Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

I 40 land over hele verden har Flyktninghjelpen ansatte som hjelper mennesker som er på flukt fra krig og katastrofer.

Via landkontorene klarer organisasjonen å gi hjelp og beskyttelse til nær 10 millioner mennesker.

Det hele styres fra hovedkontoret i Oslo, i tillegg til enkelte regionale kontor og representasjonskontor.

Av til sammen rundt 650 stillinger tilknyttet hovedkontoret og regionkontorene, skal ca. 50 fjernes.

Den korte forklaringen er at utgiftene har økt mer enn inntektene de siste årene.

Målet er å spare inn 80 millioner kroner i budsjettet for 2025.

Uro blant de ansatte

De tillitsvalgte forteller om uro og usikkerhet blant de ansatte.

– Det er klart det påvirker stemningen. Spesielt de siste ukene, for nå er det blitt mer virkelig at noen kan miste jobben. Andre kan miste gode kolleger, sier Benedicte Bakkeskau til FriFagbevegelse.

Hun leder den lokale klubben til Norsk Tjenestemannslag (NTL) som nylig passerte 150 medlemmer.

Nestleder Kathinka Devold Kjellsen føyer til at folk takler situasjonen veldig ulikt.

– Jeg hører at mange er bekymret. Andre reagerer heller med å si at «nå må vi ta vare på hverandre, så får vi se hvordan det går».

Benedicte Bakkeskau (t.h.) er leder av klubben til Norsk Tjenestemannslag (NTL), mens Kathinka Devold Kjellsen er nestleder.

Morten Hansen

Støttefunksjoner som rammes

Nedbemanningsprosessen ble startet i januar i år og skal være avsluttet før årsskiftet, om det går som planlagt.

Årsverkene som fjernes, tas først og fremst fra støttefunksjoner ved hovedkontoret. Landkontorene rundt i verden skal ikke rammes. Disse beskrives som hardt presset på ressurser fra før.

– Hver eneste ansatt spiller en viktig rolle, påpeker de tillitsvalgte.

Selv om landkontorene skal skjermes, kan kuttene få konsekvenser for innsatsen rettet mot mennesker på flukt, sier Bakkeskau.

– De kan ikke gjøre en god jobb ute i felt uten de «usynlige» støttespillerne på hovedkontoret og regionkontorene våre, sier hun.

Hovedkontoret gir blant annet råd og støtte til landkontorene, koordinerer talspersonsarbeid og folkeopplysning og står for innsamling fra institusjonelle og private givere.

Behovene øker

Flyktninghjelpens ledelse forklarer innsparingsbehovet i administrasjonen med at det over flere år har vært en stor økning i humanitære behov i verden.

– Flyktninghjelpen har derfor trappet opp hjelpearbeidet for mennesker på flukt, skriver assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle til FriFagbevegelse.

Han føyer til at siden 2021 har de fleste humanitære organisasjoner sett en økning i driftskostnader, blant annet som et resultat av inflasjon, og samtidig en utflating av inntekter.

Det siste skyldes en nedgang i støtten fra enkelte institusjonelle givere, blant annet fra FNs høykommissær for flyktninger og fra Storbritannia.

Støtten fra en rekke andre givere har flatet ut og ikke holdt tritt med inflasjonen. 

– På samme måte som for mange andre store humanitære organisasjoner, har dette ført til at vi må gjøre tøffe prioriteringer og kutt.  

– Hvilken betydning får dette for hjelpen som trengs ute i felt?

– Flyktninghjelpen vil ikke redusere arbeidet vårt med og for mennesker i nød. Strenge prioriteringer i administrasjonen og mer effektiv organisering av støttefunksjoner skal sikre effektiv og robust drift.  

Lang og tung prosess

De tillitsvalgte har fulgt prosessen gjennom tre ulike faser, fram til den tredje og siste som går på å bestemme hvem som innplasseres i det nye organisasjonskartet og hvem som må sies opp. Disse beslutningene tas av arbeidsgiver.

De synes prosessen for det meste har vært ryddig, men at det er noen ting som kunne vært gjort annerledes:

– Selv om vi har holdt på siden januar, har tidsfristene underveis vært stramme. Vi opplever at det har vært vanskelig for arbeidsgiver å ligge i forkant og forberede neste steg i prosessen, sier Bakkeskau.

De tillitsvalgte har også fått tilbakemeldinger fra medlemmer som synes de ikke har blitt lyttet til og inkludert.

– Prosessen oppleves som vært topptung og preget av sterke føringer på retning og utfall fra øverste ledelse, selv om det har vært gjennomført flere konsultasjonsrunder med tillitsvalgt og ansatte. Medlemmene opplever ikke at konsultasjonen har gått langt nok ned i organisasjonen, sier de.

Oppsigelse eller sluttpakke

Når man sitter igjen med en konkret liste over ansatte som det ikke er mulig å skaffe nye arbeidsoppgaver til, kommer disse til å få et tilbud om sluttpakke.

Klubben har vært i samtaler med ledelsen om hva en slik kompensasjon bør inneholde.

– Vi har meldt fra om hva vi forventer å se i sluttpakkene, sier Bakkeskau.

Hun understreker at det ikke vil bli mulig for alle ansatte å søke om å få en sluttpakke.

– Dette vil kun være et tilbud til de man ikke finner en annen løsning for. Det blir et alternativ til en ordinær oppsigelse.

Ny situasjon

De to tillitsvalgte sier nedbemanningen er en ny situasjon for dem.

– Vi har ikke vært gjennom noe slikt før, i hvert fall ikke i en slik skala. Omfanget og kompleksiteten gjør det vanskeligere å forklare kollegene våre hva som skjer, sier nestleder Kathinka Devold Kjellsen.

Klubbleder Benedicte Bakkeskau sier at i en slik situasjon er det en ekstra utfordring at de er en svært sammensatt arbeidsstokk, der mange av kollegene har internasjonal bakgrunn.

– De kjenner ikke den norske modellen for arbeidslivet like godt, med samarbeid mellom ledelse og fagforening. Det at det er strenge krav til hvordan en slik prosess skal foregå, er også ukjent for mange. Vi har derfor holdt medlemsmøter, delt informasjon og passet på å være til stede for medlemmer som har hatt spørsmål eller trengt en prat underveis.