EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

I morgen, fredag, er det høring i Stortinget om forslaget fra SV og Arbeiderpartiet som vil sikre alle arbeidstakere tjenestepensjon fra første tjente krone. I dag går rundt en million ansatte i privat sektor glipp av opptjening til tjenestepensjons for de første 96.883 kroner av årslønna.

Dette såkalte grunnbeløpet (1 G) holdes utenfor lønnsgrunnlaget som det betales inn pensjonssparing av. Dette rammer dem med lav lønn hardest. Se også faktaboks.

LES OGSÅ: Handel og Kontor kritisk til døgnåpen Rema-butikk

Taper 2.000 kroner

En av dem som taper mye på dette, er Charlott Pedersen, butikkmedarbeider ved Lampemagasinet i Oslo. På 29-åringens arbeidsplass har de en tjenestepensjonsordning etter lovens minimumskrav. Det vil si at arbeidsgiveren betaler inn 2 prosent av utover 1 G. For Charlott Pedersen, som har en årslønn på 396.000 kroner, betyr det at nesten en firedel av lønna trekkes fra pensjonsgrunnlaget. I hennes tilfelle settes det av 5.982 kroner i tjenestepensjon hvert år. Hadde hun fått pensjon av all lønn, ville beløpet vært 7.920 kroner i året. Charlott Pedersen synes pensjonstapet på 2.000 årlig er svært urettferdig.

Slår skjevt ut

– Selv for meg, som er heltidsansatt og lønnet etter høyeste minstelønnssats i tariffavtalen, så går såpass mye tapt hver år. Dette er mye penger. Jeg synes dessuten det er urettferdig. I bransjer hvor det er mye høyere lønnsnivå, er det også ofte bedre pensjonsvilkår. De har gjerne ordninger hvor det er innbetaling fra første krone og de har ikke rene innskuddsordninger som hos oss. De har hybridordninger. Det er de som har det dårligst fra før som blir straffet, ofte unge folk i deltidsstillinger i min bransje, sier hun til HK-Nytt.

Pedersen er kritisk til at grunnbeløpet i det hele tatt brukes til å beregne pensjon.

– Hvert eneste år trekkes 1 G fra pensjonsgrunnlaget mitt. Og G-beløpet stiger jevn og trutt. I år med lav lønnsvekst spiser det en større og større del av fratrekket i lønn som gir pensjon. Det slår jo dessuten veldig ulikt ut for meg sammenlignet med en som tjener 700.000 kroner i året, påpeker hun.

HK krever lik pensjon for likt arbeid

Charlott Pedersen har full støtte fra fagforbundet sitt, Handel og Kontor. Nestleder Bjørn Mietinen mener alle må få rett til tjenestepensjonsopptjening av all lønn de tjener, om de har lav eller høy stillingsbrøk, om de er fast eller midlertidig ansatt, om de er unge eller eldre. Han er særlig bekymret for de ansatte i handels- og servicebransjen.

– Varehandelen er en kvinnedominert næring, med mye deltid og lav lønn. At hver tredje eller fjerde krone du tjener skal holdes utenom tjenestepensjonsopptjeninga er helt urimelig, og slår særlig dårlig ut for mange av våre medlemmer som tjener lite og har minimumsordning på 2 prosent innskuddspensjon og opptjening fra 1 G. På den andre siden har vi ansatte i mannsdominerte yrker med høy lønn som oftere får opptjening av hver krone de tjener. De sitter altså igjen med langt mer pensjon for sitt arbeid enn det våre medlemmer gjør, sier Mietinen.

Håper på flertall

HK-nestlederen håper at politikerne nå støtter opp om SV og Aps forslag til endring av lov om obligatorisk tjenestepensjon.

– Det vil rette opp i de store skjevhetene. Det handler om lik pensjon for likt arbeid. Vi mener det ikke er for mye forlangt, men rett og rimelig, understreker HK-nestlederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RIMELIG KRAV: Å innføre pensjon fra første krone vil rette opp i urimelige skjevheter. Alle skal sikres lik pensjon for likt arbeid, sier HK-nestleder Bjørn Mietinen.

Martin Guttormsen Slørdal

Frykter mange tapere

Charlott Pedersen håper også på et positivt vedtak i Stortinget når saken skal behandles, men hun tror det ikke før hun får se det.

– Jeg vil bli mer overrasket om forslaget blir vedtatt enn om det ikke blir vedtatt. Det skyldes at de som styrer landet med sin politikk ikke akkurat viser at de bryr seg om vanlige arbeidsfolk, sier hun.

Pedersen vil likevel komme med en oppfordring til stortingspolitikerne:

– Tenk langsiktig. Dette er ikke noe vi tror, vi vet at mange blir pensjonstapere om det ikke gjøres grep. Ved å innføre pensjon fra første krone kan politikerne rette opp litt av det de har rotet til tidligere. Det skylder de det norske folk. Hvis ikke skaper de større ulikheter i samfunnet og flere fattige, sier hun.

Ungdom taper mest

For Charlott Pedersen handler dette også om å sikre dagens unge. Hun viser til at dagens 20-åring vil bli den største pensjonstaperen i framtida.

– Det er selvfølgelig også på grunn av levealdersjusteringen i folketrygden. Selv om det ikke er temaet nå, så henger det sammen med tjenestepensjon. Det handler om hva man totalt skal leve av som pensjonist. Slik ordningen er i dag, med grenser for både inntekt, alder, stillingsbrøk og ansettelsestid, vil det gå mange år før unge får pensjonsgivende inntekt. Å gi pensjon fra første krone vil slå godt ut for alle, argumenterer hun.

Høyere gjeld

Charlott Pedersen ser også dette i sammenheng med at dagens unge vil ha en større gjeldsbelastning når de blir gamle.

– Vi som er unge nå har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Jeg er snart 30 år og har ennå ikke fått lån til bolig. Det kommer til å ta sine år. Dagens unge kommer til å ha boliggjeld også når vi blir pensjonister. Det hadde ikke vært så ille med avkorting i pensjonen om vi hadde vært gjeldfrie, men det vil mange av oss ikke være. Vi vil tvert om ha store lån som skal betjenes med pensjonsutbetalingene. Det sier seg selv at dette ikke går bra, sier Pedersen.

Hun forteller at de på jobben hennes har snakket om å kreve pensjon fra første krone i lokale forhandlinger, men at de har gitt opp tanken.

– Vi er realister. Vi ville aldri fått det igjennom. Det er spesielt vanskelig i små butikker og kjeder lik den jeg jobber i. Derfor må bestemmelser om pensjon komme fra sentralt hold, sier hun.

Uviss skjebne

Jonas Gahr Støre er en av dem som står bak forslaget om pensjon fra første krone. Han sier til FriFagbevegelse at altfor mange, med dagens tjenestepensjonsordning, kan risikere å gå gjennom hele arbeidslivet uten å ha rett til full opptjening.

– Dette er gjerne personer som er litt i utkanten av det etablerte arbeidslivet, som ikke har helt faste rammer, ofte kvinner og ofte yngre. Dette øker forskjellene, poengterer han.

Det er ifølge FriFagbevegelse klart at Høyre og Venstre ikke vil støtte forslaget om pensjon fra første krone. Heller ikke Fremskrittspartiet vil gjøre det, selv om partiet i prinsippet er enig. Senterpartiet har ikke bestemt seg.

Forslaget fra SV- og Ap-representantene som er gjenstand for høring fredag skal deretter til behandling i finanskomiteen på Stortinget. Fristen for å avgi en innstilling derfra er 23. oktober. Det er ikke fastsatt når saken skal behandles og stemmes over i Stortinget.

LES OGSÅ: LO-lederen: – Prinsippet i pensjonsreformen er at en skal få pensjon fra første krone

EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

I morgen, fredag, er det høring i Stortinget om forslaget fra SV og Arbeiderpartiet som vil sikre alle arbeidstakere tjenestepensjon fra første tjente krone. I dag går rundt en million ansatte i privat sektor glipp av opptjening til tjenestepensjons for de første 96.883 kroner av årslønna.

Dette såkalte grunnbeløpet (1 G) holdes utenfor lønnsgrunnlaget som det betales inn pensjonssparing av. Dette rammer dem med lav lønn hardest. Se også faktaboks.

LES OGSÅ: Handel og Kontor kritisk til døgnåpen Rema-butikk

Taper 2.000 kroner

En av dem som taper mye på dette, er Charlott Pedersen, butikkmedarbeider ved Lampemagasinet i Oslo. På 29-åringens arbeidsplass har de en tjenestepensjonsordning etter lovens minimumskrav. Det vil si at arbeidsgiveren betaler inn 2 prosent av utover 1 G. For Charlott Pedersen, som har en årslønn på 396.000 kroner, betyr det at nesten en firedel av lønna trekkes fra pensjonsgrunnlaget. I hennes tilfelle settes det av 5.982 kroner i tjenestepensjon hvert år. Hadde hun fått pensjon av all lønn, ville beløpet vært 7.920 kroner i året. Charlott Pedersen synes pensjonstapet på 2.000 årlig er svært urettferdig.

Slår skjevt ut

– Selv for meg, som er heltidsansatt og lønnet etter høyeste minstelønnssats i tariffavtalen, så går såpass mye tapt hver år. Dette er mye penger. Jeg synes dessuten det er urettferdig. I bransjer hvor det er mye høyere lønnsnivå, er det også ofte bedre pensjonsvilkår. De har gjerne ordninger hvor det er innbetaling fra første krone og de har ikke rene innskuddsordninger som hos oss. De har hybridordninger. Det er de som har det dårligst fra før som blir straffet, ofte unge folk i deltidsstillinger i min bransje, sier hun til HK-Nytt.

Pedersen er kritisk til at grunnbeløpet i det hele tatt brukes til å beregne pensjon.

– Hvert eneste år trekkes 1 G fra pensjonsgrunnlaget mitt. Og G-beløpet stiger jevn og trutt. I år med lav lønnsvekst spiser det en større og større del av fratrekket i lønn som gir pensjon. Det slår jo dessuten veldig ulikt ut for meg sammenlignet med en som tjener 700.000 kroner i året, påpeker hun.

HK krever lik pensjon for likt arbeid

Charlott Pedersen har full støtte fra fagforbundet sitt, Handel og Kontor. Nestleder Bjørn Mietinen mener alle må få rett til tjenestepensjonsopptjening av all lønn de tjener, om de har lav eller høy stillingsbrøk, om de er fast eller midlertidig ansatt, om de er unge eller eldre. Han er særlig bekymret for de ansatte i handels- og servicebransjen.

– Varehandelen er en kvinnedominert næring, med mye deltid og lav lønn. At hver tredje eller fjerde krone du tjener skal holdes utenom tjenestepensjonsopptjeninga er helt urimelig, og slår særlig dårlig ut for mange av våre medlemmer som tjener lite og har minimumsordning på 2 prosent innskuddspensjon og opptjening fra 1 G. På den andre siden har vi ansatte i mannsdominerte yrker med høy lønn som oftere får opptjening av hver krone de tjener. De sitter altså igjen med langt mer pensjon for sitt arbeid enn det våre medlemmer gjør, sier Mietinen.

Håper på flertall

HK-nestlederen håper at politikerne nå støtter opp om SV og Aps forslag til endring av lov om obligatorisk tjenestepensjon.

– Det vil rette opp i de store skjevhetene. Det handler om lik pensjon for likt arbeid. Vi mener det ikke er for mye forlangt, men rett og rimelig, understreker HK-nestlederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RIMELIG KRAV: Å innføre pensjon fra første krone vil rette opp i urimelige skjevheter. Alle skal sikres lik pensjon for likt arbeid, sier HK-nestleder Bjørn Mietinen.

Martin Guttormsen Slørdal

Frykter mange tapere

Charlott Pedersen håper også på et positivt vedtak i Stortinget når saken skal behandles, men hun tror det ikke før hun får se det.

– Jeg vil bli mer overrasket om forslaget blir vedtatt enn om det ikke blir vedtatt. Det skyldes at de som styrer landet med sin politikk ikke akkurat viser at de bryr seg om vanlige arbeidsfolk, sier hun.

Pedersen vil likevel komme med en oppfordring til stortingspolitikerne:

– Tenk langsiktig. Dette er ikke noe vi tror, vi vet at mange blir pensjonstapere om det ikke gjøres grep. Ved å innføre pensjon fra første krone kan politikerne rette opp litt av det de har rotet til tidligere. Det skylder de det norske folk. Hvis ikke skaper de større ulikheter i samfunnet og flere fattige, sier hun.

Ungdom taper mest

For Charlott Pedersen handler dette også om å sikre dagens unge. Hun viser til at dagens 20-åring vil bli den største pensjonstaperen i framtida.

– Det er selvfølgelig også på grunn av levealdersjusteringen i folketrygden. Selv om det ikke er temaet nå, så henger det sammen med tjenestepensjon. Det handler om hva man totalt skal leve av som pensjonist. Slik ordningen er i dag, med grenser for både inntekt, alder, stillingsbrøk og ansettelsestid, vil det gå mange år før unge får pensjonsgivende inntekt. Å gi pensjon fra første krone vil slå godt ut for alle, argumenterer hun.

Høyere gjeld

Charlott Pedersen ser også dette i sammenheng med at dagens unge vil ha en større gjeldsbelastning når de blir gamle.

– Vi som er unge nå har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Jeg er snart 30 år og har ennå ikke fått lån til bolig. Det kommer til å ta sine år. Dagens unge kommer til å ha boliggjeld også når vi blir pensjonister. Det hadde ikke vært så ille med avkorting i pensjonen om vi hadde vært gjeldfrie, men det vil mange av oss ikke være. Vi vil tvert om ha store lån som skal betjenes med pensjonsutbetalingene. Det sier seg selv at dette ikke går bra, sier Pedersen.

Hun forteller at de på jobben hennes har snakket om å kreve pensjon fra første krone i lokale forhandlinger, men at de har gitt opp tanken.

– Vi er realister. Vi ville aldri fått det igjennom. Det er spesielt vanskelig i små butikker og kjeder lik den jeg jobber i. Derfor må bestemmelser om pensjon komme fra sentralt hold, sier hun.

Uviss skjebne

Jonas Gahr Støre er en av dem som står bak forslaget om pensjon fra første krone. Han sier til FriFagbevegelse at altfor mange, med dagens tjenestepensjonsordning, kan risikere å gå gjennom hele arbeidslivet uten å ha rett til full opptjening.

– Dette er gjerne personer som er litt i utkanten av det etablerte arbeidslivet, som ikke har helt faste rammer, ofte kvinner og ofte yngre. Dette øker forskjellene, poengterer han.

Det er ifølge FriFagbevegelse klart at Høyre og Venstre ikke vil støtte forslaget om pensjon fra første krone. Heller ikke Fremskrittspartiet vil gjøre det, selv om partiet i prinsippet er enig. Senterpartiet har ikke bestemt seg.

Forslaget fra SV- og Ap-representantene som er gjenstand for høring fredag skal deretter til behandling i finanskomiteen på Stortinget. Fristen for å avgi en innstilling derfra er 23. oktober. Det er ikke fastsatt når saken skal behandles og stemmes over i Stortinget.

LES OGSÅ: LO-lederen: – Prinsippet i pensjonsreformen er at en skal få pensjon fra første krone