JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Seljestad var invitert for å åpne LOs representantskap i Trondheim. Der fortalte han blant annet om hvordan Jernrosa, festivalen har arrangerer i Odda, har blitt det han kaller for et demokratiprosjekt.

– Jeg vil med min litteratur at arbeidsfolk skal bli tydeligere i norsk offentlighet. Nå har vi klart å skape en plass i Odda hvor vi kan møtes å diskutere arbeiderlitteratur. Nå blir det en heidundrandes festival til neste år. Jeg inviterer dere alle til å komme. Og tusen, tusen takk for prisen, sa han.

Saken fortsetter under bildet.

Jan-Erik Østlie

Seljestad er vokst opp med en far som rangerte fagbevegelsen som nummer en, arbeidskameratene på smelteverket som nummer to og familien som nummer tre.

– Derfor er LOs kulturpris noe av det største jeg kan oppleve. Og den forplikter, sier Lars Ove Seljestad til FriFagbevegelse.

p

Jernrosa

Seljestad fikk idéen i 2016. Han ville lage en standpunktfestival for litteratur i Odda, industribyen han kommer fra. Noe lignende var aldri gjort i Norge før. Festivalen kalte han for Jernrosa som i år ble arrangert for fjerde året på rad med arbeiderlitteratur som tema.

Seljestad fortalte til LO-Aktuelt at festivalen er ren idealisme – at han gjør dette fordi han mener noe.

– I dag har vi kommet dit at mange rygger unna bare de hører ordet politikk. Denne litteraturfestivalen er politisk, men ikke partipolitisk, sa han den gangen.

Saken fortsetter under bildet.

At navnet ble Jernrosa er ikke tilfeldig – Odda har sterke smijernstradisjoner, og rosa står for kjærlighet, solidaritet, engasjement og motstandskamp. Den er som smidd for norsk fagbevegelse.

Festivalen gir også ut en ærespris der første punkt i statuttene går sånn: «JERNROSAs ærespris blir tildelt enkeltpersonar eller organisasjonar som har gjort ein særleg innsats for å ta vare på og formidla den rikdommen som finst i den folkelege, munnlege fortellarkulturen knytt til arbeid, organisasjonsliv og fritid i industrisamfunnet.»

Anti-kommersialisme

Noen – særlig de som ikke ser på bøker og litteratur som det viktigste av alt – vil kanskje mene at det har blitt altfor mange litteraturfestivaler i Norge. Bare i Odda er det nå to årlige. Seljestad er i så fall sterkt uenig med disse.

– Det kan aldri bli for mange! Men mange av de som arrangeres er veldig like der fem-ti forfattere går igjen som headlinere på nesten alle. Og det er sjølsagt de forfatterne som selger mest og får mest oppmerksomhet i mediene og alle andre steder også. Amerikaniseringen av den norske litteraturen der the winner takes it all sprer seg, sa han til LO-Aktuelt i 2016. Han mener akkurat det samme i dag. Og Jernrosa er fortsatt en festival som ikke fokuserer på bestselgerisme og kommersialisering.

Moderne arbeiderlitteratur

Men en litteraturfestival som Jernrosa gjør seg ikke sjøl. Det er mye arbeid i forkant. Og penger trengs. Seljestad søker støtte i øst og vest, men mange av søknadene blir ikke avgjort før lenge etter at festivalen er ferdig, med den risikoen at Seljestad sjøl kan bli stående med røde tall i regnskapet og tom lommebok. Forlagsstøtte er uaktuelt.

Seljestad inviterer ikke forfattere til Jernrosa og Odda fordi de har en ny bok de gjerne vil selge, men fordi de har noe viktig å fortelle og noe brennbart på hjerte.

– Hit kommer det flere som hver på sin måte skriver fra et perspektiv nedenfra, fortalte han til LO-Aktuelt for tre år siden.

Og flere av disse forfatterne har til og med frasagt seg honorar for å delta.

p

Inspirere flere

LO i Indre Hardanger nominerte Seljestad og er «stolte og glade» over at han har mottatt prisen som blir delt ut annethvert år.

– Det var på bakgrunn av et samarbeid i over 30 år. Han medvirket blant annet til å få utgitt 75-årsjubileumsboka til Odda og Omland faglige samorganisasjon i 1989. Han har lest egne tekster på 1. mai og større aksjoner og arrangement i mange år, senest under den nasjonale LO-konferansen i Odda i mai, skriver leder Terje Kollbotn i en e-post til FriFagbevegelse.

– Vi håper denne prisen vil inspirere mange flere forfattere og historikere til å skrive om og for arbeidsfolk og fagbevegelsen sin kamp.

Lars Ove Seljestads eget forfatterskap (se faktaboks) er moderne arbeiderlitteratur. Årets roman «Snøen stryk ut alle spor» har fått glimrende kritikk i mer eller mindre alle landets aviser.