Hanne Mauno/Dagsavisen

– Norge var i sjokk etter henrettelsene av Hansteen og Wikstrøm. Mange følte nok at det var da naziregimet viste sitt sanne ansikt, sier forfatter og journalist Ola Karlsen, som tenker på 10. september 1941. Den dagen ble fagforeningslederne Viggo Hansteen og Rolf Wikstrøm nådeløst henrettet på Årvoll i hovedstaden, etter en konflikt rundt den såkalte «melkestreiken».

Helt siden Norge ble okkupert 9. april 1940 hadde AFL (datidens navn på LO) forsøkt å tilpasse seg okkupasjonsregimet, uten å bli nazifisert. LO-lederen Konrad Nordahl hadde flyktet sammen med Nygaardsvold-regjeringen.

Saken fortsetter under bildet

Minnebautaen på Årvoll bekranses i 1955, på stedet der Viggo Hansteen og Rolf Wikstrøm ble skutt i 1941. Foto: NTB scanpix

NTB Scanpix

Satte inn NS-folk

Etter henrettelsene av Hansteen og Wikstrøm forsto alle at tilpasningslinja ikke gikk lenger. Nå satte NS-regimet inn egne folk i LO-ledelsen. En av dem var bakeren Leif Bjerke, som ble kommissarisk formann for Norsk forbund for nærings- og nytelsesmiddelindustri (NNN). Han var nazist og ble tidlig NS-medlem, men var også sosialist og for arbeiderrettigheter. Samtidig var han antikommunist og en angiver som skal ha forårsaket forfølgelse og brutalitet.

Maktmisbruk

Ola Karlsens nye bok «Nazieliten» handler om menn som Bjerke, de han kaller «de ukjente landssvikerne». Disse var ikke bare nazifiserte fagforeningsledere, men også byråkrater, ekspedisjonssjefer og næringslivstopper, mektige folk viktige posisjoner. De fikk samfunnshjulene til å gå rundt på i diktaturet, men sto også for overgrep, maktmisbruk og korrupsjon.

– Vi har lest om de store nazitoppene, NS-ministrene og torturistene. Denne boka handler også om nazieliten, men om de som lå hakket under toppene. Blant dem var også fagforeningsledere, sier Karlsen, som blant annet har gjennomgått over 200 personmapper på Riksarkivet. Disse hovedkildene til boka ble frigitt 1. januar 2015, og det er mye nytt stoff.

p

– De aller fleste har ganske fyldige mapper, som inneholder alt fra etterforskningsmateriale til mer personlige dokumenter, forteller Karlsen, som har tatt for seg mappene til Quislings herreklubb Normannaklubben, med 211 medlemmer. Dette var et fellesskap på tvers av de formelle maktstrukturene i NS, og her kunne samfunnstopper, som Bjerke fra NNN, bli med etter invitasjon. De holdt til i Frimurerlosjens lokaler. Frimurerlosjen var blitt forbudt, sammen med alle politiske partier.

LO var viktig

Men LO ville ikke okkupasjonsmakten forby. De 300.000 medlemmene var altfor viktige.

– LO ble sett på som nøkkelen. Nazistaten ville ha kontroll over arbeiderne, for å holde produksjonen i gang, bygge nasjonen, og for bruke medlemsbladet til propaganda, sier Karlsen.

– Samtidig skjønte motstandsbevegelsen at de også kunne bruke LO-apparatet. Det foregikk illegalt arbeid innenfor organisasjonen, og man forsøkte å holde de nazistiske fagforeningslederne utenfor, sier Karlsen.

Forfatter Ola Karlsen foran LOs hovedkvarter på Youngstorget.

Mimsy Møller