JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
MOTSTAND: Danielt Levent (t.v.) og Eirik Lyng Hansen, begge ti år, jobber med å få liv i en pc-vifte de har koblet til datamaskinen og et 9V batteri. Det er noe som ikke stemmer.

MOTSTAND: Danielt Levent (t.v.) og Eirik Lyng Hansen, begge ti år, jobber med å få liv i en pc-vifte de har koblet til datamaskinen og et 9V batteri. Det er noe som ikke stemmer.

LO-Media

Disse 80 barna har allerede skaffet seg en fordel på fremtidens arbeidsmarked

Annenhver tirsdag strømmer 70 til 80 barn og unge til Vitenfabrikken i Sandnes for å lære seg koding. Det gjør de lurt i. Det er slike ingeniører Statoil, Multiconsult, Kongsberg Gruppen og Sintef ønsker seg i fremtiden.



25.07.2017
12:19
25.07.2017 12:19

- Vi prøver å styre motoren med Arduino, men det er noe feil. Jeg tror det har med motstanden i transistordioden å gjøre, sier Daniel Levent.

Sammen med Eirik Lyng Hansen sjekker han fort at batteriet er koblet til og at ledningene sitter slik de skal. Det gjør de. Heldigvis er pappa Per Inge Hansen raskt på pletten med ny transistor. Like etter at den gamle er skiftet ut, begynner motoren i pc-viften på bordet foran dem å lage godlyder.

- Se der. Nå begynner den å snurre. Da ser det ut til at transistoren fungerer. Det er vi som styrer delayen via datamaskinen. Der kan vi starte og stoppe den, Eirik Lyng Hansen og peker på dataskjermen.

Tiåringene er ikke alene på Vitenfabrikken i Sandnes denne tirsdagskvelden i mai. I snitt samler kodeklubben mellom 70 og 80 barn og unge annenhver tirsdag, og nå vrimler det med unge programmerere på tre forskjellige kurs rundt omkring i bygget.

I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst

LYS IDÉ: Arne Høyland Ollestad (11 år) i dyp konsentrasjon. Ved hjelp av Arduino skal det lille brettet med alle ledningene han har foran seg lyse opp som et juletre. Nyutdannet elektroingeniør og kodeinstruktør Asbjørn Rørvik hjelper til.

LYS IDÉ: Arne Høyland Ollestad (11 år) i dyp konsentrasjon. Ved hjelp av Arduino skal det lille brettet med alle ledningene han har foran seg lyse opp som et juletre. Nyutdannet elektroingeniør og kodeinstruktør Asbjørn Rørvik hjelper til.

LO-Media

Glemmer kaffen. På Scratch jobber de ferskeste med å bygge koder av klosser av på dataskjermen, etter et slags virtuelt Lego-prinsipp. På Arduino-kurset kombineres programmering på data med elektriske kretser og det å få ting til å skje i den fysiske verden. De mest erfarne skriver kode med programmeringsspråket Python, brukt av blant andre Google og NASA.

- Det er veldig populært og deltakerne er veldig engasjerte, sier instruktør Asbjørn Rørvik. Han er selv nyutdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger og med på å arrangere Lær Kidsa Koding-kurs for tredje gang.

- Jeg har inntrykk av at noen foreldre sender ungene for å kunne gå på dette selv. Vi setter frem kaffe hver gang, men det er mange som glemmer å drikke den, for å si det sånn, sier Vitenfabrikken-administrator Sigrid Hammer Jansen og ler høyt.

Burde det finnes en sykmelding for sorg?

Alle får plass. Målet er at barn og voksne selv skal jobbe seg gjennom nettbaserte kurs. Står de fast, får de hjelp. De halvårlige kursene har vist seg å være svært populære. Pågangen så langt har vært langt større enn det Vitenfabrikken hadde sett for seg. Likevel er det ingen som får nei.

Rørvik tror barna og ungdommene som går gjennom kodekursene har en stor fordel i fremtiden. Selv lærte han ikke å programmere før han begynte på universitetet. Det har også blitt mye lettere å kode enn det var tidligere, mener han.

- Alle språk utvikler seg, og de blir mer og mer brukervennlige og strukturerte. Det kan være litt vanskelig i starten, og det er noen fallgruver. Da er det en stor fordel å starte her hvor man kan få hjelp, sier han.

Verdi uansett jobb. - Å kunne programmering har en verdi uansett hva du jobber med. Jeg mener det er helt grunnleggende ferdigheter man trenger både som utviklere, designere, prosjektledere og bestillere. Kodekursene handler om å løse oppgaver og problemer gjennom å bryte dem ned. Man lærer også å evaluere eget arbeid fordi man får respons på det man gjør umiddelbart, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge.

Sammen med Simen Sommerfeldt startet Waterhouse det som har blitt en kodebevegelse i mars 2013. I dag har Lær Kidsa Koding 120 kodeklubber landet over, og stadig nye legges til. Hvor mange som går eller har gått på kurs har de ikke oversikt over, men det er mange tusen, sier han.

Alt er basert på frivillighet og det er stort rom for å tilpasse aktivitetsnivået til lokale forhold, både når det gjelder hyppighet og omfang. Det tror Waterhouse er en av suksessfaktorene. De som starter opp klubber får tilgang på alt de trenger.

Lær Kidsa Koding engasjerer seg i koding i skolen også. I 2013 var 10.000 norske elever med på Kodetimen, et konsept for å introdusere programmering i løpet av én skoletime. Siden har det eksplodert. I desember 2016 var deltakertallet et sted mellom 110.000 og 120.000 elever. Fordi digitaliseringen gjennomsyrer stadig mer av samfunnet, ønsker Waterhouse at programmering skal inn i alle utdanningsløp.

- Ikke fordi alle skal bli programmerere, men fordi alle trenger en grunnleggende forståelse for hvordan ting fungerer, sier han.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

VIL BLI DATAINGENIØR: Sølve Bolme Moen (11 år) har lyst til å bli dataingeniør når han blir stor og koser seg med kodeoppgavene. Far Stian Moen er opptatt av at barn kan mer enn å trykke på iPad-en.

VIL BLI DATAINGENIØR: Sølve Bolme Moen (11 år) har lyst til å bli dataingeniør når han blir stor og koser seg med kodeoppgavene. Far Stian Moen er opptatt av at barn kan mer enn å trykke på iPad-en.

LO-Media

Viktig å lære datastuff. På enden av et bord i andre etasje i Vitenfabrikken jobber Sølve Bolme Moen med å programmere et trafikklys. Han har gått på Scratch-kurs tidligere og er nå midtveis i Arduino-programmet. Målet til elleveåringen er å bli dataingeniør.

- Da er det viktig å lære litt datastuff, sier han.

Far Stian Moen, selv ingeniør i Aker Solutions, er enig.

- Jeg er opptatt av at unger skal kunne mer enn å trykke på iPad-en. De må kjenne til det grunnleggende. Det ser ikke ut til å bli mindre av dette i fremtiden, sier Moen.

Det er Per Inge Hansen, ingeniør i oljeindustrien, enig i.

- Jeg syns dette er spennende. Guttene er veldig opptatt av pc-spill, men det er nyttig for dem å se at datamaskinen kan brukes på andre måter også.

Slik kompetanse er det bruk for. Han opplever at oljebransjen ligger langt bak når det kommer til digitalisering og automatisering, og mener det er mye å hente både når det gjelder effektivitet og kostnader.

- Bare se på bankbransjen, hvor langt de har kommet, sier han.

Burde lært dette på skolen. Ni år gamle Maria Giske Ueland er godt i gang med sitt andre kodekurs. Så langt har hun laget flere spill. Det er veldig kjekt, forteller hun. Men akkurat i dag har datamaskinen slått seg vrang. Mor Tone Seglem Giske, prosessingeniør til daglig, roser opplegget. Hun har lært en ting og to selv også.- Jeg syns egentlig at ungene burde lært seg dette på skolen, sier hun. 

• Følg oss på Facebook

NOE FOR SKOLEN: Maria Giske Ueland (9 år) begynte på kodekurs i fjor, og har allerede laget flere spill. Det syns hun er veldig kjekt. Mor Tone Seglem Giske hadde ingen erfaring med koding fra før. Hun syns det barna lærer burde vært på læreplanen i skolen.

NOE FOR SKOLEN: Maria Giske Ueland (9 år) begynte på kodekurs i fjor, og har allerede laget flere spill. Det syns hun er veldig kjekt. Mor Tone Seglem Giske hadde ingen erfaring med koding fra før. Hun syns det barna lærer burde vært på læreplanen i skolen.

LO-Media

OPPGAVER: Programvaren ligger klar. Det samme gjør oppgavene. Til nå er det startet opp 120 kodeklubber landet over, og stadig nye legges til. Alt er basert på frivillighet.

OPPGAVER: Programvaren ligger klar. Det samme gjør oppgavene. Til nå er det startet opp 120 kodeklubber landet over, og stadig nye legges til. Alt er basert på frivillighet.

LO-Media

GØY: Lamisa Rabbani (10 år) skriver inn kode i det som skal bli et gjettespill. I tillegg til å gå på kodeklubb i Vitenfabrikken i Sandnes er hun med på to kurs i Stavanger. Far Golam Rabbani, selv geolog, sier at Lamisa er flink i matte og at han oppmuntrer henne til å utforske og utvikle talentet sitt.

GØY: Lamisa Rabbani (10 år) skriver inn kode i det som skal bli et gjettespill. I tillegg til å gå på kodeklubb i Vitenfabrikken i Sandnes er hun med på to kurs i Stavanger. Far Golam Rabbani, selv geolog, sier at Lamisa er flink i matte og at han oppmuntrer henne til å utforske og utvikle talentet sitt.

LO-Media

Livslang læring og digitalisering

Statoil kommer til å være et annet selskap i 2030 enn det er i dag. For ingeniørene betyr endringene mer samarbeid på tvers av fagdisipliner og fullt trykk på digitalisering og big data.

LIVSLANG LÆRING: Andreas Holst, direktør for læring og utvikling i Statoil, har liten tro på at fremtidens ingeniører blir i én stilling i 30 år. Han har mer tro på en karrierevei som innebærer mer omstilling og hopp sidelengs i organisasjonen eller til andre fagfelt.

LIVSLANG LÆRING: Andreas Holst, direktør for læring og utvikling i Statoil, har liten tro på at fremtidens ingeniører blir i én stilling i 30 år. Han har mer tro på en karrierevei som innebærer mer omstilling og hopp sidelengs i organisasjonen eller til andre fagfelt.

LO-Media

– Problemstillingene kommer til å være mer komplekse enn de vi har funnet løsninger på før, og mange vil kreve mer tverrdisiplinært samarbeid. Vi har stor tro på flerfaglighet. Derfor må ingeniørene evne å jobbe i team, sier Andreas Holst.

Som direktør for læring og utvikling har Holst ansvaret for å planlegge hvilken kompetanse Statoil trenger for å løse fremtidens utfordringer og sørge for at de ansatte får det påfyllet de trenger. Ingeniører kommer fortsatt til å spille en nøkkelrolle i selskapet. Og til tross for nedbemanning og turbulente tider de tre siste årene, har Statoil et langsiktig perspektiv, bedyrer han.

- Vi kommer fortsatt til å trenge boreingeniører, petroleumsingeniører, driftsingeniører, vedlikeholdsingeniører, geologer. Vi trenger sterk kompetanse på det som er våre kjerneområder i lang tid fremover, sier han.

Oppgavene endrer seg. Samtidig har verden endret seg. Da Statfjord ble bygget ut for 40 år siden, var løsningen nær 300 meter høye betongkonstruksjoner med stål på toppen. I dag er løsningene flyterigger og havbunnsrammer. Ingeniørenes oppgaver endrer seg med andre ord i takt med ny teknologi og nye måter å gjøre ting på. Fremtidens utbygginger vil kanskje se helt annerledes ut.

Holst ser to tydelige utviklingstrekk i tiden som kommer. Den kanskje viktigste er digitalisering. Så langt er man bare i startgropen når det gjelder å utnytte big data og mulighetene som automatisering og roboter vil gi i fremtiden. Ingeniører som behersker digitale verktøy bedre enn det man gjør i dag vil derfor ha gode muligheter. Utviklingstrekk nummer to er at ingeniører i enda større grad må jobbe med livslang læring. Det innebærer at omstilling og hopp sidelengs i organisasjonen eller til andre fagfelt blir en naturlig del av karrieren.

- Jeg har ikke tro på at noen blir ansatt i en stilling de kommer til å ha i 30 år lenger, sier Holst.

1000 fikk ny jobb internt. Statoil satser store summer på å heve kompetansen til sine ansatte gjennom det de kaller Statoil University. Noen av deltakerne deltar for å få sertifisering og trening, mens andre fokuserer mer på teknologiutvikling og innovasjon. Nå opprettes det også et eget digitalt akademi.

- Den interne mobiliteten er stor i Statoil. I fjor fikk 1.000 ansatte ny jobb på det interne arbeidsmarkedet, sier Holst.

Øker inntaket av nyutdannede. I tillegg til olje og gass, kommer ny energi til å spille en stadig større rolle i miksen i selskapet fremover. Og tidshorisonten er lang. Holst ser minst 50 år fremover i tid. Derfor satser selskapet fortsatt på de unge, fremholder han. I 2016 tok Statoil inn 45 nyutdannede. I sommer øker dette til 65, og ambisjonene for neste år er 90 eller 100.

- Skal vi være til stede, må vi sendte et signal til de unge om at vi satser på dem og at vi trenger fornying. Det mener jeg vi har et bra trøkk på nå, sier Holst.

- Statoil har sendt mange på dør de siste årene. Dette viser igjen i søkertallene til petroleumsfag på høgskoler og universiteter. Sender dere virkelig et signal om at dette er en bransje å satse på?

- Vi jobber aktivt med å få ut budskapet om at vi satser på de unge, og at de som satser på ingeniørfag gjør et smart trekk. Dagens snittalder har også blitt brukbart høy, så vi vil trenge nye krefter i fremtiden. Det er også en omforent forståelse internt om at vi må satse på ungdom og langsiktighet, sier Holst.

Digitalisering og spisskompetanse

Krav til digitale kompetanse kommer til å gjennomsyre mer og mer av det fremtidens ingeniører vil jobbe. Samtidig trengs spisskompetanse innen flere av grunnfagene, mener Kongsberg Gruppen.

TRENGER BALANSE: Johannes Namstad Dobson i Kongsberg Gruppen tror det vil være stort behov for ingeniører med bachelorgrad også i fremtiden. ? Det er ikke slik at alle jobbene i fremtiden kommer til å kreve fem eller åtte år lange utdanningsløp ved utdanningsinstitusjonene før man begynner å jobbe, sier han.

TRENGER BALANSE: Johannes Namstad Dobson i Kongsberg Gruppen tror det vil være stort behov for ingeniører med bachelorgrad også i fremtiden. ? Det er ikke slik at alle jobbene i fremtiden kommer til å kreve fem eller åtte år lange utdanningsløp ved utdanningsinstitusjonene før man begynner å jobbe, sier han.

LO-Media

– Vi har alltid vært opptatt av digitalisering, så det blir fort litt upresist å si at vi først nå skal bli digitale. Men de siste fem til ti årene har vi sett en rivende utvikling – først i forbrukersegmentet og nå i industrien. Store nasjoner som Tyskland og USA går først med sine satsninger på Industri 4.0 og GE Digital, men vi følger etter. I tiden som kommer vil det skje mye, sier kommunikasjonssjef Johannes Namstad Dobson (bildet) i Kongsberg Gruppen.

En av de store trendene er mer automatisering og robotisering. Det betyr at kostnadsnivået i høykostland som Norge ikke får like mye å si for totalkostnaden som det gjør i arbeidstimeintensiv produksjon.

For å lykkes i dette konkurransebildet, må ingeniører ha en solid teknologisk forståelse og spisskompetanse. I tillegg trengs forståelse for avanserte dataanalyse. Dobson mener norske utdanningsinstitusjoner er på ballen. Samtidig går utviklingen såpass fort at det er vanskelig å ligge i forkant. Derfor involverer Kongsberg Gruppen seg også tett med utdanningsinstitusjonene. For eksempel sponser konsernet et professorat for «big data analytics» på NTNU.

Kongsberg Gruppen er store innen en rekke segmenter, både under, i og over havet - i tillegg til forsvarsindustrien. Slik vil det bli også i fremtiden. Dobson peker likevel på maritim virksomhet som det området Norge totalt sett har størst fortrinn på, både innen olje og gass, fiskeriteknologi, forskning, satellitteknologi og skipsfart.

Kravet til spisskompetanse betyr imidlertid ikke at man i fremtiden må ha master- eller doktorgrad for å få jobb.

- Nei, vi trenger en balanse. Det er mange ulike bachelorretninger som er viktige i produksjon og teknologiutvikling. Dessuten er det også en trend at man videreutvikler seg gjennom jobben man gjør og får videreutdanningsløp tilpasset de områdene man jobber i. Det samme gjelder flere typer fagarbeidere. Det er ikke slik at alle jobbene i fremtiden kommer til å kreve fem eller åtte år lange utdanningsløp ved utdanningsinstitusjonene før man begynner å jobbe, sier Dobson.

– Hva mer kan du?

I fremtiden holder det ikke å mestre bare én ting. Spørsmålet de som ansetter kommer til å stille seg blir: «Hvor mye mer kan du bidra med?» sier Chittiappa Muthanna ved Ocean Hydrodynamikk.

Han merker godt at det har gått fra arbeidstakers til arbeidsgivers marked. Nylig lyste forskningslederen innen målesystemer og instrumentering ved Ocean Hydrodynamikk ut én stilling. Over hundre personer søkte. Ti av dem kunne gått rett inn i jobben.

Da nytter det ikke å ha spisskompetanse på bare ett område. Det har ikke bedriftene råd til lenger. Man må være åpen for å lære noe nytt, være fleksibel og flerfaglig. Det er dette som gjør en virkelig attraktiv for arbeidsgivere og kollegaer, mener Muthanna.

- Kanskje er det en hobby du har, en interesse som gjør deg nysgjerrig på andre områder enn ekspertiseom­rådet?

Reis ut. Selv utdannet Muthanna seg som romfartsingeniør ved Virginia Tech i USA, hvor han også tok en doktorgrad. Etterpå jobbet han som post doc ved Delft University of Technology i Nederland, før han flyttet til Norge og fikk jobb på NTNU og Sintef i 2005.

Han tror flere kunne hatt utbytte av å vurdere et opphold i utlandet for å få ny erfaring og kunnskap. Det viktigste er hele tiden å være åpen for å lære noe nytt.

- Folk trenger ikke være en «know it all». Vær heller en «learn it all». Det er et godt utgangspunkt, sier Muthanna.

Gjennom sin stilling har han mye kontakt med ingeniørstudenter på NTNU. Han er veldig imponert over hvor mye de kan.

- Jeg trodde jeg kunne mye da jeg var student, men det disse kan er enda mer imponerende. De mestrer så mye, alt fra programmering til fysikk. Mange av dem har også praktisk erfaring, sier laboratoriesjefen.

Karrierekontor. Én ting han savner i Norge, er mer fokus på karrierekontorer for studenter og nyutdannede. Dette er et satsningsområde i USA. Nå blir det litt mer opp til hver enkelt å vurdere hvilket marked de skal satse på. Men at det er store muligheter for fremtidens ingeniører innen både olje og gass, maritim virksomhet, oppdrett og fornybar energi, er han ikke i tvil om.

- Det gjelder bare å jobbe hardt. Man kan ikke være «satisfied», sier han. 

LO-Media

Multiconsult:

– Digitalisering blir en viktig driver

Men digitalisering handler ikke så mye om evnen til å bruke digitale verktøy, sier Martin
Halvorsen i Multiconsult.

Det viktigste for morgendagens ingeniører i Multiconsult vil fortsatt være en solid ingeniørfaglig kompetanse og å levere gode resultater - i tillegg til kunnskap og kompetanse om samarbeid på tvers av fag, geografi og kulturer. Kreativitet, nysgjerrighet og evnen til å kommunisere blir også sentralt, i kombinasjon med økte kommersielle ferdigheter.

Digitalisering vil være en viktig driver, mener seniorrådgiver HR i Multiconsult, Martin Halvorsen. Han erkjenner at det er vanskelig å sette fingeren på hva dette vil si – sånn helt konkret. Om ti års tid tror han mange vil humre over dagens beskrivelser.

Nye og effektive måter. - Det handler ikke så mye om evnen til å benytte digitale verktøy, men evnen til å se hvordan prosess, verktøy og mennesker kan samhandle på nye og mer effektive måter, sier han.

Multiconsult deler virksomheten inn i sju forretningsområder som driver med alt fra industri, olje og gass til bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann og miljø og by og samfunn. Hvor hovedvekten av virksomheten vil ligge i fremtiden, tør ikke Halvorsen spå.

Blir kjernekompetanse. Han tror imidlertid at digitaliseringen vil være en fellesnevner, og dermed en faktor som tvinger frem mer tverrfaglighet. Kunnskap om hvordan man best mulig kan utnytte de mulighetene digitaliseringen gir vil bli en del av ingeniørenes kjernekompetanse.

- Befolkningsvekst, ny teknologi og klimahensyn stiller også helt nye krav til for eksempel fremtidig byutvikling og urbanisme. Vi ser derfor også at fremtidens ingeniører ønsker å være en sterk drivkraft for å muliggjøre en mer helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling, sier Halvorsen.

LO-Media

25.07.2017
12:19
25.07.2017 12:19



Mest lest

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

Ole Palmstrøm

Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

Jan Erik Østlie

Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

Ole Palmstrøm

Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom

Debatt

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Erlend Angelo

«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

Espen Sand

Zara tilbyr kontrakter på seks timer i uka: – Bare tull, sier tidligere butikksjef

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Jan-Erik Østlie

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn A. Grimstad

Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Privat

Lærerstreiken trappes opp fra neste uke

STOR UTFORDRING: Regiondirektør Eirik Bergstedt påpeker at innsatte må få psykisk helsehjelp i det omfanget de trenger, og ansatte må sikres en trygg arbeidshverdag.

STOR UTFORDRING: Regiondirektør Eirik Bergstedt påpeker at innsatte må få psykisk helsehjelp i det omfanget de trenger, og ansatte må sikres en trygg arbeidshverdag.

Eirik Dahl Viggen

Sterke reaksjoner etter innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

Nina Hanssen

Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik

SAS

SAS

Tormod Ytrehus

Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen

Lufthansa

Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året

Debatt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Sissel M. Rasmussen

«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Martin Guttormsen Slørdal

Gerd-Liv Valla kritiserer regjeringen: – Strøm er ikke en vare. Det har den dessverre blitt

Regjeringen har presentert en «kraftfull satsning på havvind» for å øke kraftproduksjonen i Norge. Fra venstre: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). 

Regjeringen har presentert en «kraftfull satsning på havvind» for å øke kraftproduksjonen i Norge. Fra venstre: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). 

Lise Åserud / NTB

Professor om strømstøtte til bedrifter: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet

Kommentar

Håvard Sæbø

«Velgere har grunn til å være skuffet. Strømsjokket har ført til politisk kortslutning»

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

Ingerid Jordal

Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp


Flere saker