YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

TORMOD YTREHUS

tormod@lomedia.no

Partiene på venstresiden reagerer på lederlønningene som kommer fram i FriFagbevegelses oversikt over de 100 største selskapene i Norge. I snitt tjener topplederne 6,7 millioner kroner i året. I dag 30. januar – «kaksedagen» – har de i snitt allerede tjent inn det en arbeidstaker tjener i løpet av et helt år.

– Vanlige arbeidsfolk blir oppfordret til moderasjon, mens lønna til toppene vokser inn i himmelen. Lønna til de lavest lønnede i privat sektor har nærmest stått stille de siste årene, påpeker Kirsti Bergstø, fungerende leder i SV. Det kommer fram i en rapport fra Senter for lønnsdannelse fra 2016.

– Det gjør at forskjellene øker i samfunnet vårt, mener hun.

SV-politikeren mener regjeringen er med på å forsterke forskjellene «fordi den ikke tar på alvor at færre er fagorganiserte».

– Det er nettopp ved at folk fagorganiserer seg at man tar oppgjør med forskjellene. Det betyr å forhandle om lønn kollektivt i stedet for å stå alene, mener Bergstø.

• Se hele lista her: Dette tjener direktørene i Norges 100 største selskaper

– Fagforeningsfradraget må økes

Stortingsrepresentant for Rødt, Bjørnar Moxnes, er enig med Bergstø.

– Vi må gjøre det mer attraktivt å fagorganisere seg. Det er der den viktigste fordelingen skjer, sier han.

Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke fagforeningsfradraget til 7000 kroner. Fradraget er på 3850 kroner.

Venstre foreslo å halvere det - til 1800 kroner, men har ikke fått gjennomslag for det.

SVs Kirsti Bergstø mener det er avgjørende for et trygt og organisert arbeidsliv at folk er med i fagforeninger.

– Regjeringen legger ikke til rette for at det skal lønne seg å organisere seg. Den velger tvert imot å gjøre det ulønnsomt. De snakker ned fagorganisering, mener Bergstø og viser til de borgerliges regjeringserklæring. Den sier at «regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert».

• Norske toppsjefer tjener en vanlig norsk årslønn på under en måned

Frp: – Vi viderefører fagforeningsfradraget fra 2017

Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han kaller det «tull» og en «enorm overdrivelse» å hevde at regjeringen gjør det ulønnsomt å fagorganisere seg.

– Vi viderefører fagforeningsfradraget på 2017-nivå, opplyser Wiborg i et e-postintervju med FriFagbevegelse.

– Vi er på ingen måte i mot fagorganisering bare fordi vi faktisk anerkjenner det faktum at mange ikke ønsker å organiserer seg. Jeg mener det er en fordel for mange at de er fagorganisert, men valget må altså tas av den enkelte, fastslår Wiborg.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund erkjenner at lederlønningene ligger langt over gjennomsnittet, men påpeker samtidig overfor NRK at det er vesentlig lavere lederlønninger i Norge enn i andre land, inkludert Sverige og Danmark.

LO: – Lav organisasjonsgrad gir større lønnsforskjeller

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik mener «de økte lønnsforskjellene de siste årene peker mot et arbeidsliv vi ikke vil ha her i landet».

– Mer midlertidighet, økt innleie og flere uorganiserte bidrar til denne utviklingen. Derfor burde fokuset til regjeringen være å intensivere kampen mot sosial dumping, og styrke det organiserte arbeidslivet, gjennom faktiske tiltak og ikke bare ord, understreker Følsvik overfor FriFagbevegelse.

– Organisasjonsgraden faller, og den faller særlig raskt i bransjer som opplever sterk lavlønnskonkurranse og sosial dumping, fastholder LO-nestlederen.

– Store lønnsforskjeller utfordrer tilliten

LOs sjefsøkonom, Roger Bjørnstad, mener det er flere grunner til å holde igjen topplederlønningene.

– For det første er det ikke gitt at høye lønninger henger sammen med spesielt høy innsats eller produktivitet, mener Bjørnstad.

Han sier topplederlønningene er knyttet til maktfordelingen i arbeidslivet, på samme måte som lønningene i resten av arbeidslivet.

– For store forskjeller svekker tilliten, mener sjeføkonomen:

– Store lønnsforskjeller utfordrer tilliten i samfunnet generelt og mellom partene i arbeidslivet. Det er problematisk at enkelte grupper ikke tar ansvar for en krevende økonomisk situasjon og henter ut gevinsten til seg selv, sier han til FriFagbevegelse.

Bjørnstad framholder samtidig at dette ikke har vært tilfellet de siste årene.

– Oljenedturen har også rammet lederlønningene i Norge, på samme måte som arbeidstakerne. Men over tid har lederlønningene hatt en større vekst enn de øvrige. Og nivået er for høyt.

– SV og Rødt mener høyere fagforeningsfradrag, og derigjennom organisasjonsgrad, er viktig for å utjevne lønnsforskjellene. Er du enig i det?

– Ja, når vi snakker om lønnsforskjellene mellom alle grupper, er organisasjonsgrad viktig. Det er spesielt viktig for å hindre at sosial dumping brer om seg og at lavtlønnsgrupper får en dårlig utvikling, og at dette smitter over på det organiserte arbeidslivet. Det er en trend som utfordrer hele den norske modellen.