Dom om reisetid for renholdere i Arbeidsretten
– Oppsiktsvekkende at NHO mener at arbeidstid ikke skal lønnes, raser Arbeidsmandsforbundet
Arbeidsretten har slått fast at renholdere ikke har krav på betaling for reisetiden mellom ulike kunder. Arbeidsmandsforbundet mener dommen vil sette arbeidstakers rettigheter flere tiår tilbake, og går til angrep på NHO.
Kristoffer ÿverli Andersen
ane.borrud@lomedia.no
I tariffavtalen for renholdere som jobber i private renholdsbedrifter, står det i paragraf fire nummer tre:
«Renholdere som blir pålagt arbeidsoppdrag på flere arbeidssteder for samme bedrift skal ha beregnet arbeidstid og lønn for løpende tid mellom oppdragene. Dette gjelder også patruljetjeneste.»
For Arbeidsmandsforbundet har tolkningen vært klar. Renholdere som gjør rent på flere steder skal ha betalt for tiden de bruker på å reise mellom forskjellige renholdsoppdrag, så lenge det er for samme arbeidsgiver. Bedrift er med andre ord lik arbeidsgiver.
Men denne tolkningen har ikke NHO og NHO Service og Handel vært enig i. Arbeidsgiversiden mener ut fra paragrafens historikk og kontekst, at ordet «bedrift» betyr samme kunde eller oppdragsgiver.
p
Arbeidsmandsforbundet tok saken til Arbeidsretten, den domstolen behandler uenigheter om tolkning av tariffavtaler. Der tapte forbundet.
Arbeidsrettens flertall på fem personer kom fram til at formuleringen «samme bedrift» i paragraf fire nummer 3 ikke kan tolkes som at det gjelder arbeidsoppdrag for samme arbeidsgiver.
Mindretallet på to konkluderte med at det ikke grunnlag for å anta at bedrift i den nevnte paragrafen sikter til noe annet enn arbeidsgiveren. «Dette er i samsvar med den alminnelige forståelsen av begrepet bedrift og med bruken av begrepet bedrift i overenskomsten ellers», mener mindretallet.
Arbeidsrettens dom er endelig, og kan ikke ankes.
p
Konsekvensene av dommen
Dommen betyr at en renholder som jobber hos to forskjellige kunder, men for samme arbeidsgiver, ikke har krav på å få betalt for tiden det tar å reise mellom de to kundene. Men hvis renholderen har oppdrag på to forskjellige steder for samme kunde, da skal reisetiden være betalt.
For renholdere som i dag får betalt for reisetiden mellom ulike kunder, kan dommen bety at de går ned i lønn. Arbeidsmanden kommer tilbake med flere saker om hvilke konsekvenser dommen får for renholderne i forbundet.
Arbeidsmandsforbundet raser
Arbeidsmandsforbundet er mildt sagt ikke fornøyd, og mener fortsatt at all arbeidstid skal være betalt.
I en uttalelse fra forbundsstyret 4. september i år, slår forbundet fast at dommen innebærer at en full stilling ikke lenger gir full lønn.
– At dette skal være mulig i Norge 2019 er nesten ikke til å forstå. Dette vil sette arbeidstakers rettigheter flere tiår tilbake i denne bransjen, heter det i uttalelsen.
Forbundet mener det er NHO, som var LOs motpart i Arbeidsrettens sak, som må stilles til ansvar
– De har prosedert sin sak vel vitende om at dette vil ha svært negative konsekvenser for renholderne i privat sektor. Det er ikke overraskende at arbeidsgivere har et avvikende syn på lønn og godtgjørelse for arbeid sett opp mot det arbeidsfolk anser som rimelig. Derimot er det oppsiktsvekkende at deres holdning er at arbeidstid ikke skal lønnes i det hele tatt.
Forbundet mener også at tilliten til at NHO virkelig ønsker en bransje der man konkurrerer på like vilkår er kraftig svekket.
– At NHO står sammen med oss i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er etter dette ikke lenger troverdig. At arbeidsgiverne virkelig ønsker en bransje med økt status og høy kompetanse, har blitt ord uten innhold i festtaler, heter det videre.
Saken fortsetter under bildet.
Forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund
Øyvind Aukrust
– En korrekt fortolkning
NHO på sin side mener at Arbeidsretten har foretatt en korrekt fortolkning av tariffavtalens bestemmelser.
– Retten har etter alminnelig metode kommet til at det ikke var avtalt betaling for tid som går med til reise eller ren ventetid mellom arbeidsoppdrag for ulike kunder. Dommen er også - i tråd med det Høyesterett har sagt om samme spørsmål - tydelig på at lovens regler om arbeidstid og tariffavtalens regler om beregning av lønn er to separate regelsett, som hver for seg må forstås i den sammenheng de inngår, skriver Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester, i en e–post til Arbeidsmanden.
p
Forbundet vil endre tariffavtalen
Nå rasler forbundet med sablene.
– Norsk Arbeidsmandsforbund vil bruke tiden godt frem mot neste hovedoppgjør for å endre tariffavtalen på dette punktet. I mellomtiden vil forbundet vurdere hensikten med pågående samarbeidsprosjekter med NHO Service og Handel. Vårt krav er at det ikke skal herske noen tvil om at tiden man benytter for å forflytte seg mellom arbeidssteder er å regne for arbeidstid, og skal lønnes på lik linje med annet arbeid, avslutter forbundsstyret sin uttalelse.
Om Arbeidsretten
Arbeidsretten ble opprettet ved lov om arbeidstvister av 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.
Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.
Det er bare de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak for Arbeidsretten. Det vil si at dersom en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.
Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.
Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet:
• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten
På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Om Arbeidsretten
Arbeidsretten ble opprettet ved lov om arbeidstvister av 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.
Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.
Det er bare de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak for Arbeidsretten. Det vil si at dersom en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.
Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.
Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet:
• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten
På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.