Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Bakgården til Landbrukets hus på Grønland i Oslo fyltes opp lenge før avmarsjen til Stortinget. «Vi vil synes i bybildet, ta gjerne med faner, plakater, bannere og noe som lager lyd», sto det å lese på Norges Bondelags hjemmesider før tirsdagens demonstrasjon, og vel 3.000 bønder fra store deler av landet tok sin egen fagforening på ordet. Bøndene laget høylydt opprør langs marsjen gjennom sentrum.

Bonde vil jeg være

– Vi er her for å demonstrere. Tilbudet er for dårlig. Vi må ha økonomi som gjør at vi kan leve, sa Christian Dobloug til Bondebladet før avmarsj.

Dobloug var en av 30-40 elever ved Jønsberg videregående i Hedmark som møtte opp for å demonstrere.

– Det er bonde jeg vil være. Men dersom Listhaug får det som hun vil, har jeg to alternativer: Å gi opp eller virkelig satse og bli diger. Men da får jeg ikke god nok kontakt med dyra, og får ikke den produksjonen jeg vil ha. Jeg vil drive best mulig landbruk og ha best mulig dyrevelferd.

Landbruk uten soya

Latin-Amerikagruppene i Norge er også blant dem som har engasjert seg mot regjeringas landbrukspolitikk. Kraftfôr som forer opp laks, kylling, svin og storfe består i stor grad av soya importert fra Brasil. Soya er billigere enn ressuser som raps og kløver, men ikke mer bærekraftig. I blant annet Brasil opptar soyaplantasjer stadig mer jord, og fattige bønder blir taperne.

Solidaritetsorganisasjonen skrev blant annet følgende i en kronikk i Dagsavisen tirsdag:

– Skal vi ta i bruk norske beiteareal og bruke raps og kløver istedenfor soya, så må vi opprettholde et spredt jordbruk. Regjeringens forslag kommer til å resultere i enda mer kraftfor basert på soya, og så fort jordbruksjorda er brukt til noe annet vil det være vanskelig å skifte kurs.

Listhaug møtt med stillhet

Da de for anledningen svært så bråkete bøndende endelig nådde Stortinget tirsdag ettermiddag, møtte de landbruksministerens appell med en knugende stillhet. Landbruksministeren sto ifølge VG på sitt:

– Vi har gitt dere et godt tilbud, som er i tråd med Stortingets målsetting og som sikrer samme nivå på inntektsøkningen som andre grupper i samfunnet, sa Listhaug, og viste til at rammen på statens tilbud i jordbruksforhandlingene tilsvarer en lønnsøkning på 3,5 prosent.

– Hovedgrunnen til at bøndene reagerer så pass sterkt er profilen i tilbudet, i den forstand at man vrir støtten over til de større brukene, sa NRKs politiske kommentator Magnus Takvam tirsdag.

Bondelagskilder sa til statskanalen samme morgen at den største røde kluten er nettopp at de største brukene på Jæren, i Trøndelag og på flatbygdene på Østlandet favoriseres, mens resten av kornbøndene får det de mener er en negativ inntektsutvikling.

– Det er også stor misnøye med at det kuttes i budsjettstøtten til bøndene, sa NRKs Takvam.

Tilbudet fra staten innebærer en reduksjon i bevilgningene over statsbudsjettet med 250 millioner kroner. Samtidig øker inntektsmulighetene gjennom økte målpriser med opp til 340 millioner kroner. Bondeorganisasjonene krever på sin side et jordbruksoppgjør med 1.500 millioner kroner mer i potten. 6. mai svarte regjeringen med å tilby en økning på 150 millioner – kun ti prosent av det jordbruket ba om.