JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krigen i Ukraina

Barentssamarbeidet har bygget bro mellom Norge og Russland siden 1993

– Trist å se at det plutselig er borte over natten.
Lars Georg Fordal leder Barentssekratariatet i Kirkenes. Det har på mange måter møtt veggen.

Lars Georg Fordal leder Barentssekratariatet i Kirkenes. Det har på mange måter møtt veggen.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Under valgkampen i høst la Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik ned en krans ved statuen av Thorvald Stoltenberg i Kirkenes. Barentssamarbeidets store far ville fortvilet over utviklingen i nabolandet Russland. Arbeidet er satt langt, langt tilbake.

Hva Thorvald Stoltenberg ville sagt i dagens situasjon, vites selvsagt ikke. Leder for Barentssekretariatet, Lars Georg Fordal, har imidlertid sine tanker om det.

– Det handler om mennesker, ville han kanskje sagt. Vi må prøve å gi de håp. Hvis vi kan bidra til at noen snakker sammen, vil det være en spire som kan gro, sier Fordal.

Tro på dialog

Som utenriksminister tok Thorvald Stoltenberg i 1992 initiativ til Barentssamarbeidet. Kirkenes-erklæringen i 1993 førte til et omfattende samarbeid om nordområdene. Men 29 år senere er det såkalte «Barentssamarbeidet» satt langt tilbake. Leder for sekretariatet, Lars Georg Fordal, får et godt stykke arbeid å gjøre når krigen en gang er over.

Nettopp Thorvald Stoltenberg var drivkraften bak samarbeidet i barentsområdet. Han var ildsjelen bak Kirkenes-avtalen, som førte til Barentssekretariatet, med kontorer både i Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk – samt beboerpass som gir fri passasje over grensen for innbyggerne i Sør-Varanger kommune.

Fordal har imidlertid tro på dialog når verden en gang skal normalisere seg. Det må til for å komme videre.

– Vi fordømmer Russlands aggresjon i Ukraina. Mange er sjokkerte og forferdet. Nå er det en veldig komplisert og vanskelig situasjon. Men når det er sagt, er det kun dialog som kan ta dette videre, sier han.

– Samarbeidet startet under den kalde krigen. Arbeidet ble ikke preget av annekteringen av Krim. Etter 2014 har vi tvert imot hatt en stor vekst i ambisjonene. Så kom koronaen. Og nå altså Russlands invasjon i Ukraina. Det siste har satt samarbeidet langt tilbake – veldig langt tilbake. Fra å være åpen, er grensen blitt en vegg, sier Fordal.

Både frykt og sanksjoner gjør at hele arbeidet er i ferd med å stoppe opp. Sekretariatets ansatte i Russland er i sjokk og vet ikke helt hva de skal gjøre.

– Vi tenker langsiktig. Men vi har mange flere spørsmål enn vi har svar for tiden. Vi fortsetter aktiviteten. Men akkurat hva vi skal gjøre, vet vi ikke her og nå. Spesielt sanksjonene gir mange utfordringer, sier Fordal.

Ukraina-krigen: 80 ansatte i Kirkenes har fått permitteringsvarsel etter sanksjonene mot Russland

Starte på nytt igjen

Nå må man nærmest starte på nytt igjen. Det ligger en diger bunke søknader til behandling på pulten til Fordal, med samarbeidsprosjekt som kanskje kan realiseres etter hvert.

Men grensene kan man ikke krysses nå.

– Det er ikke det russiske folkets krig. Sivilsamfunnet i Russland er under et veldig stort press. Vi snakker om et samfunn hvor du kan straffes hvis du er mot krigen. Bare 20 minutters kjøretur fra Sør-Varanger kommune bor det flere hundre familier som har familiemedlemmer som har kommet hjem i en kiste etter krigen i Ukraina. Det gjør arbeidet vanskeligere. Hvis man kan bidra til dialog mellom det russiske og det norske folket, vil det være et positivt bidrag nå. Kanskje kan samarbeidet bygges opp igjen en gang i framtida, håper Fordal.

Han har vært daglig leder for Barentssekretariatet siden 2016. Før det jobba han med Norge og Russland på ulike nivå, blant annet gjennom ambassaden i Moskva, og generalkonsulatet i Murmansk.

Barentssamarbeidet har hatt opp mot 200 samarbeidsprosjekt de 29 årene det har eksistert. 35 000 russere og nordmenn har møttes hvert år. Fagforeninger, idrettslag og kunstmiljøet har møttes over landegrensene.

– Barentssamarbeidet er en fredsmaskin som har bygget ned fordommer og spleiset sammen folk i 29 år. Vi vil alltid være nabo med Russland. Derfor er det viktig å jobbe med samtaleklimaet, sier Fordal.

Det har også gitt lokale ringvirkninger. Folk har bodd på hotell, kjørt buss, gått på restauranter. Nå skjer ikke det.

Aktuelt: Her er krisepakka for Øst-Finnmark

Storskog-senter

I 2015 brøt politiets grensekontroll på Storskog i Finnmark sammen. Vi husker alle de mange som kom over grensa på sykkel. 5 500 asylsøkere kom i løpet av kort tid. Lars Georg Fordal og Barentssekretariatet ivrer for en nysatsing på Storskog. Planene for et nybygg som er sikkert, stort og fleksibelt, ligger klart.

– Norge har bruk for det. Europa har bruk for sikkerhet og en effektiv grensekontroll. La oss få et signalbygg på Storskog. Bygg- og anleggsbransjen i Kirkenes trenger også slike prosjekt, sier Lars Georg Fordal.

Finnmark Arbeiderparti vedtok nylig å gå inn for et nytt signalbygg på Storskog.

Det er ikke bare barentssamarbeidet har fått seg en smell. Sør-Varanger kommune har hatt et tett folk-til-folk samarbeid med nabofylket på Kolahalvøya. Det er lagt dødt nå. Det er også stopp i kontakten mellom norsk og russisk fagbevegelse.

– Det er lagt ned veldig mye ressurser i samarbeidet mellom Norge og Russland. Det er trist å se at det plutselig er borte over natten. Når dette forhåpentligvis går over, skal vi klare å bygge det opp igjen. Men akkurat nå ser det ganske mørkt ut, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Onsdag til fredag gjestet Peggy Hessen Følsvik det kriserammede lokalsamfunnet i Sør-Varanger. Kommunen har 197 kilometer lang grense til Russland. Handelen med Russland var på drøye 600 millioner kroner i året før koronaen. Kommunen har 670 arbeidsplasser knyttet aktivitet overfor Russland.

Hele torsdagen og fredagen brukte LO-lederen på stormøter med næringslivet, kommunen og lokale tillitsvalgte, og i tillegg ble det plass til en rekke bedriftsbesøk.

– Det var to utrolig innholdsrike dager. Jeg sitter igjen med mange inntrykk. Som ventet har jeg hørt mange sterke historier. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at folk opplever en enorm usikkerhet, sjokk og fortvilelse. Folk er rett og slett satt ut. Det er helt tydelig at dette går inn på folk, at de er berørt av dette. Usikkerheten preger folket. Selv om det ikke var uventet, er det sterkt å oppleve det likevel, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

 – Nå handler alt om hvordan vi kan bedre situasjonen for folk i Kirkenes og Øst-Finnmark både på kort sikt og på lengre sikt, legger hun til. 

Ap-leder Jonas Gahr  Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik ved statuen av Thorvald Stoltenberg i Kirkenes.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik ved statuen av Thorvald Stoltenberg i Kirkenes.

Helge Rønning Birkelund

Annonse
Annonse