Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Øst politidistrikt mottok melding om leirskredet i Gjerdrum like før klokken 4 natt til onsdag 30. desember. En time senere gikk alarmen hos beredskapsleder for Norsk Folkehjelp Hadeland, Guttorm Skovly. Da ble det trykket på den store knappen. 10–12 forskjellige lag fra Norsk Folkehjelp ble utkalt i tillegg til Røde Kors, Sivilforsvaret og alt som er av tilgjengelig blålys-mannskap.

Guttorm, som har 30 år bak seg som redningsmann, kastet på seg uniformen, hentet ambulansen og var på plass på Ask kun en time senere.

Ambulansen fikk tur med en eneste gang. Et ektepar hadde hoppet ut av vinduet i andre etasje samtidig som huset deres bokstavelig talt raste. Mannen sto bare i trusa, i tillegg til ei skjorte han hadde fått av noen tilfeldige. Ekteparet måtte kjøres til legevakta.

Rett etterpå måtte Guttorm hjelpe til med evakuering av sykehjemmet. En pasient måtte dras så raskt som mulig på et laken, og det var bare å fylle opp ambulansen.

– Dette er en aksjon jeg aldri kommer til å glemme. Dette er et scenario vi har snakket om så mange ganger. Men jeg har aldri i verden trodd jeg skulle få oppleve det på ordentlig, sier Guttorm Skovly til FriFagbevegelse.

– Alle føler at de er en del av redningsaksjonen

Folkehjelpa har kjørt konvoi med ambulanser til LHL-huset på Gardermoen som de eldre på sykehjemmet er overført til, tatt imot på mottakssenteret og delt ut mat, pledd og munnbind til de evakuerte.

Bare første dag delte avdelingen alene ut 30 ulltepper. De møtte folk som sto bare i trusa og trengte noe varmt rundt seg.

Selv har Guttorm tilbrakt flere timer de siste dagene på Ask enn han har vært hjemme.

Folkehjelp-mannskapet gir sin innsats uten betaling. Derfor varmet bevilgningen på 100.000 kroner, som Fellesforbundet vedtok til Norsk Folkehjelp allerede på nyttårsaften, hjertet til Guttorm Skovly.

– Ja, visst søren. Jeg blir helt satt ut. Det er så rørende, sier Guttorm Skovly til FriFagbevegelse.

Mandag bevilget også Sekretariatet i LO hele 450.000 til Norsk Folkehjelps hjelpe- og redningstjeneste.

Det Guttorm liker så godt med å jobbe frivillig for Norsk Folkehjelp er nettopp samvirke-ånden i redningsarbeidet. Følelsen som et fellesskap.

– Alle jobber med ett felles mål: Å redde liv. Hvilken farge du har på uniformen, om du jobber for politi, ambulanse, brannmannskap, militæret, Røde Kors eller Norsk Folkehjelp er helt uten betydning. Vi gjør alle det samme og er del av det samme fellesskapet. Alle føler at de er en del av redningsaksjonen, sier Guttorm Skovly.

– Har du reddet liv i denne aksjonen?

– Nei, men jeg tror vi sammen har hjulpet mange til å få et litt bedre liv på grunn av innsatsen vår, svarer han.

Tid for refleksjon

Det er tid for refleksjon når Guttorm Skovly er tilbake på brakka til Norsk Folkehjelp langs riksvei 4 på Volla i Lunner kommune og Viken fylke. Det er også tid for opptelling.

Når mannskap fra Hadeland bruker tilsammen 176,5 timer i løpet av fire dager for å hjelpe folk i nød, får de i realiteten bare klapp på skulderen og ros som takk. De får noen hundrelapper for å starte ambulansen og mannskapsbilen. De får dekket faktiske utgifter og kilometer på bilene som blir kjørt. Samt 60 kroner pr. døgn for administrative utgifter for mannskap. Utstyr som blir ødelagt må det dokumenteres for.

– Det er langt unna tariffen til LO, sier Guttorm.

Selv er Guttorm permittert på grunn av koronaviruset. Han jobber med å holde førstehjelpskurs, men ingen kan samles til kurs slik det er i dag.

De fleste folkehjelperne har en vanlig jobb, som deg og meg. De er avhengig av snille arbeidsgivere. Takket være LO er det imidlertid forhandlet fram en avtale som gir mannskap fri 10 dager i året for å delta på leteaksjoner.

Norsk Folkehjelp Hadeland bisto alene på 36 aksjoner i løpet av fjoråret.

Glemmer aldri Utøya

For snart 10 år siden var Guttorm på Utøya under terroraksjonen til Anders Behring Breivik.

Hendelsen på Utøya kan ikke sammenlignes helt med det som har skjedd i Gjerdrum. Men Guttorm er fortsatt sterkt preget av det som skjedde på Utøya, hvor blant annet avdelingen på Hadeland mistet en av sine frivillige, som rett og slett ble likvidert av terroristen.

– Jeg blir aldri ferdig med Utøya. Men du blir flink til å leve med det. Jeg har forsøkt å bruke det litt konstruktivt, og tenkt at jeg har en erfaring og lærdom som få andre har. Jeg føler jeg har litt ansvar for å dele av kunnskapen, sier Guttorm.

Utøya har også gjort noe med samholdet i korpset. De to eneste som har gitt seg i korpset, har flyttet ut av kommunen. For øvrig er hele laget intakt nesten 10 år etter.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin, mener katastrofen i Gjerdrum har gitt oss et grusomt eksempel på hva som venter oss i årene som kommer.

– Klimaendringene skaper mer ekstremvær. Skred og flom vil ramme oss oftere. Hele lokalsamfunn vil trenge krisehjelp på en helt annen måte enn vi har vært vant til tidligere. Norsk Folkehjelp er en sentral aktør i den frivillige beredskapen over hele landet, og bygger kontinuerlig kompetanse for best mulig å kunne bidra ved slike ulykker, sier hun.