SLÅR SKJEVT UT: Å tape 2.000 kroner årlig i pensjon er ekstra ille for unge og lavlønte, påpeker Charlott Pedersen.
Martin Guttormsen Slørdal
Charlott taper 2.000 kroner i pensjon hvert år
Lavlønte, unge og vikarer taper mest på at de ikke få pensjonsopptjening fra første krone. Charlott Pedersen er en av dem. Nå krever hun at politikerne innfører bedre ordninger for alle.
eva.ler.nilsen@lomedia.no
I morgen, fredag, er det høring i Stortinget om forslaget fra SV og Arbeiderpartiet som vil sikre alle arbeidstakere tjenestepensjon fra første tjente krone. I dag går rundt en million ansatte i privat sektor glipp av opptjening til tjenestepensjons for de første 96.883 kroner av årslønna.
Dette såkalte grunnbeløpet (1 G) holdes utenfor lønnsgrunnlaget som det betales inn pensjonssparing av. Dette rammer dem med lav lønn hardest. Se også faktaboks.
LES OGSÅ: Handel og Kontor kritisk til døgnåpen Rema-butikk
Taper 2.000 kroner
En av dem som taper mye på dette, er Charlott Pedersen, butikkmedarbeider ved Lampemagasinet i Oslo. På 29-åringens arbeidsplass har de en tjenestepensjonsordning etter lovens minimumskrav. Det vil si at arbeidsgiveren betaler inn 2 prosent av utover 1 G. For Charlott Pedersen, som har en årslønn på 396.000 kroner, betyr det at nesten en firedel av lønna trekkes fra pensjonsgrunnlaget. I hennes tilfelle settes det av 5.982 kroner i tjenestepensjon hvert år. Hadde hun fått pensjon av all lønn, ville beløpet vært 7.920 kroner i året. Charlott Pedersen synes pensjonstapet på 2.000 årlig er svært urettferdig.
Slår skjevt ut
– Selv for meg, som er heltidsansatt og lønnet etter høyeste minstelønnssats i tariffavtalen, så går såpass mye tapt hver år. Dette er mye penger. Jeg synes dessuten det er urettferdig. I bransjer hvor det er mye høyere lønnsnivå, er det også ofte bedre pensjonsvilkår. De har gjerne ordninger hvor det er innbetaling fra første krone og de har ikke rene innskuddsordninger som hos oss. De har hybridordninger. Det er de som har det dårligst fra før som blir straffet, ofte unge folk i deltidsstillinger i min bransje, sier hun til HK-Nytt.
Pedersen er kritisk til at grunnbeløpet i det hele tatt brukes til å beregne pensjon.
– Hvert eneste år trekkes 1 G fra pensjonsgrunnlaget mitt. Og G-beløpet stiger jevn og trutt. I år med lav lønnsvekst spiser det en større og større del av fratrekket i lønn som gir pensjon. Det slår jo dessuten veldig ulikt ut for meg sammenlignet med en som tjener 700.000 kroner i året, påpeker hun.
HK krever lik pensjon for likt arbeid
Charlott Pedersen har full støtte fra fagforbundet sitt, Handel og Kontor. Nestleder Bjørn Mietinen mener alle må få rett til tjenestepensjonsopptjening av all lønn de tjener, om de har lav eller høy stillingsbrøk, om de er fast eller midlertidig ansatt, om de er unge eller eldre. Han er særlig bekymret for de ansatte i handels- og servicebransjen.
– Varehandelen er en kvinnedominert næring, med mye deltid og lav lønn. At hver tredje eller fjerde krone du tjener skal holdes utenom tjenestepensjonsopptjeninga er helt urimelig, og slår særlig dårlig ut for mange av våre medlemmer som tjener lite og har minimumsordning på 2 prosent innskuddspensjon og opptjening fra 1 G. På den andre siden har vi ansatte i mannsdominerte yrker med høy lønn som oftere får opptjening av hver krone de tjener. De sitter altså igjen med langt mer pensjon for sitt arbeid enn det våre medlemmer gjør, sier Mietinen.
Håper på flertall
HK-nestlederen håper at politikerne nå støtter opp om SV og Aps forslag til endring av lov om obligatorisk tjenestepensjon.
– Det vil rette opp i de store skjevhetene. Det handler om lik pensjon for likt arbeid. Vi mener det ikke er for mye forlangt, men rett og rimelig, understreker HK-nestlederen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
RIMELIG KRAV: Å innføre pensjon fra første krone vil rette opp i urimelige skjevheter. Alle skal sikres lik pensjon for likt arbeid, sier HK-nestleder Bjørn Mietinen.
Martin Guttormsen Slørdal
Frykter mange tapere
Charlott Pedersen håper også på et positivt vedtak i Stortinget når saken skal behandles, men hun tror det ikke før hun får se det.
– Jeg vil bli mer overrasket om forslaget blir vedtatt enn om det ikke blir vedtatt. Det skyldes at de som styrer landet med sin politikk ikke akkurat viser at de bryr seg om vanlige arbeidsfolk, sier hun.
Pedersen vil likevel komme med en oppfordring til stortingspolitikerne:
– Tenk langsiktig. Dette er ikke noe vi tror, vi vet at mange blir pensjonstapere om det ikke gjøres grep. Ved å innføre pensjon fra første krone kan politikerne rette opp litt av det de har rotet til tidligere. Det skylder de det norske folk. Hvis ikke skaper de større ulikheter i samfunnet og flere fattige, sier hun.
Ungdom taper mest
For Charlott Pedersen handler dette også om å sikre dagens unge. Hun viser til at dagens 20-åring vil bli den største pensjonstaperen i framtida.
– Det er selvfølgelig også på grunn av levealdersjusteringen i folketrygden. Selv om det ikke er temaet nå, så henger det sammen med tjenestepensjon. Det handler om hva man totalt skal leve av som pensjonist. Slik ordningen er i dag, med grenser for både inntekt, alder, stillingsbrøk og ansettelsestid, vil det gå mange år før unge får pensjonsgivende inntekt. Å gi pensjon fra første krone vil slå godt ut for alle, argumenterer hun.
Høyere gjeld
Charlott Pedersen ser også dette i sammenheng med at dagens unge vil ha en større gjeldsbelastning når de blir gamle.
– Vi som er unge nå har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Jeg er snart 30 år og har ennå ikke fått lån til bolig. Det kommer til å ta sine år. Dagens unge kommer til å ha boliggjeld også når vi blir pensjonister. Det hadde ikke vært så ille med avkorting i pensjonen om vi hadde vært gjeldfrie, men det vil mange av oss ikke være. Vi vil tvert om ha store lån som skal betjenes med pensjonsutbetalingene. Det sier seg selv at dette ikke går bra, sier Pedersen.
Hun forteller at de på jobben hennes har snakket om å kreve pensjon fra første krone i lokale forhandlinger, men at de har gitt opp tanken.
– Vi er realister. Vi ville aldri fått det igjennom. Det er spesielt vanskelig i små butikker og kjeder lik den jeg jobber i. Derfor må bestemmelser om pensjon komme fra sentralt hold, sier hun.
Uviss skjebne
Jonas Gahr Støre er en av dem som står bak forslaget om pensjon fra første krone. Han sier til FriFagbevegelse at altfor mange, med dagens tjenestepensjonsordning, kan risikere å gå gjennom hele arbeidslivet uten å ha rett til full opptjening.
– Dette er gjerne personer som er litt i utkanten av det etablerte arbeidslivet, som ikke har helt faste rammer, ofte kvinner og ofte yngre. Dette øker forskjellene, poengterer han.
Det er ifølge FriFagbevegelse klart at Høyre og Venstre ikke vil støtte forslaget om pensjon fra første krone. Heller ikke Fremskrittspartiet vil gjøre det, selv om partiet i prinsippet er enig. Senterpartiet har ikke bestemt seg.
Forslaget fra SV- og Ap-representantene som er gjenstand for høring fredag skal deretter til behandling i finanskomiteen på Stortinget. Fristen for å avgi en innstilling derfra er 23. oktober. Det er ikke fastsatt når saken skal behandles og stemmes over i Stortinget.
LES OGSÅ: LO-lederen: – Prinsippet i pensjonsreformen er at en skal få pensjon fra første krone
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Obligatorisk tjenestepensjon gjelder alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften er forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G.
• G står for folketrygdens grunnbeløp, som i 2018 er 96.883 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Obligatorisk tjenestepensjon gjelder alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften er forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G.
• G står for folketrygdens grunnbeløp, som i 2018 er 96.883 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB