han gir tilbakemeldinger på hvordan de nye løsningene fungerer for ham som blind.

– Ofte er noe kodet galt. Det er ikke alltid så vanskelig å rette opp, en må bare bli gjort oppmerksom på feilene.

Er nettsider designet ut fra prinsippene om universell utforming, kan blinde og svaksynte lese og klikke seg rundt på lik linje med seende. De trenger bare hjelpemidler.

Hoppa har lagt seg under bordet i møterommet i femte etasje. Opp av sekken tar designeren en leselist. For et utrent øye ser det ut som et lite keyboard uten tangenter. For David og andre blinde er det et av flere hjelpemidler for å bruke en pc.

– Jeg kan vise deg. Det er lettere enn å forklare.

Men raske fingerbevegelser kobler han leselisten til macen via blåtann. David legger hendene over enheten og kjenner at små prikker popper opp i fingrene hans. Det er teksten på skjermen som framstår som punktskrift. Han bruker også en skjermleser som leser opp informasjonen i et rasende tempo.

Ifølge David, som har saumfart nav.no, fungerer nettsida ganske bra for blinde og svaksynte, men sånn har det ikke alltid vært.

– Jeg husker mitt første møte med nav.no. Jeg måtte bla gjennom mye før jeg fant det jeg lurte på. Det største problemet for blinde er å få oversikt.

Saken fortsetter under bildet.

SELVLÆRT: David Hole kunne se fra han var tre år til han ble 22 år: – Jeg begynte å leke med datamaskiner på begynnelsen 1990-tallet, sier han

SELVLÆRT: David Hole kunne se fra han var tre år til han ble 22 år: – Jeg begynte å leke med datamaskiner på begynnelsen 1990-tallet, sier han

Ole Palmstrøm

Forsker er skeptisk til hjelpen blinde får av Nav

100.000 funksjonshemmede vil inn i arbeidslivet, ifølge tall fra SSB.

Forsker Kristin Fuglerud forteller at undersøkelser viser at Nav-ansatte ofte anbefaler synshemmede å søke uføretrygd, og at 34 prosent av svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år får innvilget uførepensjon. Tallene er hentet fra en studie gjennomført av analysebyrået Opinion for Norges Blindeforbund.

– Nav sentralt har kunnskap, men saksbehandlere på de lokale Nav-kontorene mangler kompetanse om hvilke hjelpemidler, ordninger og opplæringstilbud som finnes og hvordan en kan benytte dem. For eksempel er det viktig at tilrettelagt utstyr er tilgjengelig samtidig som den blinde eller synshemmede har arbeidstrening for at de skal få mulighet til å vise hva de kan.

Fuglerud mener at staten ikke har råd til å ekskludere mennesker som vil arbeide. Med folk i jobb, øker skatteinntektene og kjøpekrafta.

– Velferdssamfunnet trenger alle. Det er også viktig for den enkeltes livskvalitet å være i jobb, sier forskeren.

Nav svarer på kritikken

Nav er uenig i forskerens kritikk.

– De aller fleste har vært gjennom et lengre avklaringsløp, med en medisinsk vurdering og vurdering av alle aktuelle muligheter for arbeid, skriver Jan Erik Grundtjernlien, leder for virkemiddelseksjonen i Nav i en epost til NTL-magasinet.

Ifølge lederen er Navs mål å få blinde og svaksynte i jobb. Gjennom Nav kan de få lese- og sekretærhjelp, funksjonsassistanse i arbeidslivet og støtte til arbeids- og utdanningsreiser.

Grundtjernlien hevder Nav har god kompetanse på å få blinde og svaksynte ut i jobb.

– Veiledere har ansvar for å gi brukerne en helhetlig oppfølging som innebærer bruk av virkemidler etter individuelle behov. Enhver Nav-veileder besitter ikke denne kunnskapen, men de skal vite hvem som har kompetanse og hvordan den skal kunne tas i bruk.

Saken fortsetter under bildet.

LEDERE MÅ TØRRE: – Vi er avhengig av arbeidsgivere som er villige til å ansette, sier Jan Erik Grundtjernlien.

LEDERE MÅ TØRRE: – Vi er avhengig av arbeidsgivere som er villige til å ansette, sier Jan Erik Grundtjernlien.

Hanna Skotheim

– Hvorfor er det vanskelig å få blinde og svaksynte ut i arbeidslivet?

– Vi er avhengig av arbeidsgivere som er villige til å ansette. Mange arbeidsgivere er positive til å gi personer med fysiske funksjonsnedsettelser en sjanse. Men en god del er også usikre på hva det vil kreve av dem, noe som kan føre til at de ikke vil ansette, skriver Grundtjernlien.

Vil ut i arbeidslivet: Blinde Ranveig har aldri hatt fast jobb – frykter å bli ufør

Blindeforbundet: – Vi må jobbe med fordommer

Halvparten av svaksynte og blinde har høyere utdanning, som er en større andel enn i befolkningen som helhet. Terje André Olsen i Norges Blindeforbund synes det er leit at blindes ressurser ikke utnyttes til fulle.

– Det er en holdning om at folk på trygd ikke vil jobbe. Det er feil. Det er ekstra tungt å bli beskyldt for ikke å ville jobbe, sier Olsen.

Forbundslederen jobber politisk for å få flere blinde i jobb. Uavhengig av om økt sysselsetting er en del av IA-avtalen eller en inkluderingsdugnad, er Olsen aller mest opptatt av at mennesker som vet hvor skoen trykker, blir invitert inn der hvor avgjørelsene tas.

– Partene i arbeidslivet, regjeringen og funksjonshemmedes forbund må sette seg ned og snakke sammen forpliktende. Først da blir det et reelt inkluderende arbeidsliv. Vi må jobbe med fordommer og få opp kunnskapsnivået, sier han.

Regjeringen har et mål om at minst fem prosent av nyansatte i staten skal rekrutteres blant folk med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, men dessverre har de en lang vei å gå. Bare 2,2 prosent av de nyansatte i staten kom fra denne målgruppen, viser en gjennomgang utført av Aftenposten. Olsen er skuffet.

– Alle har et ansvar for å få til et mangfold i arbeidslivet. I staten er det satt et mål på rekruttering som tilsier at man må gjøre en ekstra innsats.

– Hvordan kan NTL eller LO bidra til at flere blinde/svaksynte får fast jobb?

– Tillitsvalgte kan utfordre utvelgelse av kandidater til intervju. Sikre at personer som forteller at de har en funksjonshemning, får komme til intervju slik at de kan fortelle hva de kan og svare på spørsmål om hvordan de utfører oppgavene.

Saken fortsetter under bildet.

UTAFOR: – Jeg føler at jeg ikke har noe å komme med i sosiale settinger fordi jeg ikke jobber. Det føles nedverdigende, sier Tonje Furset.

UTAFOR: – Jeg føler at jeg ikke har noe å komme med i sosiale settinger fordi jeg ikke jobber. Det føles nedverdigende, sier Tonje Furset.

Ole Palmstrøm

Var på to intervjuer

I slutten av november var Tonje Furset på to intervjuer til jobber i Nav. Det ene var et digitalt gruppeintervju. Tonje fikk litt hetta og følte at det ikke gikk særlig bra. Heldigvis sitter hun igjen med en bedre følelse etter det andre intervjuet. Hun har søkt på en stilling på sentralbordet og resepsjonen ved Nav hjelpemiddelsentral Vestfold og Telemark.

– De tok ikke utgangspunkt i at jeg ikke ville klare jobben, men spurte om det de lurte på, sier Tonje.

Det jobber en døv og flere med nedsatt funksjonsevne ved samme Nav-kontor, noe Tonje ser på som en fordel.

– At de tidligere har ansatt personer med nedsatt funksjonsevne, gjør meg trygg på at det ikke har noe med synet mitt å gjøre, dersom jeg ikke blir ansatt.

Selv om statistikken ikke peker hennes vei, håper 48-åringen likevel på en hyggelig telefon. I løpet av de siste årene har hun vært på mange intervjuer, også til en avdelingslederstilling i Nav. Hun fikk ikke stillingen, men ringte og fikk høre hun var blant de aktuelle kandidatene.

– Det er første gang jeg har hørt det. Det var en ålreit tilbakemelding å få.

Blinde/svaksynte på uføretrygd

34 prosent av svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år har uføretrygd.

Hele 44 prosent av dem som har uføretrygd, fikk det da de var 20 år eller yngre.

Alle ønsker å være i arbeid, seks av ti er det (flesteparten har jobbet mellom to og fem år).

Halvparten av gruppen har høyere utdanning, som er en større andel enn befolkningen som helhet.

Kilde: En undersøkelse gjort av Opinion for Norges Blindeforbund i 2018

Synshemning i Norge og i verden

I Norge lever det mellom 8000 og 10 000 blinde.

320 000 har synshemninger.

80 prosent av sanseinntrykkene kommer gjennom synet.

Vel 37 millioner av jordas befolkning er blinde.

124 millioner er svaksynte i verden.

Årlig fødes 1,5 millioner blinde og svaksynte barn i verden.

90 prosent av verdens blinde og svaksynte bor i fattige land.

Kilder: Blindeforbundet, WHO

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.01.2021
07:00
05.01.2021 09:09