To LO-forbund er avlet fram av Norsk Tjenestemannslag. Se hvilke

Anders Hauge-Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

Bredden i Norsk Tjenestemannslags (NTL) medlemsmasse har vært stor gjennom hele historien til forbundet. Forbundet som startet med fyrvoktere, domkirkearbeidere og klipp­fiskvrakere, har i dag stor tyngde innen forvaltningen, høyere utdanning og hele den statlige og «statsutskilte» sektoren.

Men underveis har det også kommet til yrkesgrupper som etter hvert ha gått en egen vei. De to mest ektefødte barna av NTL, er dagens LO-forbund Skolenes landsforbund (SL) og Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO).

Kamp om lærerne

NTL begynte tidlig på 50-tallet å organisere lærere, står det i historieboken Samling og strid. Spesifikt var det yrkesskolelærere som organiserte seg i NTL, gjerne fordi de tidligere hadde jobbet i industrien og ville beholde LO-medlemskapet sitt.

Disse ble i 1960 Yrkesskolelærernes Landsforening (YL), og i årene som fulgte ble spørsmålet om hvordan LO skulle organisere lærere, mer aktuelt. De tillitsvalgte i YL hadde ambisjoner om å bli et forbund for lærere i hele skolesektoren. Motivasjonen var blant annet å danne et forbund for lærere som kunne «prege skolepolitikken og se den i en samfunnsmessig sammenheng» framfor å ha et forbund som konsentrerte seg mest om egen faggruppe. Det ble også nevnt at påvirkningen lærere har på ungdommen, gjorde det viktig at mange av lærerne var LO-organiserte.

I LO og NTL var det imidlertid skepsis til planene, og ledende skikkelser var usikre på om det var realistisk. Men de sa ikke nei, og på LO-kongressen ble et forslag om å utrede saken nærmere sendt til sekretariatet i LO.

År med utredninger

Det skjedde imidlertid lite med utredningen som ble vedtatt i 1973, og på LO-kongressen i 1977 kom det på nytt et forslag om å opprette et eget forbund fra landsforeningen, som nå hadde skiftet navn til Skolenes Landsforening. Dette munnet ut i en anbefaling om å opprette et eget forbund, men man foreslo å innsnevre området forbundet skulle organisere i, slik at det ikke ville konkurrere med Lærerlaget. Landsforeningen talte nå 1800 medlemmer.

Det var taktiske årsaker til at LO ikke ville konkurrere med Lærerlaget om medlemmer. YS, med et eget lærerforbund, og Akademikernes Fellesorganisasjon ble etablert på 70-tallet, og LO søkte allianser for å unngå å bli utfordret. Statstjenestemannskartellet og Lærerlaget hadde samarbeidet i tariffoppgjørene, og de jobbet med å lage en avtale som skulle utvide dette samarbeidet.

Denne avtalen ble klar i 1980, og en formulering om at LO-forbund ikke skulle agitere blant lærere i grunnskolen ble tatt med. På LO-kongressen i 1981 kom forslaget om et nytt forbund igjen opp, riktignok med de begrensninger som var lagt i avtalen med Lærerlaget. Igjen ble saken henvist til sekretariatet, men denne gangen ble det en realitet. Skolenes landsforbund ble etablert høsten 1981, og NTL overførte 1800 medlemmer til forbundet.

Idrettsutøverne kommer

Det gikk raskere da de profesjonelle idrettsutøverne begynte å organisere seg i LO. På starten av 90-tallet hadde enkeltutøvere organisert seg i NTL. Forbundet organiserte allerede ansatte i idrettskretser og -forbund. I 1992 tok ishockeyspilleren Morgan Andersen kontakt med NTL for å undersøke muligheten for medlemskap. Flere spillere fra Lillehammer Ishockeyklubb meldte seg inn, og forbundsstyret åpnet for å organisere aktive idrettsutøvere. Snart fulgte flere spillere fra fotballklubben Start.

Dette skjedde parallelt med profesjonaliseringen av idretten, og dermed hadde flere idretten som jobb. Samtidig var det store mangler på arbeidsgiversiden, og kontraktene var dårlige. Utøverne ønsket å stå sterkere overfor arbeidsgiverne – klubbene.

Morgan Andersen og NTLs forbundssekretær Rolf Herman Longnes var arkitektene bak og stifterne av NISO, som har stiftelsesdato 1. april 1995. I starten var forbundskontoret i boligen til Andersen. Fotballspilleren Petter Belsvik ble første leder, og forbundet vokste raskt. Fra rundt 200 medlemmer ved stiftelsestidspunktet, har forbundet rundt 1500 medlemmer i dag.

NYE GRUPPER: Spillere i Lillehammer Ishockeyklubb var de første idrettsutøverne som organiserte seg i NTL på begynnelsen av 90-tallet. Her fra en trening i 2014.

Sissel M. Rasmussen

Kilde: «Samling og strid»

av Jan Messel og niso.no.