Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Ofte får man høre at fagforeningskontingenten er høy, at det er dyrt å være fagorganisert. Men sammenlignet med hva man får igjen for det, er fagforeningsmedlemskapet en økonomisk svært god investering.

FriFagbevegelse har sett på utgiftene til kontingenten og inntektene fra fagforeningsmedlemskapet, som et LO-medlem i en bedrift med tariffavtale har. Dette har vi sammenlignet med utgiftene og inntektene en uorganisert arbeidstaker i en bedrift uten tariffavtale har.

Svaret er entydig: I løpet av et arbeidsliv tjener en fagorganisert 1,6 millioner kroner sammenlignet med en som er uorganisert og ikke jobber i en bedrift med tariffavtale. Vi har tatt utgangspunkt i et arbeidsliv på 30 år. De fleste jobber lenger enn det, og jo lenger man jobber, jo mer lønnsomt blir det å være fagorganisert.

Utgangspunktet for beregningen er en gjennomsnittlig årslønn for en industriarbeider. Den var i 2021 på 524 000 kroner. Et arbeidsår regnes vanligvis som 1950 timer. Da blir timelønna 269 kroner.

Feriepenger

Som fagorganisert har du krav på en ekstra ferieuke. Det gjør at arbeidsgiveren må sette av 12 prosent i feriepenger i stedet for lovens minstekrav på 10,2 prosent. I løpet av et arbeidsliv gir dette en økt inntekt på 282 000 kroner.

Helligdager

Det er en egen lov som gjør at du som arbeidstaker har krav på lønn på 1. og 17. mai. Men i tillegg til dette er det åtte bevegelige helligdager som kan falle på en hverdag. Alle skal ha fri disse dagene, men hvis du ikke har tariffavtale, er det opp til sjefen om du får betalt.

Skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag faller alltid på en hverdag. For 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag er det fem av sju dager som faller på det som vanligvis er arbeidsdager. I gjennomsnitt gjør det at som fagorganisert i en tariffbedrift får du betalt for 7,1 flere dager i året enn en som er uorganiserte. Til sammen gjennom et 30 år langt arbeidsliv utgjør dette 432 000 kroner.

AFP

AFP står for avtalefestet pensjon. Det betyr at det bare er ansatte i bedrifter med tariffavtale og AFP-ordning, som får nyte godt av denne ordningen. Hvor mye AFP-pensjonen er verdt avhenger av når du slutter å jobbe og hvor lenge du lever. AFP er en pensjon som varer livet ut. Et forsiktig anslag er at AFP-pensjonen er verdt rundt én million kroner.

Summen av fordelene en fagorganisert i en tariffbedrift oppnår, i motsetning til sin uorganiserte kollega i løpet av 30 år i arbeidslivet er på drøye 1,7 millioner kroner.

Utgifter

I LO-medlemskapet er det knyttet minst én forsikringsordning. Den heter kollektiv hjemforsikring og er en omfattende innboforsikring. Som fagorganisert får du den på kjøpet. Hvis du skal ha en tilsvarende forsikring som tegnes privat, må du regne med å betale rundt 100 kroner i måneden. I løpet av 30 år blir det 36 000 kroner, som LO-medlemmet sparer.

Medlemskontingenten

Fagforeningskontingenten varier fra forbund til forbund. For Fellesforbundet er kontingenten 1,5 prosent av bruttoinntekt. For en industriarbeider med gjennomsnittsinntekt blir det 7860 kroner i året eller 235 800 kroner i løpet av 30 år.

Men staten tar sin del av regninga, man får fradrag i skatten for deler av det en betaler for å være fagorganisert. Under Solberg-regjeringens åtte år har fradraget for fagforeningskontingenten ligget stille på 3850 kroner.

I 2022 har Støre-regjeringen hevet det til 5800 kroner, og planen er at den skal dobles innen to år. Da vil fradraget ligge på 7700 kroner i året. Hvis en regner med at skatten er på 30 prosent, betyr det at staten bidrar med 2310 kroner i året. I et 30-årig langt liv er derfor utgiftene til å være fagorganisert være 166 500 kroner.

Hvis en trekker utgiftene til fagforeningskontingent fra de økonomiske fordelene medlemskapet gir, vil det gi et overskudd på over 1,5 millioner kroner. Hvis en i sammenligninga tar med kostnadene til forsikring, blir forskjellen nesten 1,6 millioner kroner.

Andre goder

LO bidrar til et organisert arbeidsliv med ordna lønns- og arbeidsforhold, og har en viktig samfunnsmessig rolle for å holde forskjellene i Norge lave. I tillegg til det gir LO-medlemskapet en del fordeler som ikke er så lette å tallfeste.

LOs juridiske avdeling går for å være Norges fremste miljø innen arbeidsrett. Dersom man havner i en konflikt på jobben kan lokale tillitsvalgte bistå deg slik at du ikke blir overkjørt. Dersom konflikten havner i retten, kan LOs juridiske avdeling være din advokat. Dette er en gratis tjeneste for dem som havner i en konflikt.

LO har sitt eget fordelsprogram, LO Favør. Kollektiv hjemforsikring er en del av dette fordelsprogrammet, men LO-medlemskapet gir også tilbud på for eksempel leiebil og hotell. Hvis begge to i et parforhold er LO-medlemmer, vil de ved en skade slippe å betale egenandel. 

Mange forbund og foreninger har ferietilbud hvor en kan spare betydelige beløp når en leier seg en hytte eller leilighet.

Fint regnestykke

– Dette synes selvfølgelig vi er et veldig fint regnestykke. Det illustrerer godt hvordan både den enkelte arbeidstaker og samfunnet er tjent med at flest mulig arbeidstakere organiserer seg, og det understreker viktigheten av tariffavtaler i arbeidslivet, sier nestleder i LO, Roger Heimli i en kommentar til FriFagbevegelses regnestykke.

– Vi er sterkere sammen, det vil vi også være i fremtiden. Forhåpentligvis vil regnestykker som dette bidra til at enda flere ser verdien av å være fagorganisert. At flest mulig organiserer seg i et LO-forbund er helt avgjørende for at vi skal fortsette å stille like sterkt ved forhandlingsbordet, også i fremtiden.

 Han viser til at et anstendig arbeidsliv med ordnede lønns- og arbeidsforhold, dessverre fortsatt ikke er realiteten for alle norske arbeidstakere. LO ser hvert år nye eksempler på useriøse arbeidsgivere som forsøker å vri seg unna spillereglene som gjelder for norsk arbeidsliv.

– Organiserte arbeidstakere med tilgang på fagkompetanse og juridisk bistand fra LO – ved behov – er et viktig virkemiddel for å komme useriøse arbeidsgivere til livs en gang for alle.