May Berg

may.berg@lomedia.no

På vei inn i tariffoppgjøret vil Sæthre rette oppmerksomheten mot at langtidsutdannede kvinner stadig henger systematisk etter i lønnsutviklingen, sammenlignet med menn som har tilsvarende lang utdanning.

NTLs nestleder Anita Solhaug er ikke enig med Sæthre i at LO Stat trenger en ny likelønnspolitikk.

Savner «trøkk»

– Under debatten på LOs representantskapsmøte denne uka snakket to av tre talere om likelønn, om skjevhetene og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for likelønn. Men så stopper det der, og ingen legger mer «trøkk» på, sier Brekkhus Sæthre, som sier hun uttaler seg på egne vegne, ikke i kraft av sin posisjon som nestleder i NJF.

FO-leder Mimi Kvisvik var en av dem som snakket om likelønn på representantskapsmøtet.

Kvisvik viste til at gapet mellom kvinners og menns lønn er blitt mindre fra 2002 til 2012, men kvinnene tjener fortsatt bare 88,3 prosent av mennene.

Når det gjelder kvinner og menn med universitets- og høyskoleutdanning, er forskjellene større: kvinnene tjener 80,6 prosent av mennenes inntekt. Tallet i 2003 var 80,2.

– Vi må bli modigere

Sæthre synes at det er på tide å tenke nytt, og kaster ballen til LO Stat.

– Vi har brukt den samme modellen med sentrale lønnsoppgjør i generasjoner. Det har vist seg å tjene de lavlønte, men virker ikke på likelønn for kvinner med høyere utdanning. Vi må bli litt modigere, og teste ut flere modeller i lønnsdannelsen, sier Sæthre, som påpeker at LO også skal være til for langtidsutdannede.

– Jeg registrerer at Tone Rønoldtangen går i krigen mot Akademikerne, som vil ha mer til lokale oppgjør. Hun tror det vil gå ut over kvinnene om der blir større potter lokalt i staten. Det kan hun sikkert begrunne vel og bra, men jeg ser ikke hvilke virkemidler hun vil ta i bruk for å forhindre at den systematiske lønnsforskjellen mellom langtidsutdannede kvinner og menn skal fortsette, sier Sæthre.

– Tror du at mer penger til lokale oppgjør kan tjene kvinnene?

– Kanskje kan denne gruppa av ressurssterke kvinner ha noe å vinne i lokale oppgjør? Jeg skjønner ikke at LO Stat er så redd for å teste ut dette. Jeg har ikke noe fasitsvar, men jeg synes at vi bør være mer kreative og prøve ut noen flere modeller, sier Sæthre.

Regjeringen kan bidra

Sæthre vil gjerne pusse støv av Likelønnskommisjonens forslag fra 2008. En av deres anbefaling var å gjennomføre et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor ved å bevilge tre milliarder kroner over statsbudsjettet.

– Jeg mener det kan være et godt tiltak om regjeringen avsatte en solid kvinnepott for å heve en del kvinnedominerte grupper i offentlig sektor, uten at andre grupper krever kompensasjon, sier Sæthre.

– Feil medisin

LO Stats leder Tone Rønoldtangen sier at hun setter pris på alle forslag som kan gjøre LO Stats politikk på området bedre.

– Men jeg er redd for at å slippe modellen hvor størstedelen av potten fordeles sentralt, er feil medisin. Staten er best i klassen når det gjelder likelønn, nettopp på grunn av den sterke sentrale styringen, sier Rønoldtangen, som viser til at forhandlingsutvalget i LO Stat nå skal inn i en prosess, og vedta kravene som skal fremmes i oppgjøret.

– Og her sitter også NJF, sier Rønoldtangen.

LO Stat-lederen vil ikke anbefale å be regjeringen om en likelønnspott med politiske føringer.

– Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, sier hun.

– Ingen har lyktes bedre enn staten

Anita K. Solhaug, nestleder i NTL, er helt uenig med Sæthre i at staten ikke har lykkes med likelønn for utdanningsgruppene.

– Sammenligner man utdanning mot utdanning, er det ingen som har lyktes bedre enn staten. Høyt utdannede kvinner ligger ikke langt etter menn i statlige virksomheter. Det FO gjør, er å sammenligne ingeniører med vernepleiere. Det må de gjerne gjøre, men de to gruppene er ikke direkte sammenlignbare, sier Solhaug.

Hun påpeker at LO Stat har hatt likelønn som første prioritet i mange lønnsoppgjør.

– Og det er bare sterk, sentral lønnsdannelse som kan føre til likelønn, sier Anita K. Solhaug.

Hun synes det er mer bekymringsfullt at likelønn i privat sektor er mye dårligere enn i staten.

Solhaug tror ikke at disse kvinnegruppene har noe å hente i lokale oppgjør.

– Vi har ikke de siste oversiktene over resultatene av de lokale lønnsforhandlingene, men det vi vet er at lokale arbeidsgivere i staten prioriterer ledersjiktet, og der er det mange menn, sier Solhaug.