Frontfagsmodellen:
Akademikerne: – Privat sektor skal ikke få diktere de offentlige lønnsoppgjørene
Akademikerne mener partene i frontfaget – Fellesforbundet og NHO – vil diktere også de andre lønnsoppgjørene.
Leder Kari Sollien i Akademikerne frykter at handlingsrommet for lønnsoppgjøret i offentlig sektor svekkes av aktørene i frontfaget.
Pressefoto
per.flakstad@fagbladet.no
Leder Kari Sollien i Akademikerne vil ha seg frabedt at Fellesforbundet og NHO forsøker å påvirke deres lønnsoppgjør.
– Rammen og innretning i oppgjøret i offentlig sektor forhandles av partene. Dersom oppgjørene for offentlig sektor er uten handlingsrom, nærmer vi oss en situasjon med lønnslov. Dette vil også true organisasjonsgraden. Satt på spissen vil det da ikke være noe poeng i å være organisert, sier Akademikernes leder, Kari Sollien til VG.
Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen er ikke enig i at den norske frontfagsmodellen innebærer en form for lønnsdiktat i de andre oppgjørene.
Samtidig er han enig med Sollien i at resultatet i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk industri, det som kalles frontfagsoppgjøret, skal være normgivende over tid og ikke et absolutt tak for alle andre oppgjør.
– I enkelte bransjer, for eksempel i bussbransjen hvor vi har et betydelig etterslep, må det være anledning for å gå ut over frontfagets ramme i enkelte oppgjør så lenge vi følger rammen over tid, sier han til Fagbladet.
Ledere må også holde seg i skinnet
– Akademikerne får stå for sine utspill. Selv om resultatet i industrioppgjøret angir en ramme som også offentlig sektor forholder seg til, har vi fortsatt et forhandlingsrom når det gjelder innretningen og den sosiale profilen på våre eget oppgjør i for eksempel kommunesektoren, sier han.
Selv om resultatet i industrioppgjøret angir en ramme som også offentlig sektor forholder seg til, har vi fortsatt et forhandlingsrom når det gjelder innretningen og den sosiale profilen på våre eget oppgjør i for eksempel kommunesektoren, sier Odd Haldgeir Larsen.
Jan Lillehamre
Alle forbundene i LO har stilt seg bak organisasjonens tariffpolitiske dokument som ble vedtatt i representantskapet i februar.
– Vi har en krevende situasjon med 300.000 arbeidsledige. Mange bransjer sliter voldsomt på grunn av koronakrisen, og derfor er det viktig med et solidarisk oppgjør som ikke bidrar til å gjøre denne krisen enda større slik at flere mister arbeidet sitt, sier Larsen.
– Men en slik solidaritet krever virkelig også at ledere i både privat og offentlig sektor, og ikke minst i finanssektoren, bidrar og holder seg i skinnet, legger han til.
Ønsker at ingen grupper får mer enn i industrien
Det var VGs artikkel om et mulig utfall av meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som fikk Akademikerne-leder Kari Sollien til å reagere.
VG skrev: For å hindre at kommunal sektor, sykepleiere og andre grupper ikke får mer enn det konkurranseutsatt industri får, så er partene enige om å sterkt formulere at ingen andre grupper har anledning til å gå ut over rammen.
På begge sider av bordet skal det også foreligge planer om å be riksmekleren om ikke å gi mer i de kommende oppgjørene i kommuner, staten og øvrig privat sektor, ifølge VGs opplysninger.
– Dersom vi går i en retning av at frontfaget er en absolutt fasit, frykter jeg at det vil bidra til å bygge ned den norske modellen. Både frontfagsmodellens normgivende kraft og riksmeglerrollens betydning er truet hvis dette blir en realitet, sier Sollien til VG.
Både Fellesforbundet og Norsk Industri ønsker å sikre at ingen andre grupper får mer i årets lønnsoppgjør enn i industrien. Det reagerer Akademikerne på.
Tormod Ytrehus