Statsbudsjettet 2019:
– Kuttene i domstolene går på rettssikkerheten løs, mener tillitsvalgt
– Regjeringens ABE-reform truer rettssikkerheten og domstolenes uavhengighet, sier Ranveig Øverby i NTL Domstolene. Nye ostehøvelkutt i 2019 vil redusere budsjettet med 12 millioner kroner.
Nye ostehøvelkutt på 12,3 millioner kroner ligger inne i statsbudsjettet for domstolene. Domstolene er dømt til å bli flaskehalsen i straffesakskjeden, mener NTL Domstolene.
Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte
may.berg@lomedia.no
– Det er skremmende at den utøvende statsmakt faktisk kan ha slik makt over den dømmende statsmakt. Dette går, slik jeg ser det, på rettssikkerheten løs, sier Øverby.
Regjeringen fortsetter sine ostehøvelkutt, kalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. For 2019 utgør kuttene i staten om lag 1,7 milliarder kroner.
• Domstolene lider etter tre år med kutt – advarer om konsekvenser
Nedbemanning i domstolene
Statsbudsjettet for Domstolene viser ABE-kutt på 0,5 prosent. Dette reduserer et allerede anstrengt domstolsbudsjett med ytterligere 12,3 millioner og kommer i tillegg til de gevinstrealiseringer i form av nedbemanning som var en forutsetning for satsingen på Digitale Domstoler.
Øverby viser til at domstoladministrasjonens direktør sier at dette betyr at nedbemanningen i domstolene må fortsette.
– Alt tilsier at saksmengden vil øke og bli mer kompleks og sammensatt framover, og domstolene er dømt til å bli flaskehalsen i straffesakskjeden, sier Øverby.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ranveig Øverby, leder NTL Domstolene.
Privat
Tar ut gevinsten for tidlig
Det er avsatt 40 millioner kroner til videreføring av digitale domstoler, og 13 millioner til teknisk utstyr. Øverby påpeker at behovet for oppgradering av teknisk utstyr er langt større på grunn av stort etterslep og tidligere budsjettkutt.
– Bevilgende myndigheter tar ut et effektiviseringspotensial og ikke en effektiviseringsgevinst. Digitale domstoler og ny teknologi vil effektivisere domstolene, men vi kan ikke ta ut gevinsten før systemet er på plass, sier hun.
• Sentraliseringen av fengsler og domstoler er et alvorlig angrep på distriktene, advarer Sp
Lengre saksbehandling
Øverby påpeker at de økonomiske rammene allerede er altfor trange, noe som har medført at domstolene kommer på etterskudd med saksavviklingen. Alle lagmannsrettene og nærmere halvpartene av tingrettene overskrider kravet til den saksbehandlingstiden som Stortinget har satt.
– I forslaget til budsjett er det ingen tiltak for å hjelpe på dette. Situasjonen ute i domstolene er allerede veldig vanskelig. Vi er hardt rammet av budsjettkuttene, og strafferabatter som følge av lange saksbehandlingskøer er resultatet, sier hun.
Oppsigelser er neste steg
– Domstoladministrasjonen har for lengst innført tilsettingsstopp i domstolene. Oppsigelser er neste steg. Man kan spørre seg hvordan dette vil effektivisere domstolene? Det er tross alt medarbeiderne i domstolene som utfører arbeidet, og når det ikke er tilstrekkelig med folk til å ta seg av sakene, må det bli problemer med saksavviklingen, sier Øverby. Hun har hørt av tillitsvalgte at de merker at saksbehandlerne ute i domstolene begynner å bli veldig slitne, og at mange er sykemeldt på grunn av presset.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.